Firi kryptovaluta og graf. Illustrasjon av Øyvind Fjørtoft

Hva er kryptovaluta?

Du har nok hørt om Bitcoin og Ethereum fra før av, men hvis man skal gå litt dypere; Hva er kryptovaluta egentlig, og har kryptovaluta egentlig noen verdi?

Kryptovaluta kan beskrives som digital valuta bygget på blokkjedeteknologi.

Hvorfor heter det "krypto"-valuta?

Ordet “krypto” kommer av at man bruker kryptering for å beskytte informasjon og sikre nettverket. Krypto betyr “skjult” eller “hemmelig” på gammelgresk, og kryptografi er vitenskapen om prinsipper og teknikker for å skjule informasjon i ulike kommunikasjonssituasjoner.

Kryptering er i grunn en gammel metode som handler om å endre informasjon med en hemmelig krypteringsnøkkel slik at den kun kan leses av de som sitter på nøkkelen. Du har kanskje sett spion-filmer (som for eksempel “The imitation game” fra 2014) hvor man prøver å de-kode hemmelige beskjeder? Kryptering brukes i mange forskjellige sammenhenger for å beskytte informasjon på internett - slik at bl.a ditt personvern og sikkerhet blir ivaretatt.

Tar man det tilbake til krypto så kan for eksempel bare du, som sitter på nøkkelen til din Bitcoin lommebok, få tilgang til innholdet i denne.

Eiendelen, som alltid er virtuell, er altså sikret med teknikkene som kalles kryptografi. Kryptovalutaer kjører så på desentraliserte nettverk basert på det som kalles blokkjedeteknologi. En blokkjede er en slags digital “regnskapsbok” som samler all informasjon om transaksjonene å nettverket. Her kan man registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. En blokkjede samler og lagrer data i blokker som linkes til hverandre.  Med jevne mellomrom tar man en samling av disse transaksjonene og “godkjenner” at informasjonen i disse er riktig, før  man kan gå videre. Det er for at informasjonen som ligger der ikke skal kunne bli manipulert. En slik samling transaksjoner er regnet som en “blokk”, og hver nye blokk er lenket til den forrige blokken. Man er enige om at alle godkjente blokker inneholder sikker informasjon.

Dette betyr, enkelt forklart, at en kan overføre penger, altså kryptovaluta, til en mottaker elektronisk, uten å gå gjennom en pålitelig tredjepart, som for eksempel en bank.

Vi snakker om desentralisering, og dette er en av de viktigste kjennetegnene til kryptovaluta - at de som oftest ikke er styrt av en sentral autoritet. Dette er en sterk kontrast til tradisjonell valuta, eller fiat som det også kalles, og gjør at kryptovaluta teoretisk sett er immun mot manipulasjon fra for eksempel myndighetene.

Grunnen til at man kan si at en kryptovaluta, som Bitcoin, er desentralisert er at jobben med å lagre, håndtere og sikre informasjonen på nettverket er spredt på deltakere over hele verden. Da kan man ikke påvirke nettverket ved å angripe én av aktørene, men man må i teorien kontrollere brorparten av deltakerne, helt samtidig, for å kunne styre dette.

Kryptovalutaene har så laget økonomiske modeller som gjør det ulønnsomt å forsøke dette. For eksempel ved at man må kontrollere en helt enorm mengde datakraft for å maniupulere Bitcoin nettverket, og dette vil koste mer enn man kan tjene på å gjennomføre et angrep.

Hvis du vil lære mer om hvordan man kan handle krypto, kan du lese denne artikkelen om hvordan man kjøper kryptovaluta her.

Hvorfor kan en kryptovaluta ha verdi?

Det finnes en haug av myter og misforståelser om kryptovaluta, og én er at bitcoin ikke er en ordentlig valuta med verdi. Kryptovaluta er jo som sagt en virtuell valuta som kan veksles elektronisk, men for at en valuta skal være suksessfull og ha noe verdi, så bør den ha noen spesifikke egenskaper:

  • Det må finnes en grense på hvor mye som finnes av denne valutaen. For mye penger i sirkulasjon kan føre til inflasjon og økonomisk kollaps. Da bitcoin ble lansert i 2009 så bestemte utviklerne seg for at det ikke skulle være mulig å utvinne mer enn 21 millioner bitcoin.
  • Det må gå an å dele valutaen i mindre deler. Dette kan sammenlignes med for eksempel cent eller øre. En skal kunne veksle deler av valutaen inn i større eller mindre enheter, og en skal kunne kjøpe alle mulige varer med valutaen. På samme måte som at det er 100 øre i en norsk krone, så er det 100 000 000 satoshi i en bitcoin.
  • Folk skal kunne benytte valutaen, for eksempel ved handel. Bitcoin er desentralisert, noe som betyr at folk kan bruke penger uten å trenge en pålitelig tredjepart, som for eksempel en bank, som mellommann og at den kan brukes av alle som har en bitcoin-lommebok.
  • Det skal være enkelt å overføre valuta fra én person til en annen. Bitcoin kan enkelt overføres mellom folk på minutter. Dette gjøres for eksempel direkte mellom lommebøker eller hos børser som Firi (tidligere MiraiEx).
  • Valutaen skal være holdbar og tåle en støyt. Bitcoin kan ikke bli ødelagt på samme måte som for eksempel en hundrelapp kan bli, siden det ikke er en fysisk enhet. Likevel, det er mulig å miste bitcoin hvis man ikke har kontroll på sine passord og nøkler.
  • Den påvirkes ikke av tidens tann og kan overleve store samfunnsomveltninger, slik som gull. Dermet er Bitcoin egnet til å lagre verdi over tid. Nasjonale valutaer er for eksempel tett knyttet til et spesielt regime, eller en spesifikk nasjonalstat. Historien har vist utallige ganger at slike valutaer kan miste sin verdi etter at det gjøres politiske endringer. Hvor mye tror du for eksempel sovjetiske rubler er verdt i dag? Eller hva med spanske pesetas? For ikke å snakke om russiske rubler etter invasjonen av Ukraina i 2022. I skrivende stund har den russiske rublen tapt over 70% av sin verdi!
  • Det skal være vanskelig å forfalske valutaen. Bitcoin er praktisk umulig å forfalske grunnet bruk av avansert kryptografi og blokkjedeteknologi.

Fiat penger har en inflasjon som spiser litt av verdien hvert år. Derimot har Bitcoin en svært lav inflasjon som avtar over tid og vil stoppe helt den dagen man har laget 21 000 000 Bitcoin.  Bitcoin oppfyller alle kravene over, og kan dermed fungere som penger, men ikke minst fungerer Bitcoin for å lagre verdi over tid.

Det er likevel verdt å merke seg at andre kryptovalutaer kan både ha lignende egenskaper, eller forskjellige egenskap slik som f.eks inflasjon. Noen kan til og med ha en deflatorisk egenskap. Nemlig at det blir færre av dem over tid. Man bør ha i bakhodet at ikke alle kryptovalutaer fungerer helt likt som Bitcoin, og at det ikke er alle som har en iboende verdi annet enn at folk spekulerer i dem. Ved å lære deg mer om krypto og blockchain vil du lettere kunne vurdere den enkelte kryptovalutaen. Her på Firi er vi heldigvis nøye med hvilke valutaer vi tilbyr, og lister kun valutaer fra seriøse prosjekter.

Verdens første kryptovaluta - Bitcoin

For å forstå hva kryptovaluta er nærmere, så anbefaler vi å starte å lese om hva bitcoin er. Det har vært andre forsøk på digitale valutaer, men Bitcoin var verdens første kryptovaluta basert på blokkjedeteknologi. Kort fortalt er bitcoin en digital valuta en kan oppbevare og overføre direkte til hvem som helst, hvor som helst i verden, uten å gå via tredjeparter. Dette høres nesten helt likt ut som definisjonen av kryptovaluta, og det er jo fordi Bitcoin har satt standarden for denne typen digital eiendel.

Både nettverket Bitcoin og kryptovalutaen bitcoin var revolusjonerende da prosjektet først ble beskrevet av grunnleggeren(e) Satoshi Nakamoto i et såkalt white paper i 2008, og lansert like etter. I dag har Bitcoin vokst til å bli et verdensomspennende finansielt nettverk for verdioppbevaring og betaling, men fortsatt vet vi ikke hvem Satoshi Nakamoto er.

Sjekk gjerne ut artikkelen vår om utviklingen til Bitcoin her. Visste du for eksempel at den første gangen bitcoin offisielt ble brukt som betalingsmiddel var da en mann fra Florida kjøpte to pizzaer for 10 000 bitcoin i 2010? I dagens verdi (Januar 2022) tilsvarer dette over 3,7 milliarder kroner! Dagen dette skjedde har siden blitt kjent som “Bitcoin Pizza Day” og et “meme” som markeres årlig av mange i krypto communitiet.

Andre kryptovalutaer

Et annet begrep som ofte brukes om kryptovaluta er “programmable money”, altså “programmerbare penger”, fordi man kan programmere kryptovaluta til å gjøre en rekke ting. Det finnes i dag utallige kryptovalutaer, og alle som ikke er bitcoin kalles for altcoins. Disse kan ha ulike egenskaper og kjennetegn, og brukes til vidt forskjellige ting. Disse kan for eksempel være blockchain baserte varianter av ting man finner i tradisjonell finans. De kan være digital kunst (som i NFTs). De kan være “oljen” som driver digitale nettverk.

Ethereum er for eksempel et desentralisert nettverk som man kan bygge andre ting på. Du kan bygge apper ved bruk av såkalte “smart kontrakter” som i grunn er dataprogrammer som lever på blokkjeden. Disse desentraliserte appene (dapps) vil kunne utføre funksjoner fra tradisjonelle bransjer som lån, forsikring, bank, gaming, sikker lagring av data, digital identitet, streaming og mye mer. Det som er felles for dem er at de er bygget med smart kontrakter og lagret på blokkjeden.

Noen kryptovalutaer kan være versjoner av allerede eksisterende valutaer som dollar, pund og lignende, bare at de er bygget på blockchain. Disse kaller vi stablecoins.

Enkelte krypovalutaer kan sammenlignes med aksjer, andre kan sammenlignes med derivater og andre ulike verdipapirer. Hvis du er godt kjent i finans vil du nok raskt gjenkjenne en rekke konsepter.

Vi håper du har fått en litt bedre forståelse for hva kryptovaluta er , og vil oppfordre deg til å lese og lære mer.



Øvelse gjør mester såklart. Du kan lese mer om ulike kryptovalutaer her:

Hva er Dai? og hva er en stablecoin?