Hva er Dai?

I 2014 lanserte danske Rune Christensen et open-source prosjekt ved navn MakerDAO.

Christensen samlet i 2015 en gruppe med utviklere og dannet Maker Dao sin protokoll. Maker Protocol ble en løsning som gjorde det mulig å ta opp lån med kryptovaluta som sikkerhet.

I 2017 ble dai lansert på Maker Protocol gjennom en smartkontrakt på Ethereum-blokkjeden. Formålet med dai var å tilgjengeliggjøre en desentralisert kryptovaluta som ikke var volatil, men som samtidig kunne anvendes til å kunne ta opp lån med kryptovaluta som sikkerhet.

Til tross for at Christensen er skaperen av MakerDAO, har Christensen gitt opp eierskapet av prosjektet til Maker-samfunnet.

MakerDAO er en desentralisert autonom organisasjon som styres av mennesker verden rundt som eier MakerDAO sin kryptovauta, Maker (MKR).

Eiere av MakerDAO sin kryptovaluta har stemmerett og avgjør gjennom en felles enighet hva som blir den videre utviklingen til MakerDAO sine smartkontrakter - og med det også dai.

Dai sin verdi “sikres” ved at man har pengeverdier lagret slik at disse kan “backe opp” DAI verdien. Hvis du har 1 DAI i din kryptolommebok blir denne verdien representert ved at verdier tilsvarende 1 USD holdes lagret hos MakerDAO. Du skal i teorien kunne bytte inn din dai mot verdier tilsvarende samme beløp. Slik vet du at dai ikke bare er “fantasipenger” som skapes ut fra løse luften.

Det kreves en underbyggende sikkerhet for å kunne opprettholde verdien til dai knyttet til en amerikansk dollar, og man bruker Ethereum (ETH) og en rekke andre kryptovalutaer som er Ethereum-baserte som sikkerhet.

Smart-kontraktene som dai er bygget på hører til Maker Protocol, som i praksis er en desentralisert protokoll og applikasjon på Ethereum-blokkjeden. Alle dai blir generert fra et verktøy som heter Market Vaults:

For å gjøre dette mer forståelig så kan man sammenligne det med at man tar opp et lån i banken, og at man i den sammenhengen bruker sin egen bolig som sikkerhet for lånet (slik at man beviser at man kan betale tilbake).

Man låner altså dai mot et utvalg av Ethereum-baserte kryptovalutaer. Når brukere mottar dai i bytte for Ethereum (ETH), kan man bruke dai på akkurat samme måte som annen kryptovaluta.

Når man ser på hvordan dai fungerer, virker det kanskje litt rart å låne en lavere sum ved å låse inn en høyere sum. Det ville vært veldig rart å låne 1000 kr i banken ved å låse inn 1500 kroner som sikkerhet.

Men en av hovedårsakene til at folk låner dai med sin kryptovaluta er et ønske om å ha likviditet og penger tilgjengelig uten å måtte selge sin kryptovaluta. Dai gjør det mulig for folk å spekulere i nye kryptovalutaer uten å måtte selge kryptovaluta man har fra før.

En annen viktig grunn til at mange låser inn kryptovaluta og tar lån i dai er at det er en rekke rentebærende fond som har støtte for dai. Dette betyr i praksis det er mulig å tjene årlige renter på å investerte lånt dai i et rentebærende fond. Rentene man betaler for lånet er altså lavere enn rentene man selv kan tjene på å plassere dai i ulike andre rentebærende tjenester. Dersom renten man mottar overgår kostnaden som kommer med å ta opp lånet i dai, vil man i praksis kunne tjene penger på å låne dai.

Investering i fond med lånt dai er vanlig form for investeringsstrategi som ofte tas i bruk innen desentralisert finans. De mest populære lavrisikofondene er Aave og Curve, og høyrisikofond er mer kjent innen kategorien yield farming.

Fordelen med dai er at du kan bruke denne kryptovalutaen for å skjerme deg mot de store prissvingningene i krypto. I tillegg kan man bruke dai som innskudd i en rekke tjenester innenfor desentralisert finans og tjene renteinntekter på sin krypto. Stablecoins som dai utgjør en viktig del av kryptomarkedet og muliggjør nye innovasjoner og viktige funksjoner i krypto-universet.

Slik kan du kjøpe og oppbevare DAI med tre enkle steg.