Formålet med denne artikkelen er å gi deg en enkel oversikt over den den nest største kryptovalutaen i verden, Ethereum.
I denne artikkelen skal vi gå i dybden på hva Ethereum er, hvordan det fungerer og hvilke planer som ligger for Ethereum fremover. Ethereum, som ble lansert i 2015, er verdens nest største kryptovaluta basert på markedsverdi. Ethereum sin tilhørende kryptovaluta kalles ether (ETH).
Ethereum en desentralisert blokkjede og et rammeverk for databehandling som gjør det enkelt for folk å lage egne desentraliserte applikasjoner og kryptovalutaer. Ethereum gjør det mulig for utviklere å kunne lage desentraliserte applikasjoner som kan ta nytte av sikkerheten og desentraliseringen til Ethereum sin blokkjede. Disse appene “lever” på ethereum blokkjeden, og de kan igjen ha sine egne kryptovalutaer. Slik blir altså Ethereum infrastruktur for “det nye internettet” bygget med blokkjedeteknologi.
Hvorfor er Ethereum viktig?
Grunnen til at Ethereum er så viktig er fordi det er en innovasjon som introduserte helt nye løsninger og bruksområder for kryptovaluta og blokkjedeteknologi, og Ethereum har banet vei og på mange måter satt standarden for fremtidens blokkjedeteknologi. I kjølvannet av Ethereum skjøt utviklingen fart og man fikk det man kan omtale som en “flodbølge” med nye innovasjoner og prosjekter innenfor krypto. Her er noen eksempler på ting som dukket opp
Før Ethereum ble lansert i 2015, var det vanlig for utviklere å lage sin egen blokkjede når man skulle bygge nye løsninger basert på blokkjedeteknologi. Ethereum fjernet denne nødvendigheten, og gjorde det enkelt for utviklere å lage desentraliserte applikasjoner (dApps) uten å måtte lage en egen tilhørende blokkjede. Tenk på dette som programmer eller apper, slik du har på mobiltelefonen din, men som er bygget på Ethereum sin blokkjede. Dette er viktig fordi åpner dørene for nye bruksområder for blockchain.
Hva er smart-kontrakter?
På Ethereum kan man programmere såkalte "smart-kontrakter" som i essens er kontrakter som "utfører seg selv" og som ikke kan endres. Med dette kan man f.eks automatisere ting som forsikring, lån, auksjoner, eller en haug med andre ting. Samtidig så sikres kontrakten av Ethereum-blokkjeden, som betyr at den ikke kan endres når den først er inngått.
Fra Wikipedia kan vi lese at "En smart kontrakt er en kodelinje som lagres i en blokkjede og utføres automatisk når forutbestemte vilkår og betingelser er oppfylt."
La oss ta følgende eksempel:
Du og en venn heier på to forskjellige fotball lag som skal spille kamp mot hverandre. Dere inngår et veddemål der den som heier på det tapende laget må betale vinneren 100 kr. Dere formaliserer dette veddemålet i en smart kontrakt (som egentlig er datakode), der dere setter av 100 kr hver, og signerer på hver deres side slik at kontrakten er låst. På kvelden for fotballkampen vil smart kontrakten automatisk hente inn informasjon om vinneren av kampen, og automatisk betale ut pengene til vinneren.
Ganske enkelt og greit ikke sant? Men hvorfor er dette unikt?
Fordi smart kontrakten gjør at du ikke trenger å stole på den andre parten. Du kan stole på vennen din, men hva om du gjorde en slik avtale med en annen anonym person på nettet? Du vet ikke hvem denne personen egentlig er, og kan egentlig ikke stole på vedkommende. Men siden smart kontrakten gjør det umulig for den andre å jukse, så kan du være sikker på at avtalen blir fulgt opp. Det er fordi smart kontrakten gjør at du ikke trenger en sentral myndighet, som en domstol, til å håndheve kontrakten og forsikre deg om at "rett skal være rett". Med et stort globalt internett åpner dette for at du kan samhandle mye mer med personer langt borte, slik du før bare kunne samhandle med din nabo eller venn her hjemme.
Når folk bygger programmer på Ethereum så finner de på nye måter å bruke denne smart-kontrakt løsningen på, og når dette blir et voksende økosystem så blir også Ethereum i seg selv mer verdifullt.
Majoriteten av alle desentralisert applikasjoner, kryptovalutaer og NFTer som eksisterer i dag, logger data og transaksjoner på Ethereum sin blokkjede.
For mange er Ethereum også sett på som et godt investeringsobjekt, både fordi kryptovalutaen Ether har økt i verdi over tid, men også fordi det er behov for valutaen Ether for å kunne samhandle med kryptovalutaer basert på Ethereum-blokkjeden. ETH blir dermed “oljen” eller “valutaen” som får dette nettverket til å fungere.
Ethereum som blir omtalt “Ether” eller “ETH” når det er snakk om kryptovalutaen, og “Ethereum” når det er snakk om nettverket eller protokollen. Det er likevel vanlig for folk å også anvende begrepet Ethereum selv når de snakker om kryptovalutaen.
Betegnelsen for den minste enheten av Ethereum er definert som en wei. 1 Ether er tilsvarende 1,000,000,000,000,000,000 wei. Dette tillater veldig små transaksjoner som tradisjonelle penger ikke kan utføre. Transaksjonskostnader på Ethereum nettverket blir gjerne målt i gwei, og én gwei er 0.000000001 Ether.
Fordi Ethereum er en delbar kryptovaluta, er det er ikke unormalt å eie for eksempel 0.01 Ether, og man må ikke eie en hel Ether. Dette er noe som skille krypto fra aksjer, det man må eie en hel aksje. I krypto kan man fint eie 0,0002 av en kryptovaluta, noe som gjør at du enkelt kan handle for det beløpet du selv ønsker.
Sammen med Bitcoin er Ethereum standarden som alle andre kryptovalutaer måles opp mot.
Mange utviklere velger å lage Ethereum-baserte applikasjoner på grunn av nettverket sin langsiktige sikkerhet og stabilitet. Ethereum har et eget programmeringsspråk, Solidity, som gjør det enkelt å lage Ethereum-baserte desentralisert applikasjoner.
Ethererum baserte applikasjoner lages gjennom såkalte smart-kontrakter. En smart kontrakt er kort forklart en kontrakt (avtale mellom to parter) som er lagret i en blokkjede, og som kan utføres tilitsløst uten involvering av en sentral aktør. Det er altså et dataprogram som styres av et sett med regler (kontrakten). Veldig forenklet kan du tenke deg noe slikt: “Hvis X+Y skjer, så skal kontrakten utføre Z”
Oppsummering:
Ethereum er verdens nest største kryptovaluta og protokoll basert på blokkjedeteknologi. Ethereum gjorde det mulig for utviklere å lage desentralisert applikasjoner gjennom smart-kontrakter på Ethereum-blokkjeden. Majoriteten av alle applikasjoner og kryptovalutaer som eksisterer i krypto i dag, er bygget på Ethereum sitt rammeverk. I likhet med Bitcoin, er Ethereum sin kryptovaluta desentralisert, og Ethereum kan sendes og mottas uten involvering av en sentral aktør.
Firi forklarer: Hva er en blokkjede?
En blokkjede er enkelt forklart en database som inneholder data, og som sikres gjennom et distribuert nettverk av deltakere. En database er en samling av informasjon. Denne dataen lagres i blokker, og hver blokk med data er knyttet sammen og danner en kjede - altså en blokkjede. Den vanligste dataen i en blokkjede er transaksjoner.
I stedet for at en sentral aktør er ansvarlig for å lagre dataen, sikres majoriteten av blokkjeder ved bruk av kryptografi og gjennom et desentralisert nettverk av mennesker verden rundt. En viktig faktor som skiller blokkjeder fra vanlige databaser, er at informasjonen i en blokkjede ikke kan manipuleres eller endres.
Hvem lagde Ethereum og hva er bakhistorien?
Ethereum ble først konseptualisert gjennom et såkalt white paper (et forskningsdokument), publisert med tittelen “A Next-Generation Smart Contract and Decentralized Application Platform” av den 19 år gamle russisk-kanadiske Vitalik Buterin i 2013. Vitalik, som raskt ble genierklært av mange innenfor kryptomiljøet, var i stand til å raskt samle sammen et team med spesielt begavede utviklere og entusiaster.
Ytterligere grunnleggere av Ethereum utover Vitalik Buterin inkluderer Gavin Wood (grunnlegger av Polkadot og Kusama), Charles Hoskinson (grunnlegger av Cardano), Anthony Di Lorio, Joseph Lubin, Amir Chetlit, Jeffrey Wilcke og Mihai Alisie.
Vitalik Buterin delte sent i 2013 sin visjon og mål om bygge desentraliserte applikasjoner. Den tiden jobbet han for Bitcoin magazine og skrev artikler om Bitcoin. Hans argument til flere utviklere i Bitcoin miljøet var at blokkjedeteknologi kunne tas i bruk til andre applikasjoner utover det å lage digitale valutaer.
Vitalik stadfestet også at han mente det var behov for å lage et mer robust programmeringsspråk som gjorde det mulig for blokkjeder å kunne knyttes til tradisjonelle eiendeler, slik som aksjer og eiendom, og som kunne støtte alle mulige transaksjoner.
Etter å ha presentert Ethereum i en Bitcoin konferanse i 2014, endte Vitalik Buterin opp med å samarbeide med en rekke av det som skulle bli fremtidige medgrunnleggere om å bygge videre på Ethereum sin visjon, infrastruktur og teknologi.
En nøkkelfigur som var sentral i å bygge Ethereum sin teknologi var Gavin Wood, som laget programvaren som gjorde det mulig for utviklere å bygge desentraliserte applikasjoner på Ethereum.
I 2014 publiserte Gavin Wood et såkalt yellow paper (et forskningsdokument), publisert med tittelen “ETHEREUM: A SECURE DECENTRALISED GENERALISED TRANSACTION LEDGER” som utformet detaljene rundt “Ethereum Virtual Machine”, som er det tekniske rammeverket til Ethereum.
I august 2014 lanserte Ethereum sin token (kryptovaluta) Ether gjennom en ICO (Initial Coin Offering) som gjorde det mulig for folk å investere i valutaen. Prisen per Ether var på den tiden $0.31 og det ble solgt 50 millioner Ether.
Så la oss pause litt her, for det dukker stadig opp nye uttrykk.
Hva er så en “Initial coin offering (ICO)”?
Jo, det er et begrep som ble lånt fra tradisjonell finans hvor man snakker om “Initial Public Offering (IPO)” som er det samme som børsnotering.
Altså, når et selskap skal hente inn penger for å finansiere sin vekst er det vanlig at man selger aksjer til offentligheten gjennom en børsnotering.
På lignende måte fant man en løsning i krypto der man gav investorer muligheten til å kjøpe seg inn i kryptovalutaen ETH. (Det er likevel viktig å ikke sammenligne ETH med en aksje, da det finnes noen vesentlige forskjeller.)
Uansett, Ethereum DAO (Decentralized Autonomous Organization) endte opp med å samle inn mer enn 150 millioner USD fra mer enn 11,000 investorer, noe som gjorde det til en av historiens største crowdfunding-kampanjer.
Den 30 juli 2015 gikk Ethereum nettverket live. .
Oppsummering
Ethereum ble konseptualisert av Vitalik Buterin i 2013, som sammen med 7 andre lagde protokollen. Gavin Woods spilte en stor rolle som utvikler av Ethereum sitt tekniske rammeverk i 2014. Ethereum samlet inn penger fra investorer i en vellykket “ICO” og Nettverket gikk live i 2015. Flere av Ethereum sine grunnleggere har siden laget andre kjente protokoller, deriblant Cardano og Polkadot.
Hvordan fungerer Ethereum?
I likhet med Bitcoin, er Ethereum en løsning som er basert på blokkjedeteknologi. En blokkjede er kort forklart en logg med transaksjoner og data som sikres av et åpent, globalt, desentralisert nettverk ved hjelp av datakraft.
I likhet med for eksempel Bitcoin sin blokkjede, der man kan sende og motta bitcoins, brukes Ethereum sin blokkjede for å sende og motta ether globalt, uten at en tredjepart kan se eller tre inn uforventet.
Der Bitcoin ble utviklet med et formål om å være en digital valuta, ble Ethereum laget som en mer fleksibel blokkjede-løsning som gjør det enkelt for utviklere å lage desentralisert applikasjoner, også kjent som dApps.
Nye ether kommer i sirkulasjon i form av belønninger til minere som sikrer Ethereum-nettverket. Det finnes i dag ca. 120,000,000 ether i sirkulasjon.
Denne fleksibiliteten kommer av at Ethereum gjør det enkelt for utviklere å publisere programvare på Ethereum sin blokkjede gjennom smart-kontrakter. Programvarer som i praksis er vesentlig mer komplekse enn hva Bitcoin sin blokkjede kan håndtere.
En smartkontrakt er enkelt forklart en kontrakt (avtale mellom to parter) som er lagret i en blokkjede. Kontrakten er skrevet med datakode. Smartkontrakter på Ethereum gjør det mulig å automatisere gjennomføringen av en avtale eller kontrakt uten involvering av en tredjepart eller å behøve tillit til den andre aktøren man har en kontrakt med.
Smartkontrakter er basert på “hvis, så” logikk, så hvis X handling blir gjennomført, så blir Y handling gjennomført. Med smart kontrakter kan man være sikker på utfallet av det som er avtalt blir gjennomført gjennom blokkjeden automatisk, uten risiko for nedetid, bedrageri, sensur og involvering fra tredjeparter.
Andre kryptovalutaer blir bygget på Ethereum.
Hvis du besøker coingecko.com og blar deg gjennom den lange listen med kryptovalutaer som finnes, vil en stor andel av disse være bygget på Ethereum sitt nettverk.
Som vi har snakket om over har altså Ethereum gjort det mulig for andre utviklere å bygge sine egne apper på Ethereum sin blokkjede. Det gjør at de får tilgang til nettverkets sikkerhet og størrelse, og de trenger ikke bygge alt selv fra grunnen. De bruker Ethereum som infrastruktur og rammeverk for sitt eget prosjekt.
Vi kan prøve å dra en sammenligning til tradisjonell IT. Tenk deg hvordan Microsoft har laget et operativsystem som gir en plattform for andre programvareutviklere å bygge ting på. Microsoft “ligger i bunn” , mens andre software-selskaper kan igjen bygge nye programmer som baserer seg på, og fungerer sammen med standardene i Microsoft sitt system. Man lager for eksempel et dataspill for Microsoft, et videoredigeringsprogram, eller man “hoster” sin nettside hos Microsoft sine tjenester. Disse andre programmene har sine egne selskaper, men de er bygget med Microsoft som rammeverk. Det at det finnes et økosystem av programmer basert på Microsoft, bidrar igjen til at Microsoft blir veldig verdifullt.
På lignende måte kan andre krypto-prosjekter bygge på Ethereum, og de kan igjen ha sin egen kryptovaluta som har en funksjon i deres system. Ethereum har utviklet en teknisk standard for slike kryptovalutaer, og disse kalles “ERC-20 tokens”. Det er meningen at disse kryptovalutaene skal ha en praktisk funksjon i prosjektet de hører til, slik som stemmerett, rett på betalinger, belønning, sikkerhet og mer. Men, ikke alle ERC-20 tokens vil ha noen funksjon utover å være et instrument for å spekulere i prisen. Det er relativt enkelt for en person med de riktige tekniske ferdighetene å lansere en slik kryptovaluta, så pass på hva du investerer i hvis du skal kjøpe slike “tokens”.
Vi kan også nevne at det også finnes en teknisk standard for NFTer på Ethereum (ERC-721). Det vil si at hvis du skal kjøpe en NFT er denne mest sannsynlig også lagret på Ethereum blokkjeden.
Oppsummering:
Ethereum er et åpent, globalt og desentralisert nettverk basert på blokkjedeteknologi. I denne blokkjeden lagres all informasjon og transaksjoner på nettverket, og det er ingen sentral enhet som alene kan kontrollere eller manipulere dette. Ethereum tilbyr et nettverk og en infrastruktur som andre utviklere kan bygge sine egne prosjekter på. Dette er apper som bygger på Ethereum og bruker “smart kontrakter” til å automatisere ulike funksjoner og tjenester. Disse prosjektene har igjen muligheten til å lage sine egne kryptovalutaer på Ethereum blokkjeden.
Hvordan sikres Ethereum sin blokkjede?
For å lagre all informasjon om transaksjoner, kontoer og smartkontrakter som eksisterer i Ethereum sin blokkjede, brukes Ethereum Virtual Machine (EVM).
Informasjonen som lagres i Ethereum Virtual Machine blir verifisert gjennom et desentralisert globalt nettverk av deltakere som tar i bruk sine datamaskiner for å sørge for at all informasjonen stemmer til enhver tid. Disse deltakerne er enten kjent som noder eller miners.
En node lagrer en kopi av all data i Ethereum blokkjeden, og kommer til en felles enighet med andre noder om at informasjonen stemmer ved bruk at datakraft og strøm. En miner sikrer blokkjeden ved bruk av datakraft og strøm, men til forskjell fra noder, lagrer ikke miners en kopi av blokkjeden.
Denne måten å sikre en blokkjede på blir kalt Proof of Work, og ble først ble introdusert gjennom Bitcoin. Ethereum tar primært i bruk Proof of Work for å sikre sin blokkjede.
Datamaskinene som noder og miners må sette opp, blir omtalt som en utvinnings-rigger (mining-rigs). Det er disse datamaskinene utfører registreringen og lagringen av nye transaksjoner i blokkjeden.
I praksis brukes disse datamaskinene til å løse et kryptograftisk matteproblem for hver nye blokk som utvinnes i Ethereum blokkjeden. Dette er slik Ethereum er strukturert, og for hver nye blokk så er det et nytt matteproblem som må løses av mining-riggen.
Den løser problemet med sin mining-rig først, kan motta en premie i form av ether. Dette betyr i praksis at Ethereum sin blokkjede sikres ved bruk av insentiver. Folk kan tjene ether (ETH) ved å sikre nettverket og ved å bruke datakraft og strøm.
I tillegg til å få premier i form av Ether fra nettverket selv, mottar noder og miners også ytterligere premier i form av transaksjonsavgifter som betales av folk som bruker Ethereum-nettverket.
Overgangen til Proof of Stake
I september 2022 gjennomførte Ethereum overgangen til et såkalt “Proof of Stake” system i stedet for å bruke mining. Dermed er det nå slutt på "mining" av Ethereum.
Det vil bety over 99% lavere energibruk for Ethereum fordi “Proof of stake” ikke krever det samme strømbruket og datakraften, men heller er en mekanisme der deltakere kommer til felles enighet om informasjonen i blokkjeden ved å ta i bruk kryptovalutaen ether som sikkerhet. Dette kan du lese mer om senere i denne artikkelen.
Oppsummering:
Det er “noder” og “minere” som sammen sikrer nettverket ved å sammen komme til enighet om at informasjonen er troverdig. Ethereum bruker i dag et system som heter “proof of work” og er basert på det samme mining systemet som Bitcoin bruker. Utvinnere eller “minere” får betalt i Ethereum for å sikre nettverket ved å bruke strøm og datakraft. I tillegg får de betalt i transaksjonsavgifter når andre bruker Ethereum nettverket. Ethereum har i September 2022 byttet ut denne “proof-of-work” modellen med en annen modell som ikke krever såkalt “mining”. Den nye modellen heter “proof-of-stake” og vil ikke kreve like mye datakraft og strøm som “mining”. Vi kommer tilbake til dette senere i artikkelen.
Hvordan fungerer Ethereum for brukere?
Ethereum er en åpen protokoll. Alle kan ta i bruk nettverket til å sende, motta og oppbevare ether. I praksis gjøres dette ved å lage en desentralisert Ethereum-lommebok, og ved å ta i bruk digitale signaturer.
For å kunne delta og interagere med Ethereum nettverket og applikasjoner som er bygd på Ethereum som en bruker, må man betale for at de som sikrer nettverket skal verifisere transaksjonene man utfører. Denne betalingen skjer i form av Ether og transaksjonsavgiftene som betales er definert som “gas” (som å trenge bensin til bilen).
Fordi majoriteten av alle desentraliserte applikasjoner er smart kontrakter som er bygd på Ethereum, betyr dette at man har behov for å ha Ether i sin digitale lommebok dersom man skal ta i bruk de fleste tjenester som eksisterer i krypto-verden i dag.
Hvor mye man må betale i “gas” avhenger av hvor mye trafikk det er på Ethereum-nettverket. Økt trafikk betyr høyere konkurranse om å få verifisert sine transaksjoner på blokkjeden, noe som resulterer i dyrere avgifter.
I nyere tid har mengden med applikasjoner som er basert på Ethereum sin blokkjede økt betraktelig, som også har resultert i skyhøye priser på transaksjonsavgifter fordi nettverket er overbelastet. På en måte kan man si at Ethereum har fått skaleringsproblemer som følge av sin egen suksess.
En av de viktigste utfordringene som man jobber med å løse er nemlig å både ha raske og billige transaksjoner på nettverket samtidig som det er desentralisert og ivaretar topp sikkerhet.
Det jobbes nå med å løse disse skalerings-utfordringene for Ethereum. Det kommer vi tilbake til senere i artikkelen.
Oppsummering:
Ethereum er en fleksibel blokkjede som enkelt kan samhandles med gjennom smart-kontrakter. Gjennom smart-kontrakter, kan utviklere enkelt kan lage desentraliserte applikasjoner (dApps) som lagrer sin data i Ethereum-blokkjeden. For å samhandle med Ethereum og applikasjoner laget på Ethereum, må man lage en Ethereum-lommebok og betale for en avgift for transaksjoner i ETH, også kalt "gas".
Ethereum sin blokkjede ble opprinnelig sikret med en såkalt “Proof of Work” konsensus mekanisme, en prosess som innebærer såkalt “mining”. Men i September 2022 fullførte Ethereum overgangen til en annen løsning som heter “Proof of Stake”. Denne løsningen bruker ikke “mining". Vi vil forklare denne nye løsningen senere i artikkelen.
Uavhengig av hvilken metode man tar i bruk, må man oppbevare sin ether i en digital lommebok for kryptovaluta.
Du kan velge mellom å lage en konto på en kryptobørs og la kryptobørsen ta vare på din kryptovaluta for deg, eller å lage en desentralisert Ethereum-lommebok der du selv er ansvarlig for oppbevaringen og sikkerheten av dine ether.
Kjøpe og oppbevare ether (ETH) med en kryptobørs som Firi
En enkel og billig måte å kjøpe og oppbevare ether på, er gjennom en kryptobørs som Firi. Firi gjør det enkelt å både kjøpe, selge og oppbevare din ether og andre kryptovalutaer.
Når du lager en konto gjennom Firi, genereres en Ethereum-lommebok for deg automatisk. I praksis betyr dette at Firi trygt oppbevarer dine ether for deg og at du ikke behøver å bekymre deg for sikkerheten til din Ethereum-lommebok.
Du får tilgang til din Ethereum-lommebok ved å logge inn på din bruker med e-post eller vipps, og ved å verifisere deg med BankID. Du kan enkelt sende og motta ether til din lommebok i Firi fra andre børser eller andre Ethereum-lommebøker.
Kryptovaluta kan kjøpes alle dager 24/7, og Firi gjør det enkelt å veksle mellom ether og NOK. På under en virkedag kan du også selge dine ether og flere andre kryptovalutaer til NOK til din bankkonto dersom du ønsker det.
Oppbevare ether (ETH) i en desentralisert lommebok
Fordi Ethereum er et desentralisert nettverk, er det mulig å opprette en egen, privat Ethereum-lommebok der du kan oppbevare din ether. Det er kun du som har tilgang til denne.
Når man oppretter en Ethereum-lommebok, genereres det en offentlig nøkkel (public key) som fungerer som et kontonummer og en privat nøkkel (private-key) som fungerer som et passord for ditt lommebok. Om noen får tak i din private nøkkel, vil de ha tilgang til all din kryptovaluta. Ingen sentral aktør kan hjelpe deg med å få penger tilbake.
En offentlig nøkkel (public key) kan sammenliknes med et kontonummer til din Ethereum-lommebok. Dersom noen for eksempel skal sende deg ether, trenger de tilgang til din offentlige nøkkel som er tilknyttet din Ethereum-lommebok.
Du kan trygt sende andre din offentlige nøkkel. En offentlig nøkkel er en kombinasjon av bokstaver og tall som er unike for din Ethereum-lommebok.
En privat nøkkel (private key) kan sammenliknes med passordet til din digitale lommebok. En privat nøkkel er en kombinasjon av bokstaver og tall som er unike til din Ethereum-lommebok.
En privat nøkkel kan også genereres i form av en seed phrase, som i praksis er 12 ord som fungerer som en sikkerhetskopi av din private nøkkel. Dersom noen har tilgang til din private nøkkel eller din seed phrase, vil de også ha tilgang til all din kryptovaluta. Det er derfor viktig å ikke dele din private nøkkel med noen.
Under ser du ett eksempel på en såkalt "seed phrase". (Bildet er hentet fra Wikimedia commons.)
Hold styr på hvilke adresser du sender krypto til
Det er viktig å merke seg at en Ethereum-lommebok kun støtter kryptovaluta på Ethereum. Det vil si at den kan brukes for ether (ETH) eller andre kryptovalutaer som er bygget på ethereum (ERC-20 tokens), men ikke for f.eks Bitcoin som har sin egen blokkjede.
Hvis man for eksempel sender ether fra en Ethereum-lommebok til en Bitcoin-lommebok, vil pengene du har sendt bli borte for alltid uten at man får tilgang til dem.
Det er veldig viktig at du er oppmerksom på hvilken offentlig nøkkel (public key) du sender og mottar kryptovaluta på.
For å kunne interagere med majoriteten av desentraliserte applikasjoner slik som Uniswap eller OpenSea, trenger man en desentralisert Ethereum-lommebok. F.eks hvis du skal kjøpe en NFT må du ha en lommebok med ETH, gå til Opensea eller Uniswap sin nettside, koble til, og så har du mulighet til å handle ved å bytte ETH mot det du vil kjøpe.
Den vanligste måten å skaffe seg ETH på er å kjøpe det på en kryptobørs som Firi. Etter du har kjøpt kryptovaluta hos Firi, kan du velge om du vil at Firi skal oppbevare din kryptovaluta for deg (som er enklere), eller om du vil sende det til en egen desentralisert lommebok.
Hva er Ethereum 2.0 og hva er Proof of Stake?
Ethereum 2.0 er en oppgradering til Ethereum-nettverket som i flere faser skal forsøke å løse de største skaleringsutfordringene som Ethereum står overfor idag. Grunnet Ethereum og kryptovaluta sin enorme økning i popularitet har nettverket til Ethereum vokst så raskt av man opplever overbelastning som gjør transaksjoner dyrere og tregere.
Blant annet er formålet med Ethereum 2.0 å gjøre avgifter på nettverket billigere, å stoppe opphopningen av transaksjoner. I tillegg ønsker man å gjøre Ethereum mer miljøvennlig.
I korte trekk er Ethereum 2.0 en endring i Ethereum sin “konsensus-mekanisme”. En “konsensus-mekanisme” i en blokkjede er metodikken for hvordan en blokkjede blir sikret.
Formålet med Ethereum 2.0 er å endre konsensus-mekanismen til Ethereum fra Proof of Work, som er avhengig av at de som sikrer nettverket må bruke datakraft og strøm, til Proof of Stake, der nettverket vil sikres ved at deltakere låser opp kryptovalutaen Ether som sikkerhet. Noe forenklet vil det innebære at deltakere som forsøker å manipulere nettverket vil tape innskuddet sitt, og man får da et sterkt økonomisk insentiv til å kun kringkaste sannferdig informasjon på nettverket.
Hvorfor gikk Ethereum over til Proof of Stake?
Bitcoin var den første fungerende implementasjonen av Proof of Work, men også Ethereum tok i bruk Proof of Work som “konsensus-mekanisme”.
Over tid har det blitt mer og mer tydelig at Proof of Work modellen ikke er bærekraftig. Med Proof of Work blir det brukt enorme mengder strøm noe som er en ekstra belastning på miljøet, men det er også utfordringer med at transaksjoner blir dyre og at transaksjoner hoper seg opp.
I august 2021 ble programvareoppdateringen EIP-1559 implementert i Ethereum, som inkluderte en mekanisme som “brenner” en stor porsjon av Ether-avgifter som vanligvis gis til utvinnere. I praksis vil dette gjøre at Ethereum vil kryptovaluta vil bli deflasjonær etter at Ethereum 2.0 er rullet ut for fullt.
Dette kan man regne som en av de viktigste hendelsene i Ethereums historie og i kryptoverdenen de siste årene, og forventningene er store til Ethereum i årene som kommer.
Overgangen mellom de to konsensus-mekanismene har skjedd gradvis og har tatt flere år å gjennomføre. Grunnen til at det er blitt brukt så mye tid er at man har ønsket å forsikre seg om at alt fungerer feilfritt og at man har fått god tid på å oppdage og løse de problemene som kunne oppstå i en slik overgang.
- Ethereum sin blokkjede var frem til desember 2020 kun avhengig av Proof of Work for å lagre data i Ethereum blokkjeden.
- Fra 2020 og frem til "the merge" ble gjennomført i September 2022, har Ethereum brukt en hybrid av Proof of Work og Proof of Stake.
- Etter gjennomføringen av "The merge" bruker Ethereum kun proof of stake modellen, og har med dette redusert energiforbruket med over 99%
Hva betyr Proof of Stake for Ethereum sin fremtid?
Skalering: Overgangen til konsensusmekanismen Proof of Stake gjør at nettverket i teorien skal gå fra å å håndtere 10-15 transaksjoner per sekund til opptil 100.000 transaksjoner per sekund. Dette kommer til å resultere i vesentlig lavere transaksjonskostnader.
Miljøvennlighet: Ethereum sin blokkjede kommer til å bli vesentlig mer miljøvennlig. Fordi Proof of Stake ikke er en ressurskrevende konsensusmekanisme som krever et høyt strømforbruk, vil Proof of Stake sørge for at Ethereum blir mer bærekraftig.
Demokratisering: Med Proof of Stake blir det enklere for brukere å delta i å sikre nettverket, da man i praksis bare trenger å forplikte ether i protokollen, i stedet for å sette opp en fysisk datamaskin og bruke strøm.
Sikkerhet og desentralisering: Med sharding, kommer Proof of Stake til å gjøre at Ethereum sin blokkjede blir mer trygg og desentralisert, og at det blir mindre risiko for manipulasjon.
Firi forklarer: Forskjellen på Proof of Work og Proof of Stake
Her skal vi gå litt mer i dybden på hva som er forskjellene på de to ulike systemene Ethereum bruker for å sikre blokkjeden.
Hva er Proof of Work?
Proof of Work er en mekanisme som muliggjør enighet i en blokkjede. Proof of Work fungerer med et nettverk av deltakere som kommer til en felles enighet om at informasjon i en blokkjede stemmer ved å bruke datakraft og strøm som sikkerhetsmekanisme.
Disse deltakerne blir enten omtalt som noder eller utvinnere (miners). En node, lagrer en kopi av all historikken med data i blokkjeden og sikrer blokkjeden ved bruk av datakraft og strøm. En utvinner (miners) sikrer blokkjeden ved bruk av datakraft og strøm, men lager ikke en historikk slik en node gjør.
I praksis tar noder og utvinnere i bruk sine datamaskiner for å løse kryptografiske matteproblemer som er innebygd i en blokkjede sine blokker. For å gjøre dette arbeidet, mottar de en premie i form en kryptovaluta som f.eks Bitcoin
Hva er Proof of Stake?
Vi nevnte tidligere i artikkelen at den raske veksten til Ethereum har gjort nettverket overbelastet. Et overbelastet nettverk gjør at det blir dyrt, tidkrevende og ressurskrevende å bruke det. Det går tregere og blir dyrere å sende Ether (ETH) mellom adresser, eller å bruke de mange appene som er bygget på Ethereum.
Som en løsning på dette, migrerte Ethereum til en "Proof of Stake" løsning. Denne overgangen ble fullført i September 2022. Overgangen skjedde i flere faser, og arbeidet begynte allerede i desember 2020.
Det er verdt å nevne at "The Merge" ikke umiddelbart løser alle Ethereums skaleringsproblemer. Det er snarere en del av en langsiktig prosess. Og etter The Merge vil det være lettere å jobbe med disse problemene.
Her er de viktigste endringene som kommer med Proof of Stake:
Til forskjell for Proof of Work, så baseres ikke Proof of Stake på at transaksjoner blir verifisert med bruk av strøm og datakraft. I stedet er Proof of Stake utformet slik at man kan tar i bruk kryptovalutaen ether for å sikre nettverket.
Det å låse opp sin ETH for å sikre nettverket kalles staking. Og som belønning får man renteinntekter på de verdiene man har låst opp.
For å kunne være med å sikre nettverket, må man være en validator. Det krever at man låser opp 32 ETH. Tilfeldige validatorer blir valgt for å sikre informasjonen i en blokk i blokkjeden.
Det er også mulig å delta i å sikre nettverket med mindre mengder ETH ved å gå sammen i en såkalt pool (der man går sammen med andre). Gjør man dette, vil man da motta betalinger proporsjonalt til hvor mye ETH man har bidratt med i poolen.
Valideringen av blokker i en Proof of Stake blokkjede skjer med en prosess som kalles sharding. I praksis er sharding en oppdeling av dataen som er i en blokk. Informasjonen i en blokk blir delt opp i mindre deler, og ulike validatorer verifiserer hver enkelt del separat.
Sharding gjør at Proof of Stake i teorien blir enda mer sikkert og desentralisert, da hver enkelt blokk bli verifisert av et mangfold av validatorer som verifiserer ulike shards av blokken.
Til forskjell for Proof of Work, der deltakere som prøver å validere feil informasjon blir straffet ved å bruke strøm til ingen nytte, benytter Proof of Stake seg av en mekanisme som heter slashing. Dette en mekanisme som i praksis straffer validatører som validerer feil informasjon i en blokk ved å fjerne en andel av etheren som de har låst opp som sikkerhet.
The Merge, eller “sammenslåingen”, er Ethereum sin overgang fra proof-of-work til proof-of-stake.
The Merge vil redusere Ethereum sitt energiforbruk med ca. 99.95%.
The Merge vil også legge grunnlaget for Ethereum sine skaleringsplaner, som for eksempel sharding. Sharding er en prosess der man deler opp en database for å spre belastningen. For Ethereum betyr dette at overbelastning av nettverket reduseres og at transaksjonshastigheten økes.
Ingen kan garantere deg at Ethereum vil stige i pris. Men det finnes en stor andel mennesker over hele verden, både amatører og proffe investorer, som tror at ethereum vil stige og som derfor investerer i ETH. Men det er du selv som må ta avgjørelsen.
Ethereum ble grunnlagt i 2013 av programmereren Vitalik Buterin.
Hva er en DAO?
En DAO eller "Desentraliserte autonome organisasjoner" er en organisasjon som er selvstyrt og desentralisert. Den har ikke noen enkelt leder eller ledergruppe slik som man for eksempel ville ha i et aksjeselskap. En DAO styres av et sett med regler som er skrevet inn i programmeringskode til forskjell fra en tradisjonell organisasjon som er styrt av regler og instrukser som må håndheves av mennesker. Å håndheve reglene er i en DAO en oppgave som blir utført av en "smart kontrakt", altså reglene skrevet i programmeringskode. Når reglene først er satt kan disse i utgangspunktet ikke endres og ingen enkelt aktør i denne organisasjonen kan overstyre dette. Man forhindrer på den måten juks, korrupsjon og menneskelige feilvurderinger.
