Hva er Soulbound tokens, og hvilken betydning kan konseptet ha for krypto fremover?

SBTs er ikke-overførbare tokens som da representerer en persons identitet eller historie ved bruk av blokkjedeteknologi. En SBT kan for eksempel vise til arbeidshistorikk, kursoppnåelser, medlemskap, musikkrettigheter eller andre ting som kobles opp mot personens identitet. Det er også mulig at personer kan ha flere lommebøker (eller souls) som da kan representere ulike deler av livet til en person. Eksempelvis kan man ha en lommebok med SBTs som kun dreier seg om utdannelse og karriereoppnåelser. Dette kan man sammenligne med Linkedin, bare at det ikke går an å jukse seg til en bedre CV. I tillegg har man kanskje en lommebok som viser ulike medlemskap man har, lojalitetsbevis og lignende.

Det er medgründeren av Ethereum, Vitalik Buterin, som står i fronten for dette Web3-prosjektet. Han beskriver i sitt whitepaper “Decentralized Society: Finding Web3s Soul” at SBTs er ikke-overførbare NFTer som kan hjelpe med å representere en persons identitet, oppnåelser eller historikk i Web3. I whitepaperen beskrives fundamentet bak et fullt desentralisert samfunn styrt av dets brukere og hvordan SBTs kan fungere som kvalitetssikrer og informasjonstilbyder som vi kan bruke daglig i Web3. SBTs er altså essensielle for å kunne tilby et fullt desentralisert samfunn.

Logikken til SBTs kommer fra det populære spillet World of Warcraft, hvor man som spiller fikk noen ting i lommeboken sin som man ikke kunne bytte eller selge, men som var “bundet” til karakteren man var i spillet og til konkrete oppnåelser man hadde gjort underveis. På den måten kunne man hindre at alle spillere med mye “penger” kunne kjøpe seg oppover i systemet, man måtte gjøre seg fortjent til det ved å spille.

På denne måten skiller SBTs seg fra NFTer fordi de ikke kan selges eller byttes, og dermed ikke har noen direkte monetær verdi slik som NFTer. Bruksområdet er dermed helt annerledes enn det vi ser NFTer har blitt brukt til de siste par årene.

Det er forventet at SBTs vil få sitt gjennomslag mot slutten av 2022 eller starten av 2023. Det er enda tidlig i startfasen, men allerede nå ser vi noen konkrete bruksområder basert konkrete prosjekter:

Masa Finance er en desentralisert kredittprotokoll som gjør det mulig for folk å koble til sin “vanlige” fiat-konto med sine kryptokontoer og samlet sett få en felles kredittvurdering som igjen kan brukes til å få gode tilbud på lån og andre finansielle produkter. Din kredittrapport blir da utstedt som en SBT.

Goldfinch Finance kan sammenlignes med Fundingpartner i Norge, bare at disse tilbyr renter i USDC i stedet for NOK. Dette er et av de første prosjektene som har tatt i bruk SBTs for KYC-tjenester. Goldfinch utsteder SBTs som er en unik ID som igjen beviser at kunden har gått gjennom sin KYC-prosess og er en godkjent låntaker eller låntilbyder.   

Rabbithole er en kompetansedatabase hvor man som bruker kan ta ulike kurs eller gjennomføre quests hos Rabbithole, og få SBTs som bevis på kompetansen man har opparbeidet seg. I tillegg blir man ofte betalt for å gjøre disse questene. På sikt kan man kanskje bruke disse SBTs som en form for Web3 Linkedin-profil som igjen enten kan brukes i jobbsøknader eller annen form for vurdering av kompetanse innen krypto?

Selv om Soulbound tokens kan revolusjonere måten vi lagrer informasjon på, er det også viktig å være oppmerksom på utfordringer knyttet til dette. Her er noen ulike scenarioer som kan skape trøbbel for adopsjonen av SBTs fremover:

Tyveri
Hva om noen klarer å komme seg inn på min digitale lommebok og få tilgang til mine SBTer? Dette er et potensielt problem som Vitalik selv beskriver i sin whitepaper. Det beskrives også her at man ønsker å løse dette problemet med et slags community-drevet avstemning hvor man potensielt kan få tilbake sin egen wallet dersom flere av dine “nærmeste” kan bekrefte at du er den rette eieren av walleten.

En alternativ løsning kunne vært at en tredjepart holder på denne walleten på vegne av sine kunder. Fordelen med det er at sannsynligheten for at walleten kommer på avveie er liten. Ulempen er at det da ikke er like desentralisert, og at denne sentraliserte, regulerte tredjeparten potensielt kan være tvungen til å dele sensitiv informasjon til myndigheter eller andre som krever innsyn i dine data. Det kan på mange måter sammenlignes med krypto-wallets i dag og tilhørende utfordringer. 

Deling og skjuling av data
En annen usikkerhet med SBTs, som også blir beskrevet i whitepaperen, er problemstillingen rundt deling av data på blokkjeden. Det bør lages løsninger for muligheter til å skjule og/eller fjerne SBTs fra sin egen wallet. På grunn av dagens kodestruktur kan man ikke som eier av walleten selv bestemme hva som skal være synlig eller ikke. Uten en løsning på dette risikerer vi at SBTs kan ha uheldig påvirkning, for eksempel ved at noen individer eller grupper mottar SBTs som tegn på at man er utstøtt, blokkert eller begrenset på en eller annen måte som skader denne gruppen eller individet. Det skrives at det jobbes med konkrete løsninger på dette, både med tanke på å skjule deler av walleten sin eller fjerne SBTs man selv ikke ønsker å ha. Hvor lang tid det vil ta å implementere er enda uklart.

Vi har nok en spennende tid foran oss når det kommer til adopsjon av Soulbound Tokens. Det vil trolig komme bruksområder for SBTs vi enda ikke har sett for oss. Det blir med høy sannsynlighet en helt annen type adopsjon enn det vi har sett med desentralisert finans (DeFi) og NFTs ettersom det ikke er noen åpenbare spekulative use cases tilknyttet SBTs av det vi kjenner til. En mulighet er at vi endelig vil se en mer fundamental og sakte adopsjon av SBTs etter som flere og flere aktører, både offentlige og private, ser verdi av å kunne utstede SBTs til sine brukere.