Vi har stadfestet at noder og utvinnere (miners) er de som sørger for at all data, alle transaksjoner og saldoer av bitcoin stemmer når folk sender hverandre bitcoins.
Denne måten å komme til en felles enighet på ved å ta i bruk strøm og datakraft, kalles Proof of Work (PoW), som er Bitcoin sin konsensusmekanisme. Konsensus betyr felles enighet, og work i denne sammenheng refererer til bruken datakraft og strøm.
Deltakere som er med på å sikre Bitcoin med Proof of Work må sette opp tilpassede datamaskiner. Dette tekniske utstyret deltakere må sette opp, blir omtalt som utvinnings-rigger (mining-rigs). Det er disse datamaskinene som utfører registreringen og lagringen av nye transaksjoner i blokkjeden.
I praksis så brukes disse datamaskinene til et kryptograftisk matteproblem for hver nye blokk som utvinnes i Bitcoin blokkjeden. Dette er slik Bitcoin er strukturert, og for hver nye blokk så er det et nytt matteproblem som må løses av en utvinnings-rigg.
Personen som eier utvinnings-riggen som løser matteproblemet først, mottar en premie i form av bitcoins. Dette betyr i praksis at Bitcoin sin blokkjede sikres ved bruk av insentiver, og at folk får premier i form av bitcoins i bytte mot datakraft og strømbruk.
Dette er hvordan nye bitcoins kommer inn i eksistens frem til det totale antallet på 21 millioner er nådd. I dag er denne premien på 6.25 bitcoin per blokk og den halveres hvert fjerde år. Etter 21 millioner bitcoin er nådd, vil disse premiene stoppe.
Den eneste måten å faktisk motta en slik premie i form av bitcoin som en utvinner, er dersom man verifiserer samme informasjon i en ny blokk som majoriteten av de andre utvinnere verifiserer i en ny blokk.
Med andre ord, holder det ikke å bare løse matteproblemet. Det må være en felles enighet om at informasjonen i blokkjeden stemmer. Dersom informasjonen man verifiserer avviker fra informasjonen majoriteten (over 51%) av utvinnere er enige om, vil man ikke kunne motta premien på 6.25 BTC.
Eksempel: Kari har en saldo på 100 bitcoins
Hvis 99% forteller sannheten, og er enige om at Kari har 100 bitcoins på saldoen sin, og 1% prøver å lure systemet ved å si at Kari har 1000 bitcoins, vil det være 99%, altså majoriteten, som utvinner blokken og som kvalifiserer seg for premie.
Den 1% som jukser er ikke en del av majoriteten, og kvalifiserer seg dermed ikke for å motta premie. Fordi det er en høy kostnad på strømmen som kreves for å løse disse matteproblemene, blir utvinning et tapsprosjekt for de som prøver å lyve til nettverket.
Fordi det er et insentiv for å fortelle sannheten om transaksjoner og balanser på nettverket og at det må være en felles enighet mellom majoriteten av utvinnere, forblir nettverket trygt.
Slik har Bitcoin nettverket blitt sikret fra den første blokken i 2009 til over 715 000 blokker som er utvinnet nå, 12 år senere.
Det er nesten 19 millioner Bitcoin i sirkulasjon nå som er blitt utvunnet til nå. Prosessen med utvinning vil fortsette inntil den den totale mengden med 21 millioner bitcoin blir utvunnet frem til år 2140. Det vil aldri eksistere mer enn 21 millioner bitcoin.
Bitcoin er en protokoll som sikres av et nettverk av deltakere (kalt noder og miners) verden rundt, som tar i datakraft og strøm for å komme til felles enighet om informasjonen i bitcoin sin blokkjede. En blokkjede er en kjede med blokker. Hver blokk inneholder data om transaksjoner og saldoer foregår med bitcoins, som gjør at blokkjeden i praksis er en database med informasjon.
Mekanismen som brukes for å komme til en felles enighet om at informasjonen i blokkjeden stemmen kalles Proof of Work, og dette skjer ved at noder og miners bruker datakraft og strøm for å motta premier ved å løse matteproblemer. Prosessen med å sikre nettverket ved å løse matteproblemer er drevet av et insentiv - man får bitcoin som premie for å bruke datakraft og strøm. Slik kommer nye bitcoins inn i sirkulasjon frem til det totale antallet på 21 millioner er nådd
