Hva er Bitcoin?

Formålet med denne artikkelen er å gi deg en enkel oversikt over den første og største kryptovalutaen i verden, Bitcoin.

Bitcoin ble konseptualisert i 2008 som verdens første kryptovaluta. Bitcoin er den første digitale valutaen som man trygt kunne sende og motta på internett uten å være avhengig av tredjeparter.

I tillegg til å være en kryptovaluta, er Bitcoin også et betalingsnettverk og en protokoll som er sikret gjennom kryptografi. Alle transaksjoner og data som er relatert til bitcoin blir lagret og tidfestet i en unik database som ikke kan manipuleres, denne databasen er kalt en blokkjede.

Desentralisert: Ingen enkelt aktør, selskap, land eller person kontrollerer protokollen eller nettverket som gjør det mulig å sende bitcoins.
Blokkjeden er sikret og lagret av et desentralisert nettverk av deltakere verden rundt, kalt "noder". En node er altså en datamaskin som kjøre Bitcoins programvare og sender og mottar transaksjoner på nettverket.
Nodene samarbeider med "minere" for å sikre nettverket. Disse minerne er andre datamaskiner som ved bruk av datakraft og strøm bruker algoritmer som krypterer og sikrer blokkjeden.
Bitcoin er en åpen protokoll, men hva betyr det engentlig? En protokoll er et sett med regler som styrer utveksling av data mellom datamaskiner. En åpen protokoll kan brukes av alle og eies ikke av en person eller et spesifikt selskap. Alle kan derfor delta i å enten sikre nettverket eller å gjennomføre transaksjoner.
Kun 21 millioner: Det er i dag rundt 19.000.000 bitcoins i sirkulasjon. Det kommer bare til å eksistere 21.000.000 bitcoin totalt. Til forskjell for tradisjonelle valutaer som kan ha ubegrenset inflasjon, er det ikke mulig å skape nye bitcoins utover de 21 millioner bitcoin som er bestemt.
Både valuta og teknologi: Bitcoin blir omtalt som bitcoin (med liten b) eller BTC når det er snakk om kryptovalutaen, og Bitcoin (med stor b) når det er snakk om nettverket eller protokollen.
Satoshi: Betegnelsen for den minste enheten av Bitcoin er definert som en satoshi. 1 satoshi er tilsvarende 0.00000001 BTC. Dette tillater veldig små transaksjoner som tradisjonelle penger ikke kan utføre, og det er helt normalt å eie for eksempel 0.01 BTC.

Hvis du ønsker å lære hvordan du kan kjøpe bitcoin hos Firi, kan du gjøre dette gjennom 3 enkle steg her.

Det viktigste å vite om Bitcoin

Første fungerende kryptovaluta: Bitcoin var den første valutaen i verden som trygt kunne sendes og mottas digitalt uten å være avhengig av en sentral aktør.
Bitcoin er en kryptovaluta, men også et betalingssystem.
Alle transaksjoner som er relatert til bitcoin lagres i en database kalt en blokkjede.
Blokkjeden sikres gjennom et nettverk av datamaskiner verden rundt.
Nye bitcoins kommer på markedet ved at datamaskiner, eller "minere" som jobber med å sikre nettverket, får betalt i nye Bitcoins.
Det vil aldri eksistere flere enn 21 millioner bitcoin. Dette gjør at Bitcoin blir en "knapp ressurs"

Det er spesielt tre grunner til at Bitcoins blir sett på som et verdifullt investeringsobjekt.

"Digitalt gull". Bitcoin deler mange av egenskapene til gull. Dette gjør at Bitcoin kan fungere som en sikker havn for inflasjon og økonomisk turbulens og være egnet for å lagre verdier over tid.
Bitcoin tillater raske og billige overføringer når som helst og hvor som helst i verden. Det er like enkelt som å sende en epost. Dette er spesielt en fordel ved overføringer av store beløp.
Bitcoin er desentralisert, noe som betyr at den er beskyttet mot manipulasjon og at eierne av bitcoin kan ha fullstendig kontroll over sine egne penger. Bitcoin er dessuten ikke styrt av en sentral myndighet som en sentralbank eller av politikere i et land.

Vanlige spørsmål om Bitcoin

Hva er BTC?

BTC er en forkortelse for bitcoin.

Er BTC en kryptovaluta?

JA, bitcoin er den første suksessfulle kryptovalutaen.

Hva er definisjonen på Bitcoin?

Bitcoin er digitale penger som tillater sikre og sømløse transaksjoner over internett direkte mellom to parter, uten behov for en mellommann.

Hva er prisen på Bitcoin?

Du kan finne en prisoversikt for bitcoin her.

Er Bitcoin en god investering?

Som alle andre investeringsobjekter kan du tjene penger på å kjøpe bitcoin og selge til en høyere pris. Men vi kan ikke garantere noen prisutvikling og kan heller ikke gi konkrete investeringsanbefalinger. Det må du avgjøre selv.

Når ble Bitcoin lansert?

Bitcoin ble beskrevet som konsept i 2008 og i løpet av 2009 ble den første versjonen av Bitcoin lansert.

Er Bitcoin penger?

Ja, bitcoin er en type penger. Det er ikke nasjonale FIAT-penger, slik som norsk krone, dollar, pund og så videre. Men det er en global digital valuta.

Er Bitcoin lovlig?

Ja. Bitcoin er lovlig. Du har rett til å investere i Bitcoin på samme måte som du kan investere i, eller handle med andre eiendeler, aksjer, eiendom og mer.

Hvor er det trygt å kjøpe bitcoin?

Det er trygt å kjøpe bitcoin på en etablert kryptobørs slik som Firi. Du kan kjøpe Bitcoin på mange forskjellige steder, men fordelen med en børs som Firi er at vi er registrert hos Finanstilsynet, er basert i Norden, og at vi investerer mye i sikkerhet. Dessuten gjør vi det enkelt å håndtere oppbevaring av din kryptovaluta.

NB! Vær forsiktig med å investere penger hos aktører som skal "trade" Bitcoin på vegne av deg og lokker med stor avkastning.

Hvorfor går prisen på Bitcoin opp og ned?

Bitcoin handles på et internasjonalt marked som er åpent 24/7. Prisen styres av tilbud og etterspørsel. Hvis det er etterspørsel etter å kjøpe flere BTC enn det som finnes til salgs vil prisen stige. På den annen side, hvis det er flere som vil selge enn det finnes kjøpere så vil prisen falle.

Men hva styrer så om folk vil kjøpe eller selge? Det er et litt mer komplekst spørsmål å svare på, fordi et marked består av svært mange deltakere som kan ha ulike grunner til å kjøpe eller selge.

Når Bitcoin har steget mye de siste årene så er det fordi folk har troen på egenskapene og teknologien til Bitcoin, og de mener at Bitcoin kommer til å bli mer verdt i fremtiden. Bitcoin har etablert en langsiktig trend der prisen har steget jevnt helt siden begynnelsen i 2009. Men det har vært prissvingninger under veis.

Når Bitcoin har gått igjennom større pris-fall, også kalt "korreksjoner", så er det hovedsakling to grunner til det.

Prisen har steget mer enn det folk anser som rimelig, og de selger i påvente av at prisen skal falle tilbake til noe som er mer realistisk.
Folk mister troen på Bitcoins fremtid og blir påvirket av frykt, kanskje på grunn av negative nyheter, endringer i den globale økonomien og så videre.

Hvorfor kan pris-svingningene være store i Bitcoin?

På samme måte som at folk kan blir for optimistiske når prisen går opp, kan de blir for pessimistiske når prisen går ned. Dette gjør at prisen kan svinge mellom optimistiske perioder og pessimistiske perioder, men det er verdt å nevne at Bitcoin har hatt flere oppgangsperioder, enn nedgangsperioder siden start.

Bitcoin, og kryptovaluta, er et nytt fenomen som det er knyttet mer usikkerhet til. Spesielt i begynnelsen var det mindre penger involvert i Bitcoin enn det man finner i de etablerte markedene, og da blir svingningene større. Det skal rett og slett mindre penger til for å flytte prisen opp eller ned, enn man vil se med for eksempel gull. Dette er den samme mekanismen som du ser i små aksjer sammenlignet med store aksjer på børsen.

La oss vise med et eksempel: Om en person selger aksjer for 1 million kr i en liten aksje vil det påvirke prisen. Men hvis en person selger aksjer i Apple for 1 million vil det nesten ikke påvirke prisen i det hele tatt. Verdien på apple er så stor at 1 million ikke vil påvirke prisen nevneverdig.

Man har også sett en tidvis korrelasjon mellom Bitcoin og aksjemarkedet (spesielt teknologi-aksjer). Etterhvert som Bitcoin modnes og markedet blir større, forventer man også at prisen vil bli mer stabil, og bevege seg mer uavhengig av andre markeder. Volatiliteten avtar over tid, og vi har allerede sett denne utviklingen fra Bitcoin ble lansert og frem til i dag, altså at prissvingningene blir mindre voldsomme med årenes løp.

Hvem lagde Bitcoin?

31. oktober 2008 ble et såkalt white paper, et forskningsdokument, publisert med tittelen «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System», av en ukjent person ved navnet «Satoshi Nakamoto».

I januar 2009, skjedde den første bitcoin transaksjonen mellom to datamaskiner eid av Satoshi Nakamoto og Hal Finney, som var en utvikler og en tidlig kryptovalutaentusiast. Det har gjennom årenes løp vært mange ulike teorier på denne "Satoshi Nakomoto" egentlig er. Det kan være én person, eller det kan være en gruppe personer som har jobbet sammen. Flere personer har også kommet frem og påstått at de er Satoshi, men så langt har man ikke funnet noen solide beviser på hvem som står bak dette pseudonymet.

Vi vil kanskje aldri finne ut hvem som skapte Bitcoin, men det gjør egentlig ikke noe. Det påvirker nemlig ikke sikkerheten og integriteten til nettverket, da selv ikke grunnlegger(ene) av bitcoin kan kontrollere eller påvirke integriteten til Bitcoin sin blokkjede.

Hvordan fungerer Bitcoin?

Alle kan ta i bruk nettverket til å sende, motta og oppbevare bitcoin. I praksis gjøres dette ved å lage en desentralisert Bitcoin-lommebok, og ved å ta i bruk digitale signaturer.

Bitcoin sin blokkjede er en samling av data. Data er er enkelt forklart bare informasjon. En samling av informasjon eller data kalles en database. Med andre ord, er Bitcoin sin blokkjede en database som inneholder informasjon om hvem som eier hva, og transaksjoner folk har gjort mellom hverandre.

I for eksempel en bank sin database, lagrer banken informasjon om transaksjoner og overføringer som blir gjort i banken. I bitcoin sin database (blokkjeden), lagres informasjon og transaksjoner som omhandler bitcoin.

Til forskjell fra for eksempel en bank sin database, som lagres privat og styres av banken, er Bitcoin sin database offentlig. Til forskjell fra en privat database, som kontrolleres av eieren(e), kan ikke historikken i bitcoin sin blokkjede endres eller manipuleres.
Bitcoin sin blokkjede er desentralisert. I stedet for at én sentral aktør sørger for at informasjonen i blokkjeden stemmer, blir dette i stedet gjort av mange forskjellige aktører spredt verden rundt. De kan jobbe sammen, men ingen kan alene kontrollere informasjonen på blokkjeden.
Informasjon om transaksjoner på Bitcoin-nettverket samles sammen og prosesseres i "blokker". Det er altså en samling transaksjoner i et regnskapssystem. Hver "blokk" med nye transaksjoner bygger videre på forrige blokk med transaksjoner. En blokkjede er som ordet antyder, en kjede med blokker. Hver tiende minutt opprettes en ny blokk i Bitcoin sin blokkjede, og det er i disse blokkene all bitcoin-data lagres.
I hver nye blokk lagres den viktigste informasjonen fra tidligere blokker, i tillegg til ny informasjon om nye transaksjoner og balanser. Bitcoin sin blokkjede har til enhver tid oversikt over all data og alle transaksjoner som noen gang har blitt gjort med bitcoins.
Deltakere som sikrer blokkjeden, også kalt noder, lagrer en kopi av all historikk fra bitcoin blokkjeden, og kommer til en felles enighet om at informasjonen stemmer ved bruk at datakraft og strøm. Deltakere som kun sikrer blokkjeden ved bruk av datakraft og strøm, men som ikke lagrer en kopi av blokkjeden, kalles utvinnere (miners).

Hvordan kjøpe og oppbevare bitcoins?

Det er primært to måter du kan kjøpe bitcoins. Du kan enten kjøpe bitcoins via en kryptobørs, eller så kan du kjøpe bitcoins fra en privatperson som ønsker å selge sine bitcoins.

Uavhengig av hvilken metode du tar i bruk, må du oppbevare dine bitcoins i en digital lommebok for kryptovaluta.

Du kan velge mellom å lage en konto på en kryptobørs og la kryptobørsen ta vare på din kryptovaluta for deg (lommeboken din sikres av børsen), eller å lage en desentralisert Bitcoin-lommebok der du selv er ansvarlig for oppbevaringen og sikkerheten av dine bitcoins.

Kjøpe og oppbevare bitcoins med en kryptobørs som Firi

En enkel og billig måte å kjøpe og oppbevare bitcoins på, er gjennom en kryptobørs som Firi. Firi gjør det enkelt å både kjøpe, selge og oppbevare din bitcoins og andre kryptovalutaer.

Når du lager en konto gjennom Firi, genereres en Bitcoin-lommebok for deg automatisk. I praksis betyr dette at Firi trygt oppbevarer dine bitcoins for deg og at du ikke å forholde deg til sikkerheten til din Bitcoin-lommebok.

Du får tilgang til din Bitcoin-lommebok ved å logge inn på din bruker med e-post eller vipps, og ved å verifisere deg med BankID. Du kan enkelt sende og motta bitcoins til din lommebok hos Firi fra andre børser eller andre Bitcoin-lommebøker.

Guide: Slik kan du kjøpe BTC på Firi.

Kryptovaluta kan kjøpes 24/7, og Firi gjør det enkelt å veksle mellom bitcoin og NOK. På under en virkedag kan du også selge dine bitcoins og flere andre kryptovalutaer til NOK til din bankkonto dersom du ønsker det.

Oppbevare bitcoin i en desentralisert lommebok

Fordi Bitcoin er et desentralisert nettverk, er det mulig å opprette en egen, privat Bitcoin lommebok der du kan oppbevare din bitcoin.

Når man oppretter en desentralisert Bitcoin-lommebok, genereres det en offentlig nøkkel (public key) som fungerer som et kontonummer og en privat nøkkel (private-key) som fungerer som et passord for ditt lommebok. Dersom noen får tak i din private nøkkel, vil de ha tilgang til all din kryptovaluta. Ingen sentral aktør kan hjelpe deg med å få penger tilbake om du mister tilgang til din private nøkkel.

En offentlig nøkkel (public key) kan sammenliknes med et kontonummer til din Bitcoin-lommebok. Dersom noen for eksempel skal sende deg bitcoins, trenger de tilgang til din offentlige nøkkel som er tilknyttet din Bitcoin-kommebok.

Du kan trygt sende andre din offentlige nøkkel. En offentlig nøkkel er en kombinasjon av bokstaver og tall som er unike for din Bitcoin-lommebok.

En privat nøkkel (private key) kan sammenliknes med passordet til din digitale lommebok. En privat nøkkel er en kombinasjon av bokstaver og tall som er unike for din Bitcoin-lommebok.

En privat nøkkel kan også genereres i form av en seed phrase, som i praksis er en sikkerhetskopi av din private nøkkel. Dersom noen har tilgang til din private nøkkel eller din seed phrase, vil de også ha tilgang til all din kryptovaluta. Det er derfor viktig å ikke dele din private nøkkel med noen.

Det er viktig å merke seg at en Bitcoin-lommebok kun støtter bitcoins. Hvis man for eksempel sender bitcoin fra en Bitcoin-lommebok til en Ethereum-lommebok, vil de bitcoins som bli sendt bli borte for alltid uten at man får tilgang til de.

Foreløpig er det dessverre ikke slik at Bitcoin og Ethereum-blokkjedene “snakker med hverandre” godt nok til å varsle deg eller reversere din transaksjon når du sender Bitcoin til en Ethereum-adresse. Husk derfor at de er to forskjellige blokkjeder, med forskjellige adresser.

Det er veldig viktig at du er oppmerksom på hvilken offentlig nøkkel (public key) du sender og mottar kryptovaluta på.

Etter at du har kjøpt kryptovaluta hos Firi, kan du velge om du vil at Firi skal oppbevare din kryptovaluta for deg, eller om du vil sende det til en egen desentralisert lommebok.

Hvordan sikres Bitcoin-blokkjeden?

Vi har stadfestet at noder og utvinnere (miners) er de datamskinene som sørger for at all data, alle transaksjoner og saldoer av bitcoin stemmer når folk sender hverandre bitcoins.

Denne måten å komme til en felles enighet på ved å ta i bruk strøm og datakraft, kalles Proof of Work (PoW), som er Bitcoin sin konsensusmekanisme. Konsensus betyr felles enighet, og work i denne sammenheng refererer til bruken datakraft og strøm.

Deltakere som er med på å sikre Bitcoin med Proof of Work må sette opp tilpassede datamaskiner. Dette tekniske utstyret deltakere må sette opp, blir omtalt som utvinnings-rigger (mining-rigs). Det er disse datamaskinene som utfører registreringen og lagringen av nye transaksjoner i blokkjeden.

I praksis så brukes disse datamaskinene til å løse et kryptograftisk matteproblem for hver nye blokk som utvinnes i Bitcoin blokkjeden. Dette er slik Bitcoin er strukturert, og for hver nye blokk så er det et nytt matteproblem som må løses av en utvinnings-rigg.

Personen som eier utvinnings-riggen som løser matteproblemet først, mottar en premie i form av bitcoins. Dette betyr i praksis at Bitcoin sin blokkjede sikres ved bruk av insentiver, og at folk får premier i form av bitcoins i bytte mot datakraft og strømbruk.

Dette er hvordan nye bitcoins kommer inn i eksistens frem til det totale antallet på 21 millioner er nådd. I dag er denne premien på 6.25 bitcoin per blokk og den halveres hvert fjerde år. Etter 21 millioner bitcoin er nådd, vil disse premiene stoppe.

Den eneste måten å faktisk motta en slik premie i form av bitcoin som en utvinner, er dersom man verifiserer samme informasjon i en ny blokk som majoriteten av de andre utvinnere verifiserer i en ny blokk.

Med andre ord, holder det ikke å bare løse matteproblemet. Det må være en felles enighet om at informasjonen i blokkjeden stemmer. Dersom informasjonen man verifiserer avviker fra informasjonen majoriteten (over 51%) av utvinnere er enige om, vil man ikke kunne motta premien på 6.25 BTC.

Eksempel: Kari har en saldo på 100 bitcoins

Hvis 99% forteller sannheten, og er enige om at Kari har 100 bitcoins på saldoen sin, og 1% prøver å lure systemet ved å si at Kari har 1000 bitcoins, vil det være 99%, altså majoriteten, som utvinner blokken og som kvalifiserer seg for premie.

Den 1% som jukser er ikke en del av majoriteten, og kvalifiserer seg dermed ikke for å motta premie. Fordi det er en høy kostnad på strømmen som kreves for å løse disse matteproblemene, blir utvinning et tapsprosjekt for de som prøver å lyve til nettverket.

Fordi det er et insentiv for å fortelle sannheten om transaksjoner og balanser på nettverket og at det må være en felles enighet mellom majoriteten av utvinnere, forblir nettverket trygt.

Slik har Bitcoin nettverket blitt sikret fra den første blokken i 2009 til over 715 000 blokker som er utvinnet nå, 12 år senere.

Det er nesten 19 millioner Bitcoin i sirkulasjon nå som er blitt utvunnet til nå. Prosessen med utvinning vil fortsette inntil den den totale mengden med 21 millioner bitcoin blir utvunnet frem til år 2140. Det vil aldri eksistere mer enn 21 millioner bitcoin.

Oppsummering:

Bitcoin er en protokoll som sikres av et nettverk av deltakere (kalt noder og miners) verden rundt, som tar i datakraft og strøm for å komme til felles enighet om informasjonen i bitcoin sin blokkjede. En blokkjede er en kjede med blokker. Hver blokk inneholder data om transaksjoner og saldoer foregår med bitcoins, som gjør at blokkjeden i praksis er en database med informasjon.

Mekanismen som brukes for å komme til en felles enighet om at informasjonen i blokkjeden stemmen kalles Proof of Work, og dette skjer ved at noder og miners bruker datakraft og strøm for å motta premier ved å løse matteproblemer. Prosessen med å sikre nettverket ved å løse matteproblemer er drevet av et insentiv - man får bitcoin som premie for å bruke datakraft og strøm. Slik kommer nye bitcoins inn i sirkulasjon frem til det totale antallet på 21 millioner er nådd

Hvorfor har bitcoin verdi?

Bitcoin er en global valuta. Hvem som helst kan sende og motta bitcoins til hverandre verden rundt, uten mellommenn og uten begrensninger - 24/7.
Bitcoin er begrenset i antall, som gjør at mange sammenlikner det med gull eller andre edle metaller. Over tid har bitcoin i likhet med gull klart å opprettholde og øke i verdi og kjøpekraft over tid, som gjør at det ses på som et godt investeringsobjekt.
Bitcoin er privat. Ingen sentral aktør kontrollerer din personlige informasjon og data.
Bitcoin er den første implementasjonen av en fungerende blokkjede og en digital valuta på internett som ikke krever tillit. Med fiat-valutaer (dollar, euro og norske kroner) kan sentralbanker utstede så mange valutaenheter som de vil, og kan forsøke å påvirke valutaens verdi eller inflasjon. Dette er ikke mulig med bitcoin.
Bitcoin er det største desentraliserte nettverket i verden. Som det mest desentraliserte nettverket, tilsier dette også at bitcoin er den mest trygge og distribuerte offentlige blokkjeden i verden å samhandle med. På grunn av den desentraliserte naturen av bitcoin, trenger du ikke å gi ut sensitiv informasjon om deg selv.
Utviklere verden rundt som bygger videre på bitcoin sin åpne protokoll. Dette betyr at bitcoin sitt potensiale stadig øker med årene. Et eksempel på dette er Lightning-nettverket, som er et skaleringsnettverk som skal gjøre det mulig for bitcoin å fungere som et betalingsmiddel med mikrotransaksjoner i fremtiden.
Det kan også argumenteres for at bitcoin får en iboende økonomisk verdi som følge at kosten som foreligger det å skape nye bitcoins inntil det totale antallet på 21 millioner bitcoins er nådd. Utvinning av bitcoin er energikrevende, og dette utgjør en reell utgift for utvinnere.

Bitcoins kurs og prisutvikling

Hva bestemmer prisen på Bitcoin?

Det som avgjør verdien til bitcoin er det åpne markedet, og folk kan når som helst kjøpe og selge bitcoin enten gjennom kryptobørser eller mellom privatpersoner. Prisen blir til i en balanse mellom hvor mange som vil kjøpe og hvor mange som vil selge, hvor mye de ønsker å handle, og til hvilken pris. Hvis det er flere som ønsker å kjøpe enn det er folk som ønsker å selge går det etter hvert "tomt i butikken" for bitcoin og man må by en stadig høyere pris for få kjøpt. Dette er enkelt forklart grunnen til at prisen stiger. Men hvorfor mange ønsker å kjøpe er et mer sammensatt bilde som handler om troen på Bitcoin som en god investering.

Bildet over viser en logaritmisk prisgraf med prisutviklingen til bitcoin/us dollar fra de første årene og frem til i dag. Som du ser har bitcoin, til tross for store kortsiktige svingninger, hatt en imponerende prisstigning helt siden start, og man kan tydelig se at det er en positiv langsiktig pristrend. Man ser også at denne trenden fortsatt er intakt (Bildet er hentet fra Tradingview).

Bitcoin hadde ingen monetær verdi når det først ble laget i januar 2009. Det var ikke før nesten 1.5 år senere den 17 juli 2010 at prisen hoppet til $0,09 da noen kjøpte bitcoin til denne verdien på det åpne markedet. Siden den gang har prisen steget jevnt gjennom årene.

For en komplett og oppdatert artikkel om Bitcoins kursutvikling gjennom årene har vi skrevet en artikkel om dette som vi anbefaler at du leser. Les mer om Bitcoins kursutvikling gjennom historien her. Les mer om Bitcoins kursutvikling gjennom historien her.

Vi håper denne artikkelen gjorde det litt enklere for deg å forstå Bitcoin og teknologien som ligger bak. Hvis du er interessert i å lese om flere kryptovalutaer kan du for eksempel sjekke ut denne artikkelen om Ethereum, verdens nest største kryptovaluta.

Milad Mirshahi25/02/2022

Må ikke ansees som finansielle råd. Krypto kan innebære høy risiko.