Bitcoin

Hva er Bitcoin?

Milad Mirshahi25/02/2022

Formålet med denne artikkelen er å gi deg en enkel oversikt over den første og største kryptovalutaen i verden, Bitcoin.

Så, til spørsmålet som ledet deg hit - hva er egentlig Bitcoin?

Bitcoin ble konseptualisert i 2008 som verdens første kryptovaluta. Bitcoin er den første digitale valutaen som man trygt kunne sende og motta på internett uten å være avhengig av tredjeparter.

I tillegg til å være en kryptovaluta, er Bitcoin også et betalingsnettverk og en protokoll som er sikret gjennom kryptografi. Alle transaksjoner og data som er relatert til bitcoins blir lagret og tidfestet i en unik database som ikke kan manipuleres, kalt en blokkjede.

  • En ting som gjør at Bitcoin sin blokkjede er unik, er at ingen enkelt aktør, selskap, land eller person kontrollerer protokollen eller nettverket som gjør det mulig å sende bitcoins.
  • Bitcoin sin blokkjede er sikret og lagret av et desentralisert nettverk av deltakere verden rundt, som ved bruk av datakraft og strøm sikrer blokkjeden.
  • Bitcoin er en åpen protokoll. Alle kan delta i å enten sikre nettverket eller å gjennomføre transaksjoner.
  • Det er i dag rundt 19.000.000 bitcoins i sirkulasjon. Det kommer bare til å eksistere 21.000.000 bitcoin totalt. Til forskjell for Fiat-valutaer som har inflasjon, er det ikke mulig å skape nye bitcoins inn i sirkulasjon utover det totale antallet på 21 millioner.
  • Bitcoin som blir omtalt bitcoin (med liten b) eller BTC når det er snakk om kryptovalutaen, og Bitcoin (med stor b) når det er snakk om nettverket eller protokollen.
  • Betegnelsen for den minste enheten av Bitcoin er definert som en satoshi. 1 satoshi er tilsvarende 0.00000001 BTC. Dette tillater veldig små transaksjoner som tradisjonelle penger ikke kan utføre, og det er helt normalt å eie for eksempel 0.01 BTC.

Det viktigste å vite om Bitcoin

  • Bitcoin er den første valutaen i verden som trygt kunne sendes og mottas digitalt uten å være avhengig av en sentral aktør.
  • Bitcoin er en kryptovaluta, men også protokollen til kryptovalutaen heter Bitcoin.
  • Alle transaksjoner som er relatert til bitcoin lagres i en database kalt en blokkjede.
  • Bitcoin-blokkjeden sikres gjennom et desentralisert nettverk av aktører verden rundt.
  • Det vil kun eksistere 21 millioner bitcoin. Utover dette har ikke bitcoin noen inflasjon.

Vanlige spørsmål om Bitcoin

Hva er BTC?

BTC er en forkortelse for bitcoin.

Er BTC en kryptovaluta?

JA, bitcoin er den første suksessfulle kryptovalutaen.

Hva er definisjonen på Bitcoin?

Bitcoin er digitale penger som tillater sikre og sømløse transaksjoner over internett direkte mellom to parter, uten behov for en mellommann.

Hva er prisen på Bitcoin?

Er Bitcoin en god investering?

Som alle andre investeringsobjekter kan du tjene penger på å kjøpe bitcoin og selge til en høyere pris. Men vi kan ikke garantere noen prisutvikling og kan heller ikke gi konkrete investeringsanbefalinger. Det må du avgjøre selv.

Når ble Bitcoin lansert?

Bitcoin sitt whitepaper stammer fra 2008 og i løpet av 2009 ble den første versjonen av Bitcoin lansert.

Er Bitcoin penger?

Ja, bitcoin er en type penger. Det er ikke nasjonale FIAT penger, slik som norsk krone, dollar, pund og så videre. Men det er en global digital valuta.

Er Bitcoin lovlig?

Ja. Bitcoin er lovlig. Du har rett til å investere i Bitcoin på samme måte som du kan investere i, eller handle med andre eiendeler, aksjer, eiendom og mer.

Hvor er det trygt å kjøpe bitcoin?

Det er trygt å kjøpe bitcoin på en etablert kryptobørs slik som Firi. Du kan kjøpe Bitcoin på mange forskjellige steder, men fordelen med en børs som Firi er at vi er registrert hos Finanstilsynet, er basert i Norden, og at din kryptovaluta er forsikret mot nettkriminalitet. Dessuten gjør vi det enkelt å håndtere oppbevaring av din kryptovaluta.

NB! Vær forsiktig med å investere penger hos aktører som skal "trade" Bitcoin på vegne av deg og lokker med stor avkastning.

Hvorfor går prisen på Bitcoin opp og ned?

Bitcoin handles på et internasjonalt marked som er åpent 24/7. Siden Bitcoin-markedet fortsatt er ungt og lite i forhold til de gamle og veletablerte finansmarkedene er prisen mer utsatt for svingninger i prisen. Bitcoin og kryptovaluta et nytt fenomen som det er knyttet mer usikkerhet til, og det skal rett og slett mindre penger til for å flytte prisen opp eller ned, enn man vil se med for eksempel gull. Man har også sett en tidvis korrelasjon mellom Bitcoin og teknologi-aksjer.

Dette er den samme mekanismen som du ser i små aksjer sammenlignet med store aksjer på børsen. (Om en person selger for 1 million kr i en liten aksje vil det påvirke prisen. Hvis en person selger apple akjser for 1 million vil det nesten ikke påvirke prisen i det hele tatt.)

Etterhvert som Bitcoin modnes og markedet blir større, forventer man også at prisen vil bli mer stabil. Volatiliteten avtar over tid, og vi har allerede sett denne utviklingen fra Bitcoin ble lansert og frem til i dag.

Hvem lagde Bitcoin?

31. oktober 2008 ble et såkalt white paper, et forskningsdokument, publisert med tittelen «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System», av en ukjent person ved navnet «Satoshi Nakamoto».

I januar 2009, skjedde den første bitcoin transaksjonen mellom to datamaskiner eid av Satoshi Nakamoto og Hal Finney, som var en utvikler og en tidlig kryptovalutaentusiast.

Til den dag i dag vet man ikke hvem som er grunnleggeren av Bitcoin. Det tar derimot ikke bort fra sikkerheten og integriteten til nettverket, da selv ikke grunnlegger(ene) av bitcoin kan kontrollere eller påvirke integriteten til Bitcoin sin blokkjede.

Hvordan fungerer Bitcoin?

Hvordan fungerer Bitcoin?

Bitcoin er en åpen protokoll. Alle kan ta i bruk nettverket til å sende, motta og oppbevare bitcoin. I praksis gjøres dette ved å lage en desentralisert Bitcoin-lommebok, og ved å ta i bruk digitale signaturer.

Bitcoin sin blokkjede er en samling av data. Data er er enkelt forklart bare informasjon. En samling av informasjon eller data kalles en database. Med andre ord, er Bitcoin sin blokkjede en database som inneholder informasjon.

I for eksempel en bank sin database, lagrer banken informasjon om transaksjoner og overføringer som blir gjort i banken. I bitcoin sin database (blokkjeden), lagres informasjon og transaksjoner som omhandler bitcoin.

  • Til forskjell fra for eksempel en bank sin database, som lagres privat, er Bitcoin sin database offentlig. Til forskjell fra en privat database, som kontrolleres av eieren(e), kan ikke historikken i bitcoin sin blokkjede endres eller manipuleres.
  • Bitcoin sin blokkjede er desentralisert. I stedet for at énsentral aktør sørger for at informasjonen i blokkjeden stemmer, blir dette i stedet gjort av mange forskjellige aktører spredt verden rundt. De kan jobbe sammen, men ingen kan alene kontrollere informasjonen på blokkjeden.
  • En blokkjede er som ordet antyder, en kjede med blokker. Hver tiende minutt opprettes en ny blokk i Bitcoin sin blokkjede, og det er i disse blokkene all bitcoin-data lagres.
  • I hver nye blokk lagres den viktigste informasjonen fra tidligere blokker, i tillegg til ny informasjon om nye transaksjoner og balanser. Bitcoin sin blokkjede har til enhver tid oversikt over all data og alle transaksjoner som noen gang har blitt gjort med bitcoins.
  • Deltakere som sikrer blokkjeden, også kalt noder, lagrer en kopi av all historikk fra bitcoin blokkjeden, og kommer til en felles enighet om at informasjonen stemmer ved bruk at datakraft og strøm. Deltakere som kun sikrer blokkjeden ved bruk av datakraft og strøm, men som ikke lagrer en kopi av blokkjeden, kalles utvinnere (miners).

Hvordan kjøpe og oppbevare bitcoins?

Hvordan kjøpe og oppbevare bitcoins?

Det er primært to måter du kan kjøpe bitcoins. Du kan enten kjøpe bitcoins via en kryptobørs, eller så kan du kjøpe bitcoins fra en privatperson som ønsker å selge sine bitcoins.

Uavhengig av hvilken metode du tar i bruk, må du oppbevare dine bitcoins i en digital lommebok for kryptovaluta.

Du kan velge mellom å lage en konto på en kryptobørs og la kryptobørsen ta vare på din kryptovaluta for deg (lommeboken din sikres av børsen), eller å lage en desentralisert Bitcoin-lommebok der du selv er ansvarlig for oppbevaringen og sikkerheten av dine bitcoins.

Kjøpe og oppbevare bitcoins med en kryptobørs som Firi

En enkel og billig måte å kjøpe og oppbevare bitcoins på, er gjennom en kryptobørs som Firi. Firi gjør det enkelt å både kjøpe, selge og oppbevare din bitcoins og andre kryptovalutaer.


Når du lager en konto gjennom Firi, genereres en Bitcoin-lommebok for deg automatisk. I praksis betyr dette at Firi trygt oppbevarer dine bitcoins for deg og at du ikke å forholde deg til sikkerheten til din Bitcoin-lommebok.

Du får tilgang til din Bitcoin-lommebok ved å logge inn på din bruker med e-post eller vipps, og ved å verifisere deg med BankID. Du kan enkelt sende og motta bitcoins til din lommebok hos Firi fra andre børser eller andre Bitcoin-lommebøker.

Kryptovaluta kan kjøpes 24/7, og Firi gjør det enkelt å veksle mellom bitcoin og NOK. På under en virkedag kan du også selge dine bitcoins og flere andre kryptovalutaer til NOK til din bankkonto dersom du ønsker det.

Oppbevare bitcoin i en desentralisert lommebok

Fordi Bitcoin er et desentralisert nettverk, er det mulig å opprette en egen, privat Bitcoin lommebok der du kan oppbevare din bitcoin.

Når man oppretter en desentralisert Bitcoin-lommebok, genereres det en offentlig nøkkel (public key) som fungerer som et kontonummer og en privat nøkkel (private-key) som fungerer som et passord for ditt lommebok. Dersom noen får tak i din private nøkkel, vil de ha tilgang til all din kryptovaluta. Ingen sentral aktør kan hjelpe deg med å få penger tilbake om du mister tilgang til din private nøkkel.

En offentlig nøkkel (public key) kan sammenliknes med et kontonummer til din Bitcoin-lommebok. Dersom noen for eksempel skal sende deg bitcoins, trenger de tilgang til din offentlige nøkkel som er tilknyttet din Bitcoin-kommebok.

Du kan trygt sende andre din offentlige nøkkel. En offentlig nøkkel er en kombinasjon av bokstaver og tall som er unike for din Bitcoin-lommebok.



En privat nøkkel (private key) kan sammenliknes med passordet til din digitale lommebok. En privat nøkkel er en kombinasjon av bokstaver og tall som er unike for din Bitcoin-lommebok.

En privat nøkkel kan også genereres i form av en seed phrase, som i praksis er en sikkerhetskopi av din private nøkkel. Dersom noen har tilgang til din private nøkkel eller din seed phrase, vil de også ha tilgang til all din kryptovaluta. Det er derfor viktig å ikke dele din private nøkkel med noen.

Det er viktig å merke seg at en Bitcoin-lommebok kun støtter bitcoins. Hvis man for eksempel sender bitcoin fra en Bitcoin-lommebok til en Ethereum-lommebok, vil de bitcoins som bli sendt bli borte for alltid uten at man får tilgang til de.

Foreløpig er det dessverre ikke slik at Bitcoin og Ethereum-blokkjedene “snakker med hverandre” godt nok til å varsle deg eller reversere din transaksjon når du sender Bitcoin til en Ethereum-adresse. Husk derfor at de er to forskjellige blokkjeder, med forskjellige adresser.

Det er veldig viktig at du er oppmerksom på hvilken offentlig nøkkel (public key) du sender og mottar kryptovaluta på.

Etter at du har kjøpt kryptovaluta hos Firi, kan du velge om du vil at Firi skal oppbevare din kryptovaluta for deg, eller om du vil sende det til en egen desentralisert lommebok.

Hvordan sikres Bitcoin-blokkjeden?

Hvordan sikres Bitcoin-blokkjeden?

Vi har stadfestet at noder og utvinnere (miners) er de som sørger for at all data, alle transaksjoner og saldoer av bitcoin stemmer når folk sender hverandre bitcoins.

Denne måten å komme til en felles enighet på ved å ta i bruk strøm og datakraft, kalles Proof of Work (PoW), som er Bitcoin sin konsensusmekanisme. Konsensus betyr felles enighet, og work i denne sammenheng refererer til bruken datakraft og strøm.

Deltakere som er med på å sikre Bitcoin med Proof of Work må sette opp tilpassede datamaskiner. Dette tekniske utstyret deltakere må sette opp, blir omtalt som utvinnings-rigger (mining-rigs). Det er disse datamaskinene som utfører registreringen og lagringen av nye transaksjoner i blokkjeden.

I praksis så brukes disse datamaskinene til et kryptograftisk matteproblem for hver nye blokk som utvinnes i Bitcoin blokkjeden. Dette er slik Bitcoin er strukturert, og for hver nye blokk så er det et nytt matteproblem som må løses av en utvinnings-rigg.

Personen som eier utvinnings-riggen som løser matteproblemet først, mottar en premie i form av bitcoins. Dette betyr i praksis at Bitcoin sin blokkjede sikres ved bruk av insentiver, og at folk får premier i form av bitcoins i bytte mot datakraft og strømbruk.

Dette er hvordan nye bitcoins kommer inn i eksistens frem til det totale antallet på 21 millioner er nådd. I dag er denne premien på 6.25 bitcoin per blokk og den halveres hvert fjerde år. Etter 21 millioner bitcoin er nådd, vil disse premiene stoppe.

Den eneste måten å faktisk motta en slik premie i form av bitcoin som en utvinner, er dersom man verifiserer samme informasjon i en ny blokk som majoriteten av de andre utvinnere verifiserer i en ny blokk.

Med andre ord, holder det ikke å bare løse matteproblemet. Det må være en felles enighet om at informasjonen i blokkjeden stemmer. Dersom informasjonen man verifiserer avviker fra informasjonen majoriteten (over 51%) av utvinnere er enige om, vil man ikke kunne motta premien på 6.25 BTC.


Eksempel: Kari har en saldo på 100 bitcoins

Hvis 99% forteller sannheten, og er enige om at Kari har 100 bitcoins på saldoen sin, og 1% prøver å lure systemet ved å si at Kari har 1000 bitcoins, vil det være 99%, altså majoriteten, som utvinner blokken og som kvalifiserer seg for premie.

Den 1% som jukser er ikke en del av majoriteten, og kvalifiserer seg dermed ikke for å motta premie. Fordi det er en høy kostnad på strømmen som kreves for å løse disse matteproblemene, blir utvinning et tapsprosjekt for de som prøver å lyve til nettverket.

Fordi det er et insentiv for å fortelle sannheten om transaksjoner og balanser på nettverket og at det må være en felles enighet mellom majoriteten av utvinnere, forblir nettverket trygt.

Slik har Bitcoin nettverket blitt sikret fra den første blokken i 2009 til over 715 000 blokker som er utvinnet nå, 12 år senere.

Det er nesten 19 millioner Bitcoin i sirkulasjon nå som er blitt utvunnet til nå. Prosessen med utvinning vil fortsette inntil den den totale mengden med 21 millioner bitcoin blir utvunnet frem til år 2140. Det vil aldri eksistere mer enn 21 millioner bitcoin.


Oppsummering:
Bitcoin er en protokoll som sikres av et nettverk av deltakere (kalt noder og miners) verden rundt, som tar i datakraft og strøm for å komme til felles enighet om informasjonen i bitcoin sin blokkjede. En blokkjede er en kjede med blokker. Hver blokk inneholder data om transaksjoner og saldoer foregår med bitcoins, som gjør at blokkjeden i praksis er en database med informasjon.

Mekanismen som brukes for å komme til en felles enighet om at informasjonen i blokkjeden stemmen kalles Proof of Work, og dette skjer ved at noder og miners bruker datakraft og strøm for å motta premier ved å løse matteproblemer. Prosessen med å sikre nettverket ved å løse matteproblemer er drevet av et insentiv - man får bitcoin som premie for å bruke datakraft og strøm. Slik kommer nye bitcoins inn i sirkulasjon frem til det totale antallet på 21 millioner er nådd

Hvorfor har bitcoin verdi?

  • Bitcoin er en global valuta. Hvem som helst kan sende og motta bitcoins til hverandre verden rundt, uten mellommenn og uten begrensninger - 24/7.
  • Bitcoin er begrenset i antall, som gjør at mange sammenlikner det med gull eller andre edle metaller. Over tid har bitcoin i likhet med gull klart å opprettholde og øke i verdi og kjøpekraft over tid, som gjør at det ses på som et godt investeringsobjekt.
  • Bitcoin er privat. Ingen sentral aktør kontrollerer din personlige informasjon og data.
  • Bitcoin er den første implementasjonen av en fungerende blokkjede og en digital valuta på internett som ikke krever tillit. Med fiat-valutaer (dollar, euro og norske kroner) kan sentralbanker utstede så mange valutaenheter som de vil, og kan forsøke å påvirke valutaens verdi eller inflasjon. Dette er ikke mulig med bitcoin.
  • Bitcoin er det største desentraliserte nettverket i verden. Som det mest desentraliserte nettverket, tilsier dette også at bitcoin er den mest trygge og distribuerte offentlige blokkjeden i verden å samhandle med. På grunn av den desentraliserte naturen av bitcoin, trenger du ikke å gi ut sensitiv informasjon om deg selv.
  • Utviklere verden rundt som bygger videre på bitcoin sin åpne protokoll. Dette betyr at bitcoin sitt potensiale stadig øker med årene. Et eksempel på dette er Lightning-nettverket, som er et skaleringsnettverk som skal gjøre det mulig for bitcoin å fungere som et betalingsmiddel med mikrotransaksjoner i fremtiden.
  • Det kan også argumenteres for at bitcoin får en iboende økonomisk verdi som følge at kosten som foreligger det å skape nye bitcoins inntil det totale antalle på 21 millioner bitcoins er nådd. Utvinning av bitcoin er energikrevende, og dette utgjør en reell utgift for utvinnere.

Bitcoins kurs og prisutvikling

Bildet viser et logaritmisk chart med prisutviklingen til bitcoin siden de første årene og frem til i dag. Som du ser har bitcoin, til tross for store kortsiktige svingninger, hatt en imponerende prisstigning helt siden start. Man ser også at denne trenden fortsatt er intakt (Bildet er hentet fra Tradingview).

Bitcoin hadde ingen monetær verdi når det først ble laget i januar 2009. Det var ikke før nesten 1.5 år senere den 17 juli 2010 at prisen hoppet til $0,09 da noen kjøpte bitcoin til denne verdien på det åpne markedet.

10. November 2021 nådde Bitcoin sin høyeste kurs noensinne på 69 044,77 for 1 bitcoin. Kursen til bitcoin er i skrivende stund på $35 000.

Det som avgjør verdien til bitcoin er det åpne markedet, og folk kan når som helst kjøpe og selge bitcoin enten gjennom kryptobørser eller privatpersoner.

Oppsummering:
Bitcoin var den første fungerende måten å sende penger globalt uten et mellomledd. I tillegg til å være verdens største kryptovaluta i børsverdi, er Bitcoin også det mest desentraliserte nettverket i verden. Mange anser bitcoin som en god investering fordi kryptovalutaen historisk har økt i verdi over tid. Blokkjedeteknologi introduserte en ny måte å lage data på, som også majoriteten av de største selskapene i verden tar i bruk i dag.

Vi håper denne artikkelen gjorde det litt enklere for deg å forstå Bitcoin og teknologien som ligger bak. Hvis du er interessert i å lese om flere kryptovalutaer kan du for eksempel sjekke ut denne artikkelen om Ethereum, verdens nest største kryptovaluta.