Blokkjede teknologi eller blockchain er sentralt i kryptovaluta

Hva er blokkjedeteknologi?

Åsmund Holtan18/02/2022

Vi vet at dette er en litt tung materie å dykke ned i. Og du er ikke alene om du synes blokkjedeteknologi er komplisert, for det er det utvilsomt.

Hvis du ønsker å lese mer om kryptovaluta, som er tett knyttet til blokkjedeteknologi, kan du lese mer her.

De aller fleste må bruke litt tid før de kjenner seg trygg på dette. Men ved å lese litt og forstå det grunnleggende av blokkjedeteknologi vil man også lettere kunne se mulighetene blockchain og kyptovaluta kan bringe med seg, og hva som gir denne innovasjonen verdi. Vi har laget denne guiden hvor vi forsøker å forklare det viktigste om blokkjede.

Klikk deg videre her hvis du ønsker å lære mer om hvordan man kommer i gang med å investere i kryptovaluta.

Hva kan blockchain brukes til?

Hvorfor skal man bry seg om blockchain? Vi skal forklare hvordan dette fungerer under, men her er noen eksempler på områder hvor man kan bruke blockchain-teknologi.

Blockchain for dummies - Hva er blockchain egentlig?

En enkel forklaring:

Man kan se på en blokkjede som en digital regnskapsbok som registrerer informasjon om transaksjoner og hvem som eier hva på et digitalt nettverk, og som er lagret online på en desentralisert måte.

Det vil si at lagringen av regnskapsboken er spredt utover et nettverk av deltakere. I stedet for at det finnes én kopi av regnskapsboken lagret på ett sted, har alle deltakerne hver sin kopi av den samme identiske regnskapsboken, og det er bare når de er enige om at innholdet stemmer at informasjonen der vil være gjeldende.

  • Blokkjeden kan brukes til å lagre informasjon, desentralisert på internettet.
  • Desentralisert betyr at den er lagret på mange steder samtidig, og ikke har ett sentralt punkt som kontrollerer innholdet. Litt på samme måte som internett selv eller som hvordan demokratiet har spredt den politiske makten på mange deltakere.
  • For at noe skal bestemmes på blokkjeden må alle deltakerne være enige om hva som er "sant".
  • Man bruker teknologi for å gjøre det mulig at alle deltakerne i nettverket kommer til en enighet og stoler på hverandre uten å måtte kjenne hverandre. Da kan mennesker over hele verden delta i nettverket over internett. En slik løsning kalles en "konsensus-mekanisme".
  • Blokkjeden egner seg godt til å lage et digitalt pengesystem hvor man holder oversikt over hvem som eier hva.
  • Når en person sender penger til en annen person oppstår en "transaksjon". Akkurat som når du sender penger fra banken din til en annen bank.
  • De "pengene" man evt. sender til hverandre over blokkjeden kalles kryptovaluta.

Når mange bruker nettverket blir det naturligvis mange transaksjoner, og når man skal oppdatere denne digitale "regnskapsboken" tar man for seg en samling transaksjoner av gangen som må godkjennes før man kan gå videre til å godkjenne neste samling transaksjoner. Når transaksjonen er godkjent så er den gyldig, og kan ikke reverseres. Men den må først gjennom en godkjennelses prosess som hindrer feilaktige transaksjoner fra å skje.

I det tradisjonelle pengesystemet så er det banker og betalingssystemer som f.eks Visa som behandler slike transaksjoner. Det er litt annerledes med blokkjeder.

La oss si at 100 transaksjoner av gangen må godkjennes og disse samles sammen i det man kaller en “blokk”.

Når en slik “blokk” med transaksjoner er godkjent av deltakerne i nettverket kan man gå videre og godkjenne neste “blokk” med transaksjoner.

Siden disse blokkene alltid er lenket til hverandre digitalt, blir det en såkalt “blokkjede”. Hver slik nye “blokk” er lenket til, og bygger på, informasjonen som sto i forrige blokk.

Hvis regnskapsboken oppdateres med en ny blokk med transaksjoner så vil den oppdateres likt hos hver av deltakerne.


Hvordan sikrer man at informasjonen i blokkjeden er riktig?

Man bruker ulike tekniske mekanismer for å sørge for at alle er enige om at innholdet i disse blokkene er troverdig.

For å unngå at noen forsøker å manipulere informasjonen på blokkjeden må man skape en mekanisme som gjør det u-lønnsomt og vanskelig å forsøke seg på “juks”, samtidig som man belønner de som bidrar til å holde informasjonen sikker og oppdatert.

Du kan tenke deg følgende:

Hvis det koster deg mer å jukse enn du potensielt har å tjene på dette, ville du da gidde å jukse?

Og hvis du i tillegg blir belønnet for å følge reglene? Da er det svært sannsynlig at du heller bidrar til å opprettholde blokkjedens integritet og sikkerhet enn å prøve å sabotere.

Samtidig så kan det også hende at en mektig aktør utenfra ville ha interesse av å stenge ned eller ta kontroll over hele blokkjede-nettverket. Kanskje en stat eller et kriminelt nettverk ville ha en slik interesse?

De liker kanskje ikke informasjonen i blokkjeden, de ønsker å stjele penger, eller de vil hindre konkurranse?

Da har man en rekke tekniske løsninger som brukes i blokkjedeteknologien for å beskytte seg mot et slikt angrep. Et eksempel på hvordan man sikrer blokkjeden mot angrep og manipulasjon er for eksempel Bitcoin-mining. Du kan lese mer om Bitcoin-mining her.

Mer teknisk forklart: Som navnet tilsier er blockchain en samling av data/informasjon i blokker som er knyttet sammen i en kjede/lenke. Uten å gå mer i dybden, er blockchain en kombinasjon av teknologi som P2P-nettverk, digitale signaturer, datalagring og kryptografi, og åpner opp for veldig mange muligheter innenfor transaksjonssystemer, desentraliserte applikasjoner og smarte kontrakter.

Oi da. Her ble det mange nye ord og uttrykk... Men vi skal forsøke å forklare videre.

Med blockchain har man klart å løse et spillteoretisk problem kjent som “den byzantinske generalens problem”.

The Byzantine Generals Problem er et spillteoretisk problem, som beskriver vanskelighetene desentraliserte parter har med å komme til enighet uten å stole på en pålitelig sentral part. I et nettverk der ingen medlemmer kan bekrefte identiteten til andre medlemmer, hvordan kan medlemmene kollektivt stole på hverandre og bli enige om en viss sannhet? Her er en youtube-video som forklarer problemet.

Desentralisering - Hva betyr det?

Når du utfører en transaksjon ved for eksempel å trekke bankkortet ditt i butikken, betaler en regning eller overfører penger til en venn i nettbanken, er du avhengig av at banken og logistikk selskapene behandler og godkjenner transaksjonen. De må blant annet kontrollere at du har nok penger på konto, i tillegg til å administrere og registrere/bokføre at pengene trekkes fra din bankkonto og overføres til mottakers bankkonto. Dette kalles for en sentralisert (centralized) modell, hvor håndteringen av transaksjoner er overlatt til få sentrale aktører og klarerte tredjeparter, trusted third parties (TTP) som banker, Vipps, Nets, Visa, Mastercard, Paypal og lignende.


Fordeler med sentraliserte systemer

  • Et sted for kontroll og administrering.
  • Skalerbare og kan håndtere tusenvis av transaksjoner i sekundet.
  • Brukervennlige og etablerte systemer.

Ulemper med sentralisering

  • "Single point of failure" - Hvis banken eller betalingsselskapene har problemer, vil du ikke kunne gjennomføre ønskede transaksjoner eller betale i butikken.
  • Makten er samlet hos noen få aktører. Er du helt sikker på at du kan stole på dem?
  • Tredjeparten har tilgang til masse data og kan kommersialisere dette ved å selge data til andre aktører. Se for eksempel Facebook, Amazon, Google eller at bankene selger informasjon til forsikringsselskaper og andre interessenter.


Blockchain derimot, er en teknologi som muliggjør desentralisering (decentralization), slik at transaksjoner kan gjennomføres på en sikker måte uten at den må godkjennes av en tredjepart.

Kort fortalt kan du ved hjelp av blockchain for eksempel betale for en vare i butikken eller overføre verdier direkte til en venn (bitcoin, kryptovaluta eller eiendeler) uten at banken, meglere eller andre tredjeparter må kontrollere og gjennomføre transaksjonen.

Her er et annet eksempel:

Tenk deg at du har lagret en masse viktige dokumenter tilhørende din bedrift på en skylagringstjeneste som f.eks Dropbox. Du har sikret kontoen din med et bra passord og føler deg trygg.

Men oi da! Noen har hacket din leverandør, og nå har de fått tilgang til alle dataene som kundene har lagret der. Du har ikke gjort noe galt, men siden måten dataene dine er lagret på har et "single point of failure", som i dette tilfellet er din leverandør så har tyvene likevel kommet seg inn.

Med en desentralisert løsning hadde det vært litt annerledes. Den ENESTE måten noen kunne fått tilgang til dine viktige bedriftshemmeligheter er at de hadde hacket deg og ditt passord.


Forskjellen på tradisjonelle systemer fra blockchain og desentralisering

Et eksempel på hva som skiller tradisjonell finans og sentraliserte modeller fra blockchain og desentraliserte systemer, er at din bankkonto og informasjon er lagret, kontrollert og administrert av én sentral aktør, banken. All bokføring av hvor mye penger du har, samt historikken og loggen på tidligere transaksjoner er lagret hos banken.

De er dermed ansvarlig for oppbevaring av dine midler på en trygg og sikker måte, identifisere og autorisere riktig eier ved hver transaksjon, slik at uvedkommende ikke har tilgang til å bruke dine penger.

Blockchain, på den andre siden, er en dynamisk og distribuert database, hvor lagring, kontroll og administrasjon er fordelt på veldig mange aktører (noder). Det gjør at det er vanskelig for uvedkommende å få tilgang til andres midler eller tukle med historikk og transaksjoner.

Samtidig innebærer dette at hver enkelte bruker av slik teknologi er ansvarlig for oppbevaring av egne midler, ved sikring av krypteringsnøkler, samt sørge for at transaksjoner er riktig utført, ettersom det er vanskelig å kansellere eller refundere en gjennomført transaksjon i blockchain.


Dette var en kort innføring i blockchain teknologi, og vi har tidligere også skrevet om hva som er revolusjonerende med bitcoin (og blockchain).

Hvis du vil lære mer om hvordan blockchain ble brukt i verdens første kryptovaluta Bitcoin, kan du lese videre her.


Lær hvordan man kommer i gang med å investere i kryptovaluta her.