Blokkjede teknologi eller blockchain er sentralt i kryptovaluta

Hva er blokkjedeteknologi?

Åsmund Holtan18/02/2022

Vi vet at dette er en litt tung materie å dykke ned i. Og du er ikke alene om du synes blokkjedeteknologi er komplisert, for det er det utvilsomt. De aller fleste må bruke litt tid før de kjenner seg trygg på dette. Men ved å starte å lese litt og forstå det grunnleggende av blokkjedeteknologi vil man også lettere kunne se mulighetene blockchain og kyptovaluta kan bringe med seg, og hva som gir denne innovasjonen verdi. Vi har laget denne guiden hvor vi forsøker å forklare det viktigste om blokkjede.

Klikk deg videre her hvis du ønsker å lære mer om hvordan man kommer i gang med å investere i kryptovaluta.

Blockchain for dummies - Hva er blockchain egentlig?

En enkel forklaring: Man kan se på en blokkjede som en digital regnskapsbok som registrerer informasjon om transaksjoner og hvem som eier hva, og som er lagret online på en desentralisert måte.

Det vil si at lagringen av regnskapsboken er spredt utover et nettverk av deltakere. I stedet for at det finnes én kopi lagret på ett sted, har alle deltakerne en kopi av den samme regnskapsboken, og det er bare når de er enige om at innholdet stemmer at informasjonen der vil være gjeldende.

Når man skal oppdatere regnskapsboken tar man for seg en samling transaksjoner av gangen som må godkjennes før man kan gå videre til å godkjenne neste samling transaksjoner.

La oss si at 100 transaksjoner av gangen må godkjennes og disse samles sammen i det man kaller en “blokk”.

Når en slik “blokk” med transaksjoner er godkjent av deltakerne i nettverket kan man gå videre og godkjenne neste “blokk” med transaksjoner.

Siden disse blokkene alltid er lenket til hverandre, blir det en såkalt “blokkjede”. Hver slik nye “blokk” er lenket til, og bygger på, forrige blokk.

Hvis regnskapsboken oppdateres, så vil den oppdateres likt hos hver av deltakerne.


Hvordan sikrer man at informasjonen i blokkjeden er riktig?

Man bruker ulike tekniske mekanismer for å sørge for at alle er enige om at innholdet i disse blokkene er troverdig.

For å unngå at noen forsøker å manipulere informasjonen på blokkjeden må man skape en mekanisme som gjør det u-lønnsomt og vanskelig å forsøke seg på “juks”, samtidig som man belønner de som bidrar til å holde informasjonen sikker og oppdatert.

Du kan tenke deg følgende:

Hvis det koster deg mer å jukse enn du potensielt har å tjene på dette, ville du da gidde å jukse?

Og hvis du i tillegg blir belønnet for å følge reglene? Da er det svært sannsynlig at du heller bidrar til å opprettholde blokkjedens integritet.

Samtidig så kan det også hende at en mektig aktør utenfra ville ha interesse av å stenge ned eller ta kontroll over hele blokkjede nettverket. Kanskje en stat eller et kriminelt nettverk ville ha en slik interesse? Da har man en rekke tekniske løsninger som brukes i blokkjedeteknologien for å beskytte seg mot et slikt angrep. Et eksempel hvordan man sikrer blokkjeden mot angrep og manipulasjon er for eksempel Bitcoin-mining. Du kan lese mer om Bitcoin-mining her.

Mer teknisk forklart: Som navnet tilsier er blockchain en samling av data/informasjon i blokker som er knyttet sammen i en kjede/lenke. Uten å gå mer i dybden, er blockchain en kombinasjon av teknologi som P2P-nettverk, digitale signaturer, datalagring og kryptografi, og åpner opp for veldig mange muligheter innenfor transaksjonssystemer, desentraliserte applikasjoner og smarte kontrakter.

Med blockchain har man klart å løse et spillteoretisk problem kjent som “den byzantinske generalens problem”.

The Byzantine Generals Problem er et spillteoretisk problem, som beskriver vanskelighetene desentraliserte parter har med å komme til enighet uten å stole på en pålitelig sentral part. I et nettverk der ingen medlemmer kan bekrefte identiteten til andre medlemmer, hvordan kan medlemmene kollektivt stole på hverandre og bli enige om en viss sannhet? Her er en youtube-video som forklarer problemet.

Desentralisering - Hva betyr det?

Når du utfører en transaksjon ved for eksempel å trekke bankkortet ditt i butikken, betaler en regning eller overfører penger til en venn i nettbanken, er du avhengig av at banken og logistikk selskapene behandler og godkjenner transaksjonen. De må blant annet kontrollere at du har nok penger på konto, i tillegg til å administrere og registrere/bokføre at pengene trekkes fra din bankkonto og overføres til mottakers bankkonto. Dette kalles for en sentralisert (centralized) modell, hvor håndteringen av transaksjoner er overlatt til få sentrale aktører og klarerte tredjeparter, trusted third parties (TTP) som banker, Vipps, Nets, Visa, Mastercard, Paypal og lignende.


Fordeler med sentraliserte systemer

  • Et sted for kontroll og administrering.
  • Skalerbare og kan håndtere tusenvis av transaksjoner i sekundet.
  • Brukervennlige og etablerte systemer.

Ulemper med sentralisering

  • "Single point of failure" - Hvis banken eller logistikk selskapene har problemer, vil du ikke kunne gjennomføre ønskede transaksjoner eller betale i butikken.
  • Makten er samlet hos noen få aktører.
  • Tredjeparten har tilgang til masse data og kan kommersialisere dette ved å selge data til andre aktører. Se for eksempel Facebook, Amazon, Google eller at bankene selger informasjon til forsikring og andre interessenter.


Blockchain derimot, er en teknologi som muliggjør desentralisering (decentralization), slik at transaksjoner kan gjennomføres på en sikker måte uten at den må godkjennes av en tredjepart.

Kort fortalt kan du ved hjelp av blockchain for eksempel betale for en vare i butikken eller overføre verdier direkte til en venn (bitcoin, kryptovaluta eller eiendeler) uten at banken, meglere eller andre tredjeparter må kontrollere og gjennomføre transaksjonen.


Forskjellen på tradisjonelle systemer fra blockchain og desentralisering

Et eksempel på hva som skiller tradisjonell finans og sentraliserte modeller fra blockchain og desentraliserte systemer, er at din bankkonto og informasjon er lagret, kontrollert og administrert av én sentral aktør, banken. All bokføring av hvor mye penger du har, samt historikken og loggen på tidligere transaksjoner er lagret hos banken.

De er dermed ansvarlig for oppbevaring av dine midler på en trygg og sikker måte, identifisere og autorisere riktig eier ved hver transaksjon, slik at uvedkommende ikke har tilgang til å bruke dine penger.

Blockchain, på den andre siden, er en dynamisk og distribuert database, hvor lagring, kontroll og administrasjon er fordelt på veldig mange aktører (noder). Det gjør at det er vanskelig for uvedkommende å få tilgang til andres midler eller tukle med historikk og transaksjoner.

Samtidig innebærer dette at hver enkelte bruker av slik teknologi er ansvarlig for oppbevaring av egne midler, ved sikring av krypteringsnøkler, samt sørge for at transaksjoner er riktig utført, ettersom det er vanskelig å kansellere eller refundere en gjennomført transaksjon i blockchain.


Dette var en kort innføring i blockchain teknologi, og vi har tidligere også skrevet om hva som er revolusjonerende med bitcoin (og blockchain).

Hvis du vil lære mer om hvordan blockchain ble brukt i verdens første kryptovaluta Bitcoin, kan du lese videre her.

Lær hvordan man kommer i gang med å investere i kryptovaluta her.