Kryptovaluta er digital valuta bygget på blokkjedeteknologi. I hovedsak er kryptovaluta desentraliserte og digitale penger eller eiendeler som kan brukes av alle og sendes fritt og direkte mellom personer. Ordet “krypto” kommer av at konseptet kryptografi er sentralt i blokkjedeteknologien.
Ja. Det er fullt lovlig å handle kryptovaluta. Du har rett til å kjøpe og selge det du vil, enten det er aksjer, krypto, bruktbil eller de aller fleste andre ting. Det eneste du må huske på er å betale skatt hvis du selger din krypto med gevinst.
Ja, kryptovaluta er skattepliktig. Firi har laget en skattekalkulator som gjør det enklere for deg å rapportere. Du kan lese mer om skatt på krypto her.
Det kommer an på hvilken kryptovaluta du investerer i, og når du kjøpte den. Både Bitcoin og Ethereum har vist seg å være veldig gode investeringer de siste 10 årene. Men prisene kan svinge mye på kort sikt, og det finnes også andre kryptovalutaer som ikke har vært gode investeringer. Tenk langsiktig hvis du skal investere i kryptovaluta. Det er både tryggest og enklest.
Bitcoin (BTC) er den første og største kryptovalutaen.
Kryptovaluta bygger på blokkjedeteknologi. De kan fungere litt ulikt hverandre, men har blokkjedeteknologien til felles. Du bør starte med å lese om hvordan Bitcoin fungerer her. Alle de andre kryptovalutaene bygger videre på teknologien som kom med Bitcoin.
Nei. Det fine med kryptovaluta er at du kan kjøpe for akkurat det beløpet du selv ønsker. Du kan kjøpe 0,0001 stk av en kryptovaluta hvis du ønsker det. Om du handler for 10 kr eller 1 million kr er helt opp til deg selv.
Her hos Firi gjør vi det enkelt for deg å komme i gang med kryptovaluta. Du kan også lese denne guiden om hvordan man kjøper krypto.
NEI. Kryptovaluta er en kategori for digitale valutaer som inneholder tusenvis av forskjellige "coins" og "tokens". Noen av disse kryptovalutaene kan være pyramidespill eller svindel. Men ikke hele kategorien "kryptovaluta". Det er en generalisering som skyldes manglende kunnskap.
Grunnen til at folk påstår at krypto er et pyramidespill knytter seg til følgende:
Fortsatt litt usikker? Hvis man bruker det samme eksempelet med aksjer så kan man si at noen aksjer kan være svindel. Det finnes tusenvis av bedrifter å velge mellom. Kanskje det er en og annen bedrift som drives på ulovlig måte og som svindler investorer. Kanskje akkurat den bedriften er et pyramidespill. Men konseptet "aksjer" som helhet er ikke et pyramidespill.
Til slutt - Hvordan kan du unngå å bli lurt av svindel og pyramidespill i krypto? Lær deg det grunnleggende om kryptovaluta, og om investering. Da vil du kunne avsløre de aller fleste svindelforsøk. Dessuten; Ikke ta for stor risiko eller stol blindt på det andre sier. Spesielt ikke på sosiale medier.
Ja, hvis du lærer deg det grunnleggende om hvordan det fungerer. Men husk at kjøp og salg av kryptovaluta innebærer risiko, og at historisk avkastning aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.
Siden dette er et nytt marked og en ny teknologi finnes det noen fallgruver. Man kan for eksempel sende penger til feil kryptolommebok, bli utsatt for svindelforsøk, eller gjøre dårlige investeringsavgjøresler som resulterer i at man taper penger. Men når dette er sagt, gjelder mye av dette også i verden utenfor krypto. For eksempel hvis man skal investere i fond, aksjer, starte bedrift eller annet. Konklusjonen er vel at man ikke kan oppnå avkastning uten å ta en viss risiko. Tenker man langsiktig kan man også begrense risikoen.
Heldigvis gjør vi det enklere for deg å komme i gang med krypto her hos Firi. Du slipper for eksempel å håndtere oppbevaring av din kryptovaluta, og dine penger er forsikret mot nettkriminalitet. Det er godt å vite.
Du kan enkelt kjøpe og selge kryptovaluta hos en kryptovalutabørs som Firi med noen tastetrykk. Du kan lese en guide til hvordan du bruker Firi her.
Du kan også lese denne guiden for deg som skal invester i krypto for første gang.
Det er lurt å kjøpe kryptovaluta når du får en god pris og prisutviklingen er i ferd med å snu oppover. Men du må avgjøre selv når du tror at prisene skal stige. Siden det er vanskelig å vite når dette skjer, vil den enkleste måten for mange være å kjøpe litt med jevne mellomrom. Da jevner du ut prissvingningene. Les mer her.
NB! Husk at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning. Du bør ikke ta en større risiko en du klarer å håndtere.
Med aksjer eier du en del av et selskap og har dermed rett på en del av overskuddet til dette selskapet. Slik er det ikke med krypto. Du kan riktignok få passiv inntekt på noen kryptovalutaer ved å låse opp din krypto i såkalt "staking". Da vil du motta en renteinntekt på pengene dine. Hvordan denne inntekten genereres kan variere. En kryptovaluta kan gjerne ligne mer på en råvare som sølv og gull enn på en aksje.
En kryptovaluta er gjerne knyttet til et blokkjede-nettverk og vil bli påvirket av verdien dette nettverket skaper. Ethereum er et slikt eksempel.
Tenk deg for eksempel følgende: Vil du si at internettet er verdifullt? Mange vil svare ja, men samtidig så er det ikke ett enkelt selskap som styrer internettet. Du kan ikke se på regnskapet til internett og regne ut en fornuftig pris. Internettets verdi kommer fra nettverket av brukere over hele verden. Vi vet at internett har verdi fordi det brukes av nesten alle mennesker. Men det har bare verdi når vi bruker det sammen. Et internett med 1 enkelt bruker vil ikke kunne eksistere og vil ikke ha verdi. Det er alle mennesker som bruker internett som kollektivt bestemmer hvordan det skal fungere og hvordan det skal utvikles. Og litt slik er det også med blokkjeder og kryptovaluta.
Dessuten kaller man gjerne kryptovaluta for “programmerbare penger” fordi de kan programmeres til å gjøre mye forskjellig. Derfor kan det være mange ulike ting som påvirker verdien, og dette er opp til det aktuelle krypto prosjektet. Til syvende og sist vil det alltid være etterspørselen som bestemmer prisen, og etterspørselen vil styres av hvor mange som bruker kryptovalutaen, blokkjeden eller som ønsker å investere. NB! Husk at stor prisoppgang i kryptovalutaer også kan skyldes ren spekulasjon heller enn verdiskapning.