I denne artikkelen svarer vi på noen av de vanligste spørsmålene om kryptovaluta. Målet er å gi deg en enkel innføring som gjør det lettere å forstå hva kryptovaluta er, hvordan det fungerer, og hvorfor så mange er interessert i teknologien.
Etter å ha lest artikkelen vil du forhåpentligvis føle deg bedre rustet til å navigere i kryptoverdenen.
Kryptovaluta er digitale penger eller digitale eiendeler som er bygget på blokkjedeteknologi.
I motsetning til tradisjonelle penger er mange kryptovalutaer desentraliserte. Det betyr at de ikke styres av én enkelt bank, bedrift eller myndighet.
Du kan bruke kryptovaluta til å sende verdier direkte til andre personer over internett. Så lenge begge har tilgang til nettet, kan overføringen skje uten at en bank må være mellomledd.
Ordet «krypto» kommer fra kryptografi, som er en viktig del av teknologien bak kryptovaluta og blokkjeder.
Kryptografi handler om å beskytte informasjon ved hjelp av matematikk og digitale sikkerhetsmekanismer. Det gjør det mulig å lagre og sende informasjon på en trygg måte.
Denne teknologien brukes ikke bare i kryptovaluta. Faktisk er kryptografi en viktig del av internett slik vi kjenner det i dag. Den bidrar blant annet til å beskytte nettbanker, meldingsapper og andre tjenester som håndterer sensitiv informasjon. Kryptografi eksisterte lenge før internett. Hvis du har sett gamle spionfilmer, har du kanskje sett hvordan hemmelige meldinger blir sendt i kode slik at bare mottakeren kan lese dem. Moderne kryptografi bygger på samme idé: å beskytte informasjon mot uvedkommende.
Kryptografi brukes i blokkjedeteknologi, som er selve grunnlaget for kryptovaluta. Selv om du ikke trenger å forstå alt det tekniske, kan det være nyttig å vite hva en blokkjede er. Du kan lese mer om blokkjedeteknologi i vår egen guide om temaet.
Krypteringsmaskin fra 2. Verdenskrig som ble brukt til å kryptere kommunikasjonen, slik at fienden ikke skulle kunne få tak i beskjedene som ble utvekslet.
Kryptovaluta er digitale penger eller eiendeler som eksisterer på en blokkjede.
Du kan tenke på blokkjeden som et digitalt register som holder oversikt over hvem som eier hva. Registeret deles mellom mange deltakere i et nettverk, i stedet for å bli kontrollert av én sentral aktør.
Ved hjelp av teknologi og felles regler kan nettverket holde styr på hvem som eier kryptovaluta, hvem som sender penger, og hvem som mottar dem. Dette skjer uten at en bank eller annen mellommann må godkjenne hver eneste transaksjon.
Du kan derfor sende verdier til en annen person nesten like enkelt som å sende en e-post. Samtidig sørger nettverket for at du faktisk eier det du sender, og at ingen kan bruke de samme pengene to ganger.
Hvis penger kun eksisterer digitalt, må systemet forhindre at noen kopierer dem eller bruker dem flere ganger. Dette er en utfordring som blokkjedeteknologien er utviklet for å løse.
Den tekniske løsningen bak dette er ganske avansert, og vi skal ikke gå i detalj her. Det viktigste å forstå er at blokkjeden gjør det mulig å holde orden på eierskap og transaksjoner uten at én sentral aktør må kontrollere systemet.
Bitcoin var den første kryptovalutaen som løste denne utfordringen på en praktisk måte. Hvis du forstår de grunnleggende prinsippene bak Bitcoin, har du også et godt utgangspunkt for å forstå kryptovaluta generelt. Mange av dagens kryptovalutaer bygger videre på ideene som først ble introdusert med Bitcoin.
En kryptovaluta er i bunn og grunn programvare. Akkurat som nettsider, apper og andre digitale tjenester består den av kode.
Det er faktisk ikke spesielt vanskelig for en utvikler å lage en ny kryptovaluta. Det som er vanskeligere, er å skape en kryptovaluta som folk ønsker å bruke og som oppnår verdi over tid.
For at en kryptovaluta skal kunne fungere som en digital eiendel, må det blant annet finnes regler for hvor mange enheter som kan eksistere, hvordan nettverket skal fungere, og hvordan endringer kan gjennomføres.
Mange kryptovalutaer er bygget slik at ingen enkeltperson eller organisasjon kan endre reglene alene. I stedet må deltakerne i nettverket bli enige om viktige endringer.
Blokkjedeteknologien gjør det også mulig å skape digital knapphet. Det betyr at det finnes begrensninger på hvor mange enheter som kan eksistere.
La oss ta et eksempel.
Et bilde som legges åpent ut på internett har vanligvis liten økonomisk verdi. Grunnen er at det kan kopieres og lastes ned så mange ganger man ønsker.
Du har kanskje delt morsomme memes med venner? Selv om et meme kan være underholdende, ville de færreste betalt for det. Det kan jo kopieres gratis.
Digitale eiendeler på en blokkjede fungerer annerledes. Du kan for eksempel ikke kopiere en bitcoin og sende den til en venn. Teknologien er laget slik at eierskapet kan spores og verifiseres. Samtidig finnes det et begrenset antall bitcoin.
Det er nettopp kombinasjonen av digitalt eierskap og begrenset tilgang som gjør at digitale eiendeler kan få verdi.
Mange som er nye i krypto ser først på prisen på én coin. Men ofte er markedsverdien viktigere.
Markedsverdi (market cap) er den samlede verdien av alle coins som finnes av en kryptovaluta.
Du kan sammenligne det med aksjer:
Derfor er det ikke nok å se på prisen på én coin. Du må også ta hensyn til hvor mange coins som finnes.
Mange nybegynnere gjør feil ved å tro at en kryptovaluta er «billig» bare fordi én coin har lav pris. I praksis er det markedsverdien som gir det beste grunnlaget for å sammenligne ulike kryptovalutaer.
Du kan se oversikt over markedsverdien på kryptovalutaer på sider som Coingecko.com eller Coinmarketcap.com
La oss bruke et enkelt eksempel.
Tenk deg at du baker en kake som skal deles opp og selges.
Du kan dele den i 10 biter eller 100 biter. Antallet biter endrer ikke størrelsen på selve kaken.
Hvis kaken blir mer populær og folk er villige til å betale mer for hver bit, øker også den samlede verdien.
På samme måte påvirkes verdien av en kryptovaluta av både etterspørsel og hvor mange coins som finnes.
Mange kryptovalutaer har regler for hvor mange nye coins som kan komme i omløp over tid. Hvis det kommer for mange nye coins, blir hver enkelt coin mindre sjelden.
Du kan tenke på det på samme måte som gull. En del av verdien kommer av at det finnes i begrenset mengde. Hvis mengden plutselig ble doblet, ville verdien sannsynligvis blitt påvirket.
Derfor er antall coins og reglene for hvordan nye coins utstedes viktige faktorer når man skal forstå en kryptovaluta.
Hvis du spør oss i Firi, tror vi at kryptovaluta og blokkjedeteknologi kommer til å spille en viktig rolle i fremtiden.
Det betyr ikke at vi vet hvilke kryptovalutaer som vil lykkes, eller hvordan markedet vil utvikle seg. Men vi mener det finnes flere gode grunner til å tro at teknologien er kommet for å bli.
Vi bruker allerede internett til kommunikasjon, handel og underholdning. For mange virker det derfor naturlig at også penger, eiendeler og finansielle tjenester blir mer digitale over tid.
Bitcoin ble lansert i 2009. Siden den gang har blokkjedeteknologi utviklet seg til et globalt fenomen med millioner av brukere, utviklere og selskaper involvert.
Banker, teknologiselskaper og investeringsselskaper over hele verden bruker betydelige ressurser på å utforske og utvikle løsninger basert på blokkjedeteknologi.
Mange land arbeider med regulering av kryptomarkedet. Flere sentralbanker undersøker også muligheten for å utstede digitale versjoner av sine egne valutaer.
Kryptovaluta handler ikke bare om investering. Teknologien brukes blant annet til betalinger, digitale eiendeler og ulike finansielle tjenester på internett.
Krypto- og blokkjedemiljøet tiltrekker seg utviklere, gründere og selskaper som ønsker å bygge nye produkter og tjenester. Når mange mennesker jobber med å løse problemer og skape nye løsninger, skjer det ofte mye innovasjon.
Kort oppsummert: Vi tror kryptovaluta har en fremtid fordi teknologien løser reelle utfordringer, tiltrekker seg store investeringer og brukes av stadig flere mennesker og selskaper. Samtidig er det fortsatt tidlig, og ingen vet sikkert hvordan markedet vil se ut om 10 eller 20 år.
Folk investerer i kryptovaluta av mange ulike grunner. Noen er interessert i teknologien, mens andre ser på krypto som en investering på linje med aksjer, eiendom eller andre eiendeler.
Når noen investerer i kryptovaluta, gjør de det ofte fordi de tror at teknologien vil få større betydning i fremtiden.
Mange investorer tror at flere mennesker, selskaper og institusjoner vil ta i bruk kryptovaluta og blokkjedeteknologi i årene som kommer.
Tanken er at dersom flere bruker teknologien, kan etterspørselen etter enkelte kryptovalutaer øke.
Internett har gjort kommunikasjon, handel og informasjon digitalt. Noen investorer tror at digitale eiendeler kan bli en naturlig del av denne utviklingen.
For dem handler investering i krypto om å få eksponering mot en teknologi de tror vil vokse over tid.
Noen tiltrekkes av ideen om åpne og globale nettverk som ikke kontrolleres av én enkelt bank, bedrift eller stat.
Bitcoin ble for eksempel utviklet som et alternativ til tradisjonelle betalingssystemer, og mange ser fortsatt dette som en viktig del av verdiforslaget.
Kryptomarkedet er fortsatt ungt sammenlignet med mange tradisjonelle markeder.
Noen investorer mener derfor at det fortsatt finnes betydelig vekstpotensial dersom teknologien får bredere bruk i fremtiden.
Det er viktig å huske at kryptovaluta er en risikofylt investering.
Prisene kan svinge mye på kort tid, og det finnes ingen garanti for at et prosjekt vil lykkes. Selv etablerte kryptovalutaer kan oppleve store opp- og nedturer.
Utviklingen påvirkes både av hvor mye teknologien brukes, hvordan prosjektene utvikler seg og hvordan kryptomarkedet som helhet beveger seg.
Vi i Firi har tro på kryptovaluta og blokkjedeteknologi. Samtidig mener vi at det er viktig å forstå både mulighetene og risikoen før man investerer.
Jo mer du lærer om hvordan teknologien fungerer, desto bedre grunnlag har du for å gjøre dine egne vurderinger.
Hva som gir en kryptovaluta verdi varierer fra prosjekt til prosjekt. For mange kryptovalutaer handler verdien om hvor nyttig nettverket er, hvor mange som bruker det, og hvilke problemer det løser.
Du kan sammenligne det med internett. En nettside eller tjeneste blir ofte mer verdifull når flere bruker den. På samme måte mener mange at verdien av enkelte kryptovalutaer henger sammen med aktiviteten i nettverket de er en del av.
Noen kryptovalutaer brukes til betalinger, andre gir tilgang til tjenester eller brukes i digitale applikasjoner. Enkelte sammenlignes også med digitale råvarer, der knapphet og begrenset tilbud spiller en viktig rolle. Samtidig er det viktig å være klar over at prisene også påvirkes av forventninger, nyheter og stemningen i markedet. Derfor kan verdien svinge mye over tid.
Kort sagt: Verdien av en kryptovaluta avhenger ofte av en kombinasjon av bruk, etterspørsel, knapphet og troen på at prosjektet kan få betydning i fremtiden.
Kryptovaluta er en egen type eiendel. Det er verken det samme som aksjer, eiendom eller tradisjonelle valutaer.
Samtidig finnes det enkelte likhetstrekk.
Noen kryptovalutaer sammenlignes med digitale råvarer, mens andre kan minne mer om teknologiselskaper eller digitale nettverk som vokser etter hvert som flere tar dem i bruk.
Det er derfor viktig å huske at kryptovaluta ikke er én ting. Ulike prosjekter kan ha svært ulike egenskaper, bruksområder og risikoprofiler.
Før du investerer i en kryptovaluta, er det lurt å forstå hva prosjektet faktisk prøver å løse, og hvordan det er ment å fungere.
Historien om kryptovaluta startet med Bitcoin.
I 2008 publiserte en person eller gruppe under navnet Satoshi Nakamoto et dokument som beskrev hvordan digitale penger kunne fungere uten en bank eller annen sentral aktør.
Året etter, i 2009, ble Bitcoin-nettverket lansert.
Hvem Satoshi Nakamoto egentlig er, vet ingen med sikkerhet. Identiteten er fortsatt et av de største mysteriene i teknologiverdenen.
Siden lanseringen av Bitcoin har tusenvis av andre kryptovalutaer blitt utviklet, men Bitcoin regnes fortsatt som den første og mest kjente kryptovalutaen.
Ja, det er fullt lovlig å eie, kjøpe og selge kryptovaluta i Norge.
Kryptovaluta er regulert av norske myndigheter, og flere norske kryptobørser, inkludert Firi, er registrert hos Finanstilsynet.
Hvis du investerer i kryptovaluta, er det viktig å være klar over at gevinster og tap kan ha skattemessige konsekvenser.
Det er like enkelt å selge kryptovaluta som å kjøpe den.
På en kryptobørs som Firi kan du selge kryptovalutaen din og få pengene utbetalt til bankkontoen din.
I praksis fungerer prosessen på samme måte som når du kjøper kryptovaluta, bare motsatt vei. Du velger hvor mye du ønsker å selge, gjennomfører salget, og kan deretter ta ut pengene til bankkontoen din.
I Norge må du betale skatt på gevinst fra kryptovaluta, på samme måte som ved mange andre investeringer.
Hvis du selger kryptovaluta med gevinst, kan gevinsten være skattepliktig. Selger du med tap, kan du i mange tilfeller få fradrag for tapet. Det er viktig å være klar over at også bytte mellom ulike kryptovalutaer regnes som en skattepliktig hendelse.
Skattereglene kan endre seg over tid, så det er lurt å holde seg oppdatert på gjeldende regler hos Skatteetaten.
Det finnes titusenvis av kryptovalutaer.
Nye prosjekter blir opprettet hele tiden, men de fleste blir aldri spesielt store eller mye brukt. Samtidig finnes det et langt mindre antall etablerte kryptovalutaer som står for størstedelen av markedet. Bitcoin og Ethereum er blant de mest kjente eksemplene.
Det at det finnes mange kryptovalutaer betyr ikke at alle har verdi eller vil overleve på lang sikt.
Det er ikke et spørsmål Firi kan svare på. Vi gir ikke investeringsråd eller anbefaler bestemte kryptovalutaer.
De fleste starter forsiktig med de mest kjente og etablerte kryptovalutaene og lærer seg mer over tid. Når man har mer erfaring og en bedre forståelse blir det enklere å gjøre egne vurderinger.
Husk at kryptovaluta kan svinge mye i verdi, og tidligere utvikling er ingen garanti for fremtidige resultater.
Hvis du er ny i krypto, kan disse rådene være nyttige:
Jo bedre du forstår hvordan kryptovaluta fungerer, desto lettere blir det å ta gode beslutninger.
Staking er en måte å bidra til å sikre enkelte blokkjeder på.
Når du staker kryptovaluta, låser du den opp i nettverket for en periode. Til gjengjeld kan du motta belønninger, ofte omtalt som staking-belønninger. Du kan tenke på det som at du hjelper til med å holde nettverket i gang, og får betalt for innsatsen.
Ikke alle kryptovalutaer tilbyr staking. Det gjelder først og fremst kryptovalutaer som bruker en modell som kalles «proof of stake».
Staking kan gi ekstra avkastning, men innebærer også risiko. Derfor er det viktig å forstå hvordan ordningen fungerer før du velger å delta.
Nei. Kryptovaluta som teknologi og aktivaklasse er ikke et pyramidespill. Samtidig finnes det dessverre svindelprosjekter og useriøse aktører i kryptomarkedet, akkurat som i mange andre bransjer.
Noe av grunnen til at spørsmålet dukker opp, er at kryptovaluta kan være vanskelig å forstå. Når prisene svinger mye, eller folk taper penger på dårlige prosjekter, kan det for enkelte skape et dårlig inntrykk av hele markedet.
Men kryptovaluta er ikke én ting. Det finnes tusenvis av ulike prosjekter med forskjellige formål, teknologi og seriøsitet. Derfor er det viktig å vurdere hvert prosjekt for seg selv og være skeptisk til investeringer som lover rask gevinst eller garantert avkastning.
Nei. De aller fleste som bruker kryptovaluta er vanlige mennesker, investorer, selskaper og organisasjoner.
Det stemmer at kryptovaluta har blitt brukt til ulovlige aktiviteter, på samme måte som kontanter, bankkontoer og andre betalingsmidler. Men det betyr ikke at kryptovaluta først og fremst brukes av kriminelle. De fleste transaksjoner i kryptomarkedet er knyttet til lovlig aktivitet, som investering, sparing, handel og betalinger.
I tillegg er mange blokkjeder åpne og sporbare. Det betyr at transaksjoner kan følges og analyseres i ettertid, noe som i mange tilfeller gjør det vanskeligere å skjule aktivitet enn mange tror. Som med all ny teknologi finnes det både legitime og ulovlige bruksområder. Det viktigste er å skille mellom teknologien i seg selv og hvordan enkelte velger å bruke den.
En kryptobørs er en markedsplass der du kan kjøpe, selge og oppbevare kryptovaluta, litt på samme måte som en tradisjonell børs.
Du kan tenke på den som en kombinasjon av en bank og en handelsplattform for digitale eiendeler.
Når du bruker en kryptobørs som Firi, kan du enkelt veksle mellom norske kroner og kryptovaluta. Firi og mange andre børser tilbyr også oppbevaring av kryptovalutaen på vegne av kundene.
For de fleste nybegynnere er en regulert kryptobørs den enkleste og tryggeste måten å komme i gang med krypto på.
For de fleste er den enkleste måten å investere i kryptovaluta på å bruke en kryptobørs som Firi.
Slik kommer du i gang:
Du trenger ikke å kjøpe én hel bitcoin eller én hel coin. Kryptovaluta kan deles opp i små enheter, slik at du kan investere det beløpet som passer for deg.
Små og nye kryptovalutaer kan ha stort vekstpotensial, men de innebærer også høyere risiko.
Du kan sammenligne dem med oppstartsbedrifter. Noen lykkes og vokser seg store, men mange forsvinner eller får aldri gjennomslag.
Jo mindre etablert et prosjekt er, desto viktigere er det å undersøke hvem som står bak, hva prosjektet prøver å løse og om det faktisk har brukere.
Husk at høyere potensiell avkastning ofte går hånd i hånd med høyere risiko.
NFT står for «Non-Fungible Token».
En NFT er en digital eiendel som representerer eierskap til noe unikt, for eksempel digital kunst, samleobjekter, medlemskap eller andre digitale gjenstander.
Du kan tenke på en NFT som et digitalt eierbevis lagret på en blokkjede.
NFT-er ble spesielt kjent gjennom digital kunst, men teknologien kan også brukes til mange andre formål der det er nyttig å dokumentere eierskap til unike digitale eller fysiske eiendeler.
Du har kanskje hørt at kryptovaluta bruker mye strøm. Det stemmer for enkelte kryptovalutaer, særlig Bitcoin, som bruker energi til å sikre nettverket gjennom såkalt mining.
Samtidig er det viktig å være klar over at ikke alle kryptovalutaer fungerer på samme måte.
Mange moderne blokkjeder bruker andre løsninger som krever betydelig mindre energi. Ethereum reduserte for eksempel energiforbruket sitt med mer enn 99 % da nettverket gikk over til en annen sikkerhetsmodell i 2022.
Hvorvidt energibruken er verdt kostnaden, er fortsatt et tema det diskuteres mye rundt. Tilhengere mener energibruken bidrar til sikkerhet og desentralisering, mens kritikere mener energiforbruket er for høyt.
Det viktigste å huske er at energibruken varierer mye mellom ulike kryptovalutaer.
Mining er en metode som brukes for å sikre enkelte blokkjeder, blant annet Bitcoin.
Når noen miner, bruker de datamaskiner til å bekrefte transaksjoner og bidra til sikkerheten i nettverket. Som belønning kan de motta nye coins.
Du kan tenke på mining som en konkurranse der mange datamaskiner samarbeider om å holde orden på nettverket. Til gjengjeld får de betalt for jobben de gjør.
Ikke alle kryptovalutaer bruker mining. Mange nyere blokkjeder benytter andre metoder som krever langt mindre energi.
Tilhengere av mining mener metoden bidrar til høy sikkerhet og desentralisering, mens kritikere peker på energiforbruket. Derfor er det fortsatt en pågående diskusjon om hvilke løsninger som er best.
Åsmund Holtan
Skrevet 01/03/2022