Unngå svindel når du investerer i kryptovaluta | Firi
Vi i Firi får ofte henvendelser fra kunder som lurer på om ulike investeringstjenester og investeringsselskaper er troverdige eller svindel. Her er våre beste tips til hvordan unngå svindel og bedrageri i Norge når du investerer i kryptovaluta, som for eksempel bitcoin eller ethereum.
Vi har dessverre ikke full oversikt over hvem som er trygge eller hva som er svindel og bedrageri, men har avdekket og forhindret en god del svindelforsøk, og ønsker nå å bidra med mer informasjon.
Det finnes mange former for nettsvindel, blant annet netthandelsvindel, romantikksvindel, Microsoft-svindel, kredittkortsvindel, svindel med lotteri og premier og mer.
Norge er et yndet mål for svindlere, og du bør passe opp for dette på mange områder, deriblant krypto. Her bør både nye og erfarne investorer være oppmerksomme.
Hvordan kan svindlerne få tilgang til din krypto?
Dette kan enten bety at de prøver å lure deg til å dele ditt passord eller tilgang til din kryptolommebok, eller det kan være at de forsøker å lure deg til å klikke på lenker i e-poster eller i sosiale medier som igjen gjør at de kan stjele din personlige informasjon.
Den andre typiske fremgangsmåten er å ta kontakt med deg og presentere seg som eksperter. De lokker deg med god avkastning og forsøker å få deg til å sende din krypto til dem slik at de kan “handle krypto for deg”. Det du ikke vet, er at du aldri vil få disse pengene tilbake. Du kan lese mer om denne typen svindel i avsnittet om investeringssvindel nedenfor.
Den tredje fremgangsmåten, å lure folk til å sende krypto til en kryptolommebok, ser vi ofte i sosiale medier. Svindlerne later som at de er noen andre, som for eksempel Firi, og lurer folk til å sende x kryptovaluta til en lommebok. De lover ofte mangedoblet gevinst tilbake.
Disse typene svindel unngår du ved å:
Ikke stole på fremmede som skal “handle” eller “trade” krypto for deg og ALDRI send krypto til fremmede. Du kommer sannsynligvis ikke til å få disse pengene tilbake.
Ikke dele ditt passord eller private nøkler med noen.
Følge vanlige sikkerhetsråd som å ha gode passord, antivirus, og ikke klikke på mistenkelige lenker folk sender deg.
Metoder som brukes for å svindle kryptoinvestorer
Ofte handler det om at svindlerne utnytter manglende kunnskap hos nye og uerfarne kryptoinvestorer.
Det er spesielt tre ting som svindlerne prøver å få til:
Lure deg til å gi dem tilgang til din kryptovaluta. (Dine passord og så videre).
Lure deg og mange andre til å kjøpe noe som er verdiløst og så stikke av og forsvinne med alle pengene.
Lure deg til å sende kryptovaluta til deres adresse ved å si at du skal få x antall ganger mer kryptovaluta tilbake.
De vanligste svindelmetodene Firi avdekker kommer fra:
Epost
SMS
Telefon
Falske brukere i sosiale medier
Falske annonser i sosiale medier
Mistenker at du har blitt svindlet eller utsatt for annen nettkriminalitet? Kontakt oss på [email protected] og banken din så fort som mulig.
Her har vi samlet noen eksempler på ulike svindler kunder kan bli utsatt for. Svindlerne kan benytte flere ulike metoder for å lure folk.
Phishing via mail
Phishing svindel er designet for å lure brukere til å laste ned skadelig programvare, dele sensitiv informasjon eller personlige data (f.eks. person- og kredittkortnumre, bankkontonumre, påloggingsinformasjon), eller utføre andre handlinger som utsetter dem selv eller deres arbeidsplass for nettkriminalitet.
I tilfellet under prøver svindleren å lure ofrene ved å si at de har et betydelig beløp i Bitcoin stående på en adresse. De misbruker Firi sin logo for å få det til å se troverdig ut. For å få tilgang til midlene må ofret sende et depositumsbeløp til svindlernes adresse for å få utbetalt sin Bitcoin. Disse pengene vil svindelofferet naturligvis aldri få tilbake. Eposten er skrevet med avansert språk og skal se proff ut, men essensen i det som skrives er "send oss penger, så lover vi å sende deg enda mer penger tilbake".
Hvordan unngå? Husk at seriøse aktører ALDRI vil kontakte deg på denne måten, og at det i virkeligheten ikke kreves noe "depositum" for å få overført Bitcoin fra en Bitcoin-lommebok. Du kan også sjekke avsenders epost adresse når du får slike eposter. Ofte vil du se at det kommer fra en mistenkelig adresse.
I denne eposten lokker svindlerne ofre med at de kan få en belønning som venter på dem. De utgir seg for å være Coinbase, men Coinbase vil aldri kontakte kundene sine på denne måten.
Phishing i sosiale medier
I dette eksempelet ser man en lignende svindel lagt ut som et innlegg i sosiale medier fra en falsk konto. Her lokker svindlerne med at man kan få gratis Bitcoin som "premie". Husk at svindlere ofte lager falske kontoer hvor de utgir seg for å være noen andre.
I andre tilfeller kan svindlerne kontakte deg på meldingsfunksjonen i sosiale medier. Messenger, Whatsapp, Twitter, Snapchat og så videre. De vil gjerne lure deg til å klikke på en lenke og frister med at du kan få noe gratis, eller at det er noe annet som haster.
Hvordan unngå? ALDRI klikk på lenken. Rapporter gjerne forsøket til Firi om du ser noen misbruke vårt navn og logo på denne måten. Videre kan du rapportere innlegget til Facebook. Du kan aldri stole blindt på innlegg som legges ut i sosiale medier. Er du i tvil kan du sjekke profilen som la ut innlegget. Ofte ser du at disse er nylig opprettet og har få/ingen følgere. Det er ingen seriøse aktører som deler ut gratis bitcoin på denne måten. Er det for godt til å være sant? Ja. Derfor er det ikke sant.
Falske annonser i sosiale medier
I de senere årene ser vi oftere og oftere at svindlerne bruker AI til å lage deepfake videoer hvor de misbruker kjente personer som f.eks Elon Musk. Disse videoene brukes gjerne i videoannonser på Youtube eller i andre sosiale medier og oppfordrer folk til å enten investere i svindelprosjekter eller sende krypto til en svindel-adresse med løfte om at de skal få dobbelt så mye kryptovaluta tilbake i en “giveaway”.
I det siste har Michael Saylor, verdenskjent Bitcoin-investor og CEO av selskapet Microstrategy, blitt misbrukt i deepfake videoer som svindlerne brukte i Youtube annonser. Slike annonser lokker ofrene med at Bitcoin gis bort, eller med andre voldsomt lønnsomme investeringer.
Hvordan unngå? Tenk kritisk. Ville Elon Musk, Michael Saylor eller andre kjente personer gi bort gratis Bitcoin eller lignende gjennom slike annonser på youtube? Hvorfor skulle de det? Du kan også ofte se at det er AI genererte deepfake videoer ved at stemmen er feil eller at noe er rart med bildet og med ansiktsbevegelsene.
Smishing (SMS-svindel)
I et smishing-angrep sender nettkriminelle villedende tekstmeldinger for å lokke ofre til å dele personlig eller økonomisk informasjon, klikke på ondsinnede lenker eller laste ned skadelig programvare eller applikasjoner.
Det er også ganske vanlig at svindlere sender ut SMS som snakker om levering av en "pakke". Siden mange handler på nett er det ikke uvanlig at de venter på en pakke, og de blir fristet til å klikke på lenken.
Hvordan unngå? Ikke klikk på lenker fra ukjente telefonnumre eller i mistenkelige tekstmeldinger. Seriøse aktører vil ikke kontakte deg på denne måten. Du kan spore pakken på andre måter hvis du venter på noe du har bestilt. Ikke stol på tekstmeldinger om pakker og lignende. Blokker nummeret, og rapporter om du har mulighet.
Svindel via telefon
Svindlere kan, hvis de har fått tilgang på ditt telefonnummer, ringe deg og forsøke å lure deg til å oppgi sensitiv informasjon. Ofte kan de presentere seg som eksperter som skal hjelpe deg med noe. Det kan være at de skal hjelpe deg med å investere, eller det kan være at de forteller om et problem som det haster å løse. Poenget er å manipulere deg til å ikke undersøke nærmere og til å oppgi sensitiv informasjon eller sende penger. Du kan lese denne artikkelen for et eksempel på hvordan telefonsvindlere operere.
Hvordan unngå? Vær forsiktig med hvor du deler ditt telefonnummer. Aldri oppgi sensitiv informasjon til personer du ikke kjenner. Du bør aldri ta forhastede beslutninger, og alltid undersøke påstander som kommer fra folk du snakker med i telefonen. En seriøs aktør vil aldri be deg om å oppgi sensitiv informasjon på telefon.
Falske kontrakter/dokumenter i posten
Selv om mye svindel foregår digitalt ser man også eksempler på at folk blir utsatt for svindelforsøk gjennom falske kontrakter og dokumenter. Grunnen til at svindlerne bruker dette kan være at folk stoler litt mer på informasjon de får i fysiske dokumenter. Her har vi samlet noen eksempler.
Svindlerne opplyser offeret om at det ligger kryptovaluta på en konto som tilhører dem. Noen ganger kan de ha falske børser hvor offeret tidligere har satt inn penger. Uansett, for å få tilgang på de låste midlene må kunden sende penger til svindlerne som et "depositum".
Det neste bildet er hentet fra etherscan.io. Her kan man gå inn og finne informasjon om alt som foregår på Ethereum-netterket. På bildet under kan du se en ethereum adresse hvor svindlerne påstår at det ligger 45.39 ETH. De kan bruke dette som bevis på penger, og med dette lure kunden til å betale dem penger for å få tak i disse midlene. Det kunden ikke vet er at dette ikke er Ethereum tokens, men helt verdiløse ERC-20 tokens som svindlerne har laget. De kan i noen tilfeller kalle dem "ETH" eller "Ethereum", men det betyr ikke at det er ekte Ethereum. Legg merke til at Etherscan viser at verdien på disse er $0.00. Man kan med litt teknisk kunnskap lage slike verdiløse "coins" og sende dem rundt på nettverket. Disse svindlerne utnytter manglende teknisk kunnskap hos sine ofre.
Hvordan unngå? Du bør aldri tro at noen du ikke kjenner vil gi deg "gratis" penger. Det skjer ikke. Ikke send penger til noen for å få tak i midler som de påstår er dine. Du bør heller ikke dele personlig informasjon med disse. Seriøse aktører vil aldri kontakte deg på denne måten.
Men hva med Airdrops?
Det finnes tilfeller hvor kryptobrukere har fått gratis kryptovaluta som belønning for å være tidlige brukere av en plattform/tjeneste. Airdrops er et verktøy som brukes for å gi insentiver til betydningsfulle kryptoinvestorer og skape oppmerksomhet rundt prosjektet. Dette er reellt og det kan noen ganger bli store beløp. Men husk at dette også brukes av svindlere for å lure kryptoinvestorer. Det finnes mange falske airdrops, som kan resultere at svindlerne tømmer din krypto-wallet.
Derfor anbefaler vi helt nye kryptobrukere å holde seg unna airdrops.
Det er stort sett kun brukere med et høyt kunnskapsnivå som klarer å navigere i dette landskapet og unngå falske airdrops.
- De er tidlig ute med å teste ting.
- De vet hvordan teknologien fungerer.
- De vet hvordan de skal sikre sine midler.
- De vet hvordan de skal håndtere risiko.
- De har drevet med krypto lenge.
Hvis du har et høyt teknisk kunnskapsnivå på krypto vil du lettere kunne forstå hva som er legitimt og hva som er svindel. Men selv erfarne brukerne kan gå i fella og bli lurt, og man bør derfor være svært varsom. Bruk en krypto-wallet der det står minimalt med penger, og ta dine forhåndsregler med airdrops.
Hva er investeringssvindel?
Investeringssvindel, eller "bli-rik-fort-svindel", er tilfeller hvor det eksempelvis reklameres for hvordan du kan investere så lite som 100 kroner og det forvandles til 1000 kroner på kort tid. Ofte lokkes det med gunstige investeringer i produkter og tjenester som er vanskelig å forstå, som for eksempel valuta, forex, aksjer, fond eller kryptovaluta.
Svindlerne kan kontakte deg på e-post, telefon eller på sosiale medier, og de er ofte svært overbevisende, høflige og profesjonelle, nesten som rådgivere, og kan referere til andre i samme situasjon som deg. Vi ser også at svindlere utgir seg for å være noen andre, som for eksempel Firi, på Facebook, og stjeler logo og tekst fra bedriften. Deretter kommenterer de på Facebook-innlegg med lovnader om høy gevinst hvis du overfører krypto til en kryptolommebok.
For å komme i gang med investeringen må du altså overføre penger til svindlerne, hvor de selvfølgelig lover rask og sikker avkastning. Vi har rapportert flere nettsider som er overbevisende og profesjonelle, med grafer og tall som viser god avkastning. I tillegg har noen kunder informert om at de har investert og klart å ta ut deler av investeringen sin, men at problemene først oppstår når de ønsker å ta ut hele investeringen, eller når beløpet har blitt større gjennom flere innskudd.
Svindlerne pleier å bygge tillit ved å la deg ta ut deler av din investering og gi deg et godt inntrykk av tjenesten. Det er ikke uvanlig at de etter hvert oppfordrer deg til å anbefale tjenesten til venner og bekjente, i tillegg til at de gir deg en bonus for hver person du verver til tjenesten.
Hvordan kan du avsløre og unngå å bli utsatt for investeringssvindel?
Dersom noe virker for godt til å være sant, så er det gjerne det. Hva er helhetsinntrykket du sitter igjen med etter å ha lest litt på nettsiden?
Her er noen tips og råd til hvordan du kan unngå å bli utsatt for investeringssvindel:
Kontaktet selskapet deg direkte på telefon, e-post eller via sosiale medier? Det er sjeldent at seriøse aktører kontakter nye kunder direkte på denne måten, men det er svært vanlig i svindelsaker.
På sosiale medier bør du sjekke om personen eller bedriften er ekte. Det gjør du ved å for eksempel sjekke hvor mange venner de har eller når de ble registrert.
Er informasjonen du får troverdig? Undersøk på nettsiden og se om du finner informasjon om personene bak selskapet og tjenesten. Hos oss finner du for eksempel mer informasjon under "Om oss".
Vær også oppmerksom på e-postadressen eller adressefeltet og nettsiden du er inne på. Ofte utgir svindlerne seg for å være noen andre. Dette gjelder spesielt banktjenester, investeringssider og lignende.
Gjør et Google-søk på selskapet og eventuelle personer som du finner på nettsiden. Hvem står bak tjenesten, og har andre skrevet positive eller negative kommentarer om selskapet? Vær obs på at svindlerne ofte skriver falske positive kommentarer om sine egne tjenester. Les derfor gjennom omtalene, både positive og negative, for å få et inntrykk om de faktisk er skrevet av en ekte kunde av selskapet.
Gi aldri fra deg BankID, passord, kortinformasjon, PIN-koder eller andre opplysninger om deg selv. En seriøs aktør vil aldri be deg om å oppgi sensitiv informasjon over telefon eller e-post.
Vær oppmerksom på personer som virker stresset eller sier at du må skynde deg med å overføre penger. Dette skjer oftest på telefon.
Ikke betal inn penger til gebyrer og lignende for å få tilbake penger du tidligere har investert. Seriøse aktører trekker eventuelle gebyrer fra beløp du allerede har betalt inn og ber ikke om nye innskudd for å dekke dette.
Legg merke til språket til den du snakker med. Ser det ut som at teksten i e-posten har blitt oversatt i Google Translate? Rødt flagg. Men vær også obs på at svindlerne blir mer og mer sofistikerte, og kan ha et helt perfekt språk.
Ikke la andre få tilgang til din pc, nettbrett eller mobil via fjernstyring. Det er veldig sjeldent eller aldri at seriøse aktører tilbyr hjelp ved bruk av denne metoden, men det er svært vanlig i svindelsaker.
Listen og teksten er ikke uttømmende, men er noen tips og råd som vi håper er til hjelp når du skal vurdere en investeringstjeneste eller et selskap som tilbyr å forvalte dine penger.
Hvis du mistenker at du har blitt utsatt for svindel anbefaler vi deg å anmelde saken til politiet og kontakte banken din.
Mer informasjon angående investeringssvindel og bedrageri finner du her:
Her forsøker de å få deg til å investere i et falskt kryptovalutaprosjekt. De vil typisk bruke sosiale medier for å lure folk inn med lovnader om at dette er den nyeste, hotteste kryptovalutaen med stor potensiell avkastning. De kan ha falske profiler og lignende i sosiale medier som anbefaler deg å kjøpe en spesifikk coin. Når folk blir lurt inn stiger prisen ofte veldig raskt. Deretter vil de plutselig selge unna alle sine coins, stikke av med likviditeten fra trading-plattformen eller lignende slik at prisen kollapser, og de på den måten “trekker ut teppet under bena på” investorene. Dette gjelder spesielt helt nye coins som blir publisert på såkalte desentraliserte børser. Slike coins kan av og til programmeres slik at de ikke kan selges. Heldigvis er det mulig å avsløre slike svindler ved å gjøre mer grunnleggende research på den aktuelle kryptovalutaen før du investerer. Her er noen røde flagg som bør få deg til å tenke deg om.
Teamet er anonyme.
Kan bare handles på obskure/ukjente kryptobørser.
Nettsiden ser amatørmessig ut.
De er en åpenbar kopi av en annen populær kryptovaluta.
De har lite eller ingen følgere i sosiale medier som Twitter, Telegram og lignende.
De er helt nye og har ingen historikk.
Du finner mistenkelige ting i koden. Dette kan sjekkes med verktøy som f.eks https://tokensniffer.com/
Ingen av de mer erfarne kryptoinvestorene, kryptonyhetssider og så videre kjenner til denne kryptovalutaen.
Fremstår useriøse i språk og fremtoning.
Useriøse profiler i sosiale medier anbefaler deg å kjøpe.
Pump and dump-svindel er noe lignende og betyr at svindlere på ulike måter manipulerer prisen på en kryptovaluta til å gå opp, og deretter dumper alle sine tokens/coins på markedet når prisen er på topp. Uerfarne nye investorer kjøper gjerne disse coinsene på topp, og like etter stuper prisen ned igjen. Hvis f.eks en enkelt kryptolommebok eier en stor del av en alle coins i et slikt kryptoprosjekt har de mulighet til å krasje prisen når de selger.
Slike svindler er en viktig grunn til at Firi alltid gjør en grundig vurdering før vi lister nye kryptovalutaer. Vi vil aldri liste kryptovalutaer der det er fare for slike “rug pull”-svindler.
Er Firi trygt? Og er Firi en seriøs aktør?
Ja, Firi er trygt å bruke. Vi er registrert hos Finanstilsynet som tjenestetilbyder for veksling og oppbevaring av virtuell valuta i Norge og Danmark. Firi har dessuten satt av betydelige ressurser til å holde plattformen sikker, unngå hvitvasking og avsløre svindelforsøk. Per i dag er vi den største kryptovaluta børsen i Norge og har i skrivende stund rundt 200 000 kunder i norden. Hos Firi finner du et utvalg av etablerte og respekterte kryprovalutaer til gode priser.
Har Firi noe med den såkalte “Bitcoins Norge”-saken å gjøre?
Nei, Firi har ingen kobling til denne saken. Vi har heller ingen særskilt kunnskap om denne sakens detaljer. Vi nevner dette fordi vi ser at dette er et spørsmål som går igjen hos flere.