Kommer den amerikanske Clarity Act snart til avstemning? I årets første halvår har den amerikanske Clarity Act vært et av de viktigste temaene i kryptomarkedet. Lovforslaget skal gi den amerikanske kryptoindustrien tydeligere regler. Blant annet kan det styrke kundebeskyttelsen, bedre rammevilkårene for kryptoselskaper og gjøre det enklere for tradisjonelle finansinstitusjoner å engasjere seg mer inngående i digitale aktiva.
Markedet har ventet på Clarity Act hele året, men flere spørsmål har bremset fremdriften mellom de ulike interessentene. Det gjelder blant annet republikanerne, demokratene, tradisjonelle finansinstitusjoner, kryptoselskaper og andre aktører. Et sentralt stridspunkt var om kryptoselskaper skulle få lov til å betale renter på beholdninger av stablecoins. Det spørsmålet ble løst i mai, men andre problemstillinger gjenstår, blant annet etiske regler for hvordan folkevalgte kan samhandle med kryptovalutaer.
Neste steg er en full avstemning i Senatet. Senatet har pause frem til 13. juli, selv om partiene fortsatt kan arbeide videre med de gjenværende utfordringene før den tid. Det synes nå å være bred enighet om at lovforslaget må vedtas i Senatet før lovgiverne tar enda en pause i tredje uke av august, dersom det skal bli lov i år. Mellomvalget i november vil gjøre prosessen mer komplisert senere. Risikoen for at Clarity Act ikke blir vedtatt i 2026, har derfor økt. Prediksjonsmarkedene priser nå inn en sannsynlighet på 40 prosent for at lovforslaget blir vedtatt i år, noe som innebærer en sannsynlighet på 60 prosent for at det ikke skjer.
Stor japansk finanskonsern kjøper kryptobørs: SBI Holdings, et stort japansk finanskonsern, meldte i forrige uke at det vil kjøpe den japanske kryptobørsen Bitbank for rundt 289 millioner dollar. SBI venter at transaksjonen gjennomføres i oktober, forutsatt at myndighetene godkjenner den.
SBI har allerede kjøpt en annen kryptobørs, Bitpoint, og konsernet er generelt kjent for sin positive holdning til kryptovalutaer. Oppkjøpet av Bitbank kommer derfor ikke som noen stor overraskelse. Likevel sender det et positivt signal at et av Japans største finansielle konglomerater fortsetter å øke eksponeringen mot krypto.
Den digitale euroen passerer en viktig milepæl: Sist tirsdag stemte Europa-Parlamentets økonomi- og valutakomité (ECON) for å godkjenne det juridiske rammeverket for en digital euro. Den digitale euroen vil være en digital sentralbankvaluta, også kalt en CBDC (Central Bank Digital Currency), som utstedes direkte av en sentralbank på dens egen sentraliserte infrastruktur. I prinsippet kan en CBDC brukes uten finansielle mellomledd som banker eller kredittkortselskaper. Den digitale euroen kan bli lansert i 2029, og Den europeiske sentralbanken (ECB) skal nå gjennomføre en 12 måneder lang pilotfase med en betaversjon.
Godkjenningen i Europa-Parlamentet kom samtidig som det amerikanske Senatet stemte for å innføre et fireårig forbud mot CBDC-er, først og fremst på grunn av bekymringer for personvernet. Den digitale euroen vil til en viss grad konkurrere med stablecoins utstedt på offentlige blokkjeder. Hvor direkte konkurransen blir, avhenger av flere forhold, blant annet når den digitale euroen lanseres, hvordan den fungerer i praksis, og om den blir bredt tilgjengelig.
