Clarity Act rykker nærmere: Det kom få nyheter om den amerikanske Clarity Act i juli, helt frem til nylig. Lovforslaget skal gi tydeligere regler for den amerikanske kryptobransjen. Det kan blant annet styrke kundebeskyttelsen, bedre rammevilkårene for kryptoselskaper og gjøre det enklere for tradisjonelle finansinstitusjoner å engasjere seg i digitale aktiva.
Tidlig i forrige uke ble USAs president Donald Trump og Det hvite hus enige om en etikkpakke for Clarity Act. Pakken tar for seg det største nåværende hinderet for å sikre demokratisk støtte, som er nødvendig for å få lovforslaget vedtatt. Den skal fastsette hvordan folkevalgte kan engasjere seg privat i digitale aktiva. Spørsmålet er særlig relevant på grunn av Trumps og familiens private aktiviteter i kryptomarkedet. Demokratene har verken sluttet seg til den nye etikkpakken eller andre deler av republikanernes lovutkast. De har likevel sagt at de vil fortsette samarbeidet med republikanerne i håp om å finne en løsning.
De kommende ukene blir avgjørende dersom Clarity Act skal bli vedtatt i 2026. Det amerikanske Senatet, som står for tur til å stemme over lovforslaget, innleder ferien i den tredje uken av august. Dersom Senatet ikke stemmer før det, er det lite sannsynlig at avstemningen finner sted senere i år på grunn av mellomvalget i november.
Prediksjonsmarkedene anslår nå sannsynligheten for at lovforslaget blir vedtatt i år, til bare 37 prosent. Det innebærer samtidig en sannsynlighet på 63 prosent for at det ikke blir vedtatt i år. Til tross for den siste fremgangen har den anslåtte sannsynligheten for vedtak holdt seg uendret de siste ukene.
Konflikten i Midtøsten blusser opp igjen: Siden forrige utgave av Firi Weekly har konflikten mellom USA og Iran igjen blusset opp. USA gjennomførte omfattende angrep mot Iran fra begynnelsen av juli og frem til for noen dager siden, mens Iran har gjennomført angrep mot flere naboland. I praksis ser våpenhvilen ut til å ha brutt sammen. Trump har også sagt at intensjonserklæringen som ble undertegnet i juni for å støtte en mer langsiktig avtale, ikke lenger gjelder. Samtidig har USA gjeninnført blokaden av Hormuzstredet for skip på vei til og fra iranske havner og kystområder.
Dette har igjen sendt oljeprisen opp. En betydelig del av verdens oljeforsyning passerer gjennom Hormuzstredet, og restriksjonene i området reduserer derfor mengden olje som er tilgjengelig på verdensmarkedet.
Den høyere oljeprisen kan bidra til økt inflasjon fordi olje ikke bare er avgjørende for transport, men også inngår i produksjonen av en rekke varer. Det kan gjøre sentralbankene mindre villige til å sette ned rentene. Potensielt høyere renter kan igjen gjøre investeringer med lavere risiko mer attraktive enn krypto. Den fornyede opptrappingen i Midtøsten er derfor negativ for kryptomarkedet.
DTCC tester tokenisering: For noen uker siden gjennomførte det amerikanske clearingselskapet Depository Trust & Clearing Corporation (DTCC) sine første handler i ordinær drift med tokeniserte tradisjonelle aktiva. Tokenisering innebærer at tradisjonelle aktiva som aksjer, råvarer og obligasjoner utstedes på en blokkjede. Når de er utstedt på nettverk som Ethereum eller Solana, kan aktivaene handles og brukes på tvers av et bredere utvalg av desentraliserte applikasjoner.
DTCC er verdens største clearingselskap og behandler transaksjoner for billioner av dollar hver dag. Selskapet bidrar til å sikre at aktiva skifter eier på riktig måte ved handel med aksjer, obligasjoner og lignende instrumenter. Det fører også nøyaktige registre over eierskapet til aktiva.
Flere av verdens største finansinstitusjoner, blant dem JPMorgan Chase, Goldman Sachs og BlackRock, deltok i testene. Det tyder nok en gang på at både DTCC og andre store finansinstitusjoner tar tokenisering på alvor. DTCC planlegger en bred lansering av tokeniseringstjenesten i oktober i år.
