Myte: Krypto har ingen reelle usecases

Vi hører ofte at krypto bare er et pyramidespill, men selv om det finnes tilfeller av svindel i kryptobransjen, har kryptoindustrien utviklet mye, og har flere svært relevante bruksområder - noe som ikke ville være tilfellet om krypto kun var et pyramidespill.

Krypto er mye mer enn svindel og pyramidespill

Kryptovalutaer er på god vei til å endre måten folk oppfatter og håndterer økonomi over hele verden. Teknologien har introdusert konsepter som desentralisering, kryptografi og distribuerte lommebøker og er en helt ny måte for å registrere og overføre verdier. Vi snakker om en kryptoindustri som er i massiv vekst, hvor det daglig dukker opp nye kryptoprosjekter. Selv om ikke alle vil overleve på sikt, eller har noen verdi på nåværende tidspunkt, har mange andre prosjekter igjen funnet unike globale bruksområder som kan revolusjonere flere bransjer.

I denne artikkelen tar vi en titt på de 12 bruksområdene som krypto allerede har vist seg å inneha rundt om i verden, og som verken er svindel eller pyramidespill, slik som motstandere av krypto ofte argumenter for.

Desentralisert digital valuta

En av de mest grunnleggende bruksområdene for kryptovalutaer er å fungere som desentralisert digital valuta. Denne typen valuta er fri for innblanding fra myndigheter eller andre tredjeparter, og tradisjonelle finansinstitusjoner som banker har ingen kontroll over denne digitale valutaen. Hvis du er usikker på hvorfor man trenger noe som dette anbefaler vi å lese om land som Argentina, der deres nasjonale valuta i oktober 2023 nådde en inflasjonrate på over 140%!

Dessuten; ikke før etableringen av krypto på blokkjeder har det vært mulig å overføre trygt, raskt og sporbart, uten mellomledd. Noe som betyr at det nå er laget et ekstra lag på toppen av vårt eksisterende internett, som fremmer det vi kaller «peer to peer»-interaksjon.

Kryptobanker

Store finansinstitusjoner som Barclays, JP Morgan og Goldman Sachs har allerede, eller planlegger å, tilpasse sine tjenester for å administrere kryptovalutaer, noe som har ført til fremveksten av det vi kaller «kryptobanker». Disse institusjonene tilbyr kryptorentekontoer og sparekontoer, og dette konseptet har potensial til å transformere det tradisjonelle banksystemet.

Passiv inntekt med krypto-staking

Krypto-staking er en metode for å tjene passiv inntekt fra krypto. Ved å delta i konsensusmekanismer som Proof-of-Stake (PoS). Ved å låne visse kryptovalutaer som Ethereum, Solana og Cardano tilbake til nettverket deres, kan brukere validere blokker på blokkjedenettverket og tjene belønninger. Det kan sammenlignes litt med et rentebærende produkt i det ordinære økonomisystemet.

Tokenisering av eiendeler i den virkelige verden (også kalt RWA)

Krypto muliggjør tokenisering av fysiske eiendeler som varer, eiendom, kunst og aksjer. Dette forbedrer likviditeten i markedene for disse eiendelene og lar investorer delta, selv med begrensede midler. Det vi kaller tokenisering av realaktiva er i økende grad noe det jobbes med, spesielt innenfor eiendom.

Betalinger over landegrensene og nettkjøp

Krypto har revolusjonert internasjonale betalinger med sine raske transaksjoner, desentralisering og lave kostnader. I stedet for at det tar 3-6 bankdager å overføre penger fra en konto i ett land til en konto i et annet, kan transaksjoner med krypto gjøres på sekunder/minutter.

Da krigen i Ukraina brøt ut, var den ukrainske regjeringen veldig raskt ute med å kunngjøre at donasjoner til forsvaret av landet kunne gjøres i krypto. Dette betydde at landet allerede kort tid etter krigens start kunne ruste opp med donasjonsmidler og ikke måtte vente i dagesvis, noe som ville være avgjørende for evnen til å forsvare seg.

Også betalinger på nett med krypto er på vei oppover. Stadig flere mottar betalinger i krypto på lik linje med betalingskort, og både PayPal, Mastercard og Visa har alle oppgradert sine tjenester for å kunne tilby krypto-betalinger.

On-chain governance

Kryptovalutaer tilbyr en mer sofistikert måte å implementere nye bestemmelser og retningslinjer på et nettverk via konseptene DAOs og Governance Tokens. Dette kalles On-Chain Governance og lar fellesskapet fordele styringsmakt mellom interessenter. Eierne av en governance token har derfor stemmerett og kan påvirke avgjørelser om nettverkets fremtid. For eksempel kan eierne av kryptovalutaen UNI delta i demokratiske bestemmelser om utviklingen av den desentraliserte børsen Uniswap.

Krypto spill

Kryptospillindustrien opplever en eksplosiv vekst, der spillere kan tjene ting i spillet, som NFT-er, og handle med dem basert på etterspørsel. Dette åpner for muligheter til å utnytte krypto-eiendeler og ha det gøy samtidig. Noen vil mene at dette allerede finnes i dagens eksisterende spillindustri, og det stemmer delvis, men det finnes en avgjørende forskjell. Denne forskjellen ligger i selve eierskapet, og dermed mulighetene til å overføre og selge krypto (tokens eller NFT-er) som man har anskaffet i spill.

Spillene vi kjenner i dag er web2-spill og de er ikke bygget på blokkjeder, men er drevet av sentrale enheter i form av spilleverandører som gjør et spill tilgjengelig, og så kjøper du eiendeler i spillet. Som spiller kan du ikke ta med deg disse eiendelene ut av spillet hvis du ønsker å bruke dem i for eksempel et annet spill. Og hvis spillet blir utilgjengelig, har spillerne ikke lenger tilgang til sine ervervede eiendeler, og de kan heller ikke gjøre et krav gjeldende mot spillselskapet.

Hvis spillet er bygget som et web3-spill, det vil si med blockchain og krypto, så eier spillerne selv de ervervede eiendelen. De kan ta dem med seg og selge dem på lik linje med andre verdifulle eiendeler.

Digital identitet og produkter i virtuelle verdener

I samme stil som ovenfor er krypto et avgjørende element i utviklingen som innenfor det vi kaller virtuelle verdener eller metaverser.

Selv om Meta (tidligere Facebook) har fått mye kritikk for sin satsing på nettopp dette, finnes det allerede store virtuelle verdener som daglig brukes av millioner av brukere og hvor store selskaper også er til stede.

Eks. er det den asiatiske plattformen Zepeto, som med sine daglige 20 millioner brukere er en virtuell verden hvor brukere, utdanningsinstitusjoner og enorme motemerker som Zara, Ralph Lauren og Gucci lager NFT-er som dermed definerer fremtidens produkter og ikke minst bidrar til å skape brukernes virtuelle identitet.

Smarte kontrakter

Smarte kontrakter, basert på blokkjedeteknologi, tillater automatisering av transaksjoner og handlinger når forhåndsbestemte betingelser er oppfylt. Disse kontraktene er uforanderlige og gir en sikker og pålitelig måte å utføre ulike funksjoner innen områder som styring, finans, helsevesen og forsikring.

Man kan med andre ord tenke seg at f.eks skjøte på eiendommer legges på en blokkjede som unike NFT-er som sikrer eierskap, og at salgskontrakter opprettes som smarte kontrakter som sikrer at betingelsene oppfylles fra kjøper, og så overdras og registreres rettighetene på kjøper, vekk fra selger.

Fan-tokens

Fan-tokens har allerede blitt en stor del av strategien til store idrettsklubber og utsiktene er svært interessante for å kunne bruke disse som et middel for motivere fans, øke engasjementet og ikke minst drive salg.

Den mest brukte blokkjeden for dette er chiliz og et besøk på plattformen Socios.com viser omfanget av for eksempel fotballklubber som har fantokens og dermed tatt et stort skritt i å skape en fankultur basert på eierskap og unike opplevelser.

NFT i tilgangssertifikater og som autentisitetssertifikater

Rammenummer på sykler er noe som mange kjenner til. En annen ting er ekthetssertifikater som fungerer som bevis på at eksklusive klokker eller smykker er ekte, slik at rettmessig eier kan dokumentere eierskapet.

Men analoge systemer som disse svikter ofte fordi de ikke samkjøres med andre systemer, eller at bevisene ikke finner veien til papiret og forsvinner eller blir stjålet sammen med selve gjenstanden.

Flere produsenter av eksklusive merkevarer og biler er derfor langt på vei med å kunne innføre at en NFT følger med når man kjøper et eksklusivt produkt. På denne måten kan både eierskap og autentisitet dokumenteres når som helst, videresalg uten dokumentasjon blir vanskeligere, og forsikringssaker blir lettere å etterprøve.

Banktjenester for de uten bank-tilgang

I en ny rapport skrevet av KPMG trekkes krypto og blokkjede frem som en viktig driver for å skape mer likestilling i verden. Rapporten gir eksemplet med de mange afghanske kvinnene som ikke får ha egen bankkonto, og hvor lønna går til andre i familien. Mangelen på muligheter til å ha egen bankkonto er utbredt i verden, og dette kan være vanskelig å forstå for oss som lever i vestlige land.

Å holde folk utenfor den globale økonomien er den mest effektive måten å sørge for at de ikke har muligheten til å endre på «rangeringen» og heller ikke har muligheten til å stikke av med verdiene sine. Med tilgang til digital lommebok, og med mulighet for å få overført lønn til denne, skaper krypto en unik mulighet for mennesker verden rundt til å kunne bryte ut av en situasjon som ellers virket umulig å endre.

Dagens økonomiske landskap er i rask endring, og her viser krypto sin allsidighet og sitt potensial til å revolusjonere økonomien. Med utrolig mange potensielle bruksområder ser det ut til at krypto bare så vidt har begynt å skrape i overflaten av de mulighetene som finnes. Men det er også viktig å huske at mange av disse nye forretningsmodellene og prosjektene i krypto fortsatt er tidlig i startfasen, og at bare tiden og samfunnets adopsjon av krypto vil vise hvilke som blir de neste store teknologiselskapene.