Bilder av en haug med kryptomynter og Firi-flagg

Hva er forskjellen på ulike kryptovalutaer?

Hvor mange kryptovalutaer finnes det? Hvilken krypto bør jeg investere i? Denne artikkelen gir en oversikt over forskjellene på de ulike kryptovalutaene som finnes i dag.

Hvor mange ulike kryptovalutaer finnes det?

I august 2022 finnes det over 20 000 kryptovalutaer. Eller, la oss være litt mer nøyaktige her. Det er listet over 20 000 kryptovalutaer på CoinMarketCap - et nettsted som sporer ulike typer kryptoer. Det er viktig å merke seg at ikke alle kryptovalutaene her er aktive, verdifulle eller bærekraftige i lengden. Akkurat nå regner vi med at det finnes rundt 13 000 aktive kryptovalutaer.

Hvilken kryptovaluta bør jeg investere i?

Vi i Firi ønsker ikke å gi noen finansielle råd, og det er utrolig viktig å gjøre sin egen research, eller det man kaller DYOR (Do Your Own Research) på kryptospråket, når man ønsker å starte med kryptovaluta.

Det anbefales ofte at nybegynnere satser på de kryptovalutaene som har eksistert i lengre tid og som har et tydelig verdioverslag. For eksempel er Bitcoin og Ethereum sin dominans på 60% av totalmarkedet, og ingen av disse ser ut til å forsvinne med det første.

Dette er en liste over de mest populære kryptovalutaene å investere i per dags dato*:

  1. Bitcoin (BTC)
  2. Ethereum (ETH)
  3. Tether (USDT)
  4. USD Coin (USDC)
  5. BNB (BNB)
  6. Binance USD (BUSD)
  7. XRP (XRP)
  8. Cardano (ADA)
  9. Solana (SOL)
  10. Dogecoin (DOGE)
  11. Polkadot (DOT)
  12. Dai (DAI)
  13. Polygon (MATIC)
  14. Shiba Inu (SHIB)
  15. Avalanche (AVAX)

*Denne listen fra CoinMarketCap er basert på markedsverdien til kryptovalutaene. Merk at den stadig er i endring. Vi gjør også oppmerksom på at selv om en kryptovaluta står på denne listen, så er det ingen garanti for at den er levedyktig.

Hvilke formål og bruksområder har de ulike kryptovalutaene?

Hvilke formål og bruksområder har de ulike kryptovalutaene?

Alle kryptovalutaer har ulike formål og bruksområder. Felles for alle er blokkjedeteknologi. Det kan du lære mer om her. Vi kan dele opp kryptovaluta i seks ulike grupper for å lettere orientere oss. Det er naturligvis en ganske stor forenkling å gruppere kryptovalutaer på denne måten, men for nybegynnere er det en fin måte å gå en oversikt over hva slags typer produkter som finnes i markedet.

Slik kan vi dele kryptovaluta opp i grupper:

  1. Oppbevaring av verdi
  2. Applikasjonsplattformer
  3. Desentralisert finans
  4. Stabile kryptovalutaer
  5. Betaling
  6. Personvern og anonymitet



Når sant skal sies, så er det egentlig litt feil å kalle alt dette vi skal gjennom nå for kryptovaluta, da det heller er forskjellige protokoller som kjører på diverse blokkjeder.

For å skape litt ekstra forvirring har valutaen noen ganger samme navnet som blokkjeden, som for eksempel Bitcoin. Andre ganger har mynten og blokkjeden forskjellige navn, som med ada og Cardano.

Føler du deg litt svimmel? Les gjerne vår Kryptovaluta for dummies-guide før du dypdykker i de ulike gruppene av kryptovaluta vi finner.

1. Oppbevaring av verdi

Den første gruppen har vi kalt “Oppbevaring av verdi”. I denne gruppen finner vi blant annet Bitcoin, den første kryptovalutaen som startet det hele i 2009. Vi anser verdien i bitcoin som dens største styrke i forhold til andre kryptovalutaer.

Bitcoin blir i mange sammenhenger beskrevet som digitalt gull. Dette kommer av sikkerheten i nettverket og sterk enighet om den strenge pengepolitikken til Bitcoin. Det er fastsatt fra dag én at det kun skal opprettes 21 million bitcoin.

Litecoin blir beskrevet som digitalt sølv. Den er svært likt Bitcoin, men det er omtrent fire ganger så mange enheter i sirkulasjon. Du kan kjøpe både bitcoin og litecoin for norske kroner hos Firi.

2. Applikasjonsplattformer

I gruppen “applikasjonsplattformer” finner vi kryptovalutaer som Ethereum, Cardano, EOS, NEM, Tezos, Matic, Cosmos, TRON, NEO og VeChain. Ethereum er den klart største, og veldig mange andre kryptovalutaer startet som en ERC20 smartkontrakt på Ethereum.

Disse prosjektene er desentraliserte plattformer som tilrettelegger for at hvem som helst kan opprette egne smartkontrakter. En smartkontrakt er kode som kjører selvstendig på en blokkjede.

Dette kan være mange forskjellige typer programmer, alt fra enkle spill til desentralisert finans, slik som lån, renter og mer avanserte finansielle produkter. Det rommer altså mye mer enn det en tenker på som en avtale eller kontrakt. Du kan kjøpe ether (Ethereum) og ada (Cardano) for norske kroner hos Firi.

3. Desentralisert finans

Desentralisert finans, også kjent som DeFi, har blitt svært populært den siste tiden. De mest kjente produktene her er Maker, Aave, Curve, Compound, Yearn, Synthetix, Balancer, Uniswap og InstaDApp. Mange av disse produktene benytter flere forskjellige kryptovalutaer, både “stablecoins”, ERC20-tokens og andre kryptovalutaer.

Desentralisert finans er kort fortalt prosjekter som tilbyr tradisjonelle finansprodukter som blant annet lån, renteutbetaling, veksling og opsjoner på en desentralisert måte. En kan altså benytte seg av finansprodukter uten å ha en konto eller kundeforhold noe sted. I stedet signerer en transaksjoner og kommuniserer med forskjellige typer smartkontrakter. De aller fleste DeFi-produktene finnes er bygget på Ethereum som underliggende plattform.


4. Stabile kryptovalutaer

Stabile kryptovalutaer, også kjent som “stablecoins”, er på en eller annen måte knyttet mot en fiat-valuta. Fiat-valuta er valuta som er utstedt av en sentral myndighet, med andre ord vanlige penger som kroner, dollar og euro. Det finnes per i dag ingen “stablecoin” for norske kroner, men det finnes en mengde for USD. De alle største er Tether (USDT) og USD Coin (USDC). Du kan kjøpe sistnevnte for norske kroner hos Firi.

De fleste slike kryptovalutaer fungerer slik at det er et selskap som utsteder disse mot innskudd i fiat. Selskapene som utsteder disse bør da ha reserver som backer opp verdien på stablecoins de utsteder, slik at det alltid er mulig å veksle tilbake direkte til fiat-valuta.

Det finnes også desentraliserte versjoner av stablecoins. Den mest kjente av disse er DAI. DAI kan man opprette selv, ja, man kan faktisk trykke egne penger gjennom en smartkontrakt. Kontrakten fungerer slik at man må låse verdier i form av andre kryptovalutaer slik som Ethereum og BAT, for så å kunne opprette DAI opp til en viss prosent av denne verdien. Du kan kjøpe DAI hos Firi.


5. Betaling

Alle kryptovalutaer som har en verdi kan naturligvis benyttes til betaling, men det finnes noen kryptovalutaer som er spesielt utviklet for raske betalinger. Den meste kjente av disse er XRP, en kryptovaluta opprettet av Ripple Labs. Ripple Labs fokuserer på raske og billige transaksjoner, og retter seg i hovedsak mot banksektoren med produktet RippleNet.

Bitcoin er likevel den kryptovalutaen som brukes i størst grad til betaling. Bruk av bitcoin til betaling er ikke så velegnet for mindre overføringer, men man kan bruke det som kalles Lightning-nettverket for dette. Lightning er det som kalles en Layer 2-protokoll, og er bygget på toppen av bitcoin og tilrettelegger for overføring av bitcoin på sekunder så si uten transaksjonsgebyrer.

6. Personvern og anonymitet

Dette er kryptovaluta som på engelsk blir kalt “privacy-coins”, altså kryptovalutaer som har som mål å beskytte personvernet til brukerne. Det foregår ved å vanskeliggjøre analyse av blokkjeden på flere forskjellige måter.

Den mest kjente av de anonyme kryptovalutaene er Monero. Den er spesielt kjent i Norge på grunn av Hagen-saken hvor kidnappere angivelig ønsker å få løsepenger utbetalt i Monero.

Monero skjuler både adresser til avsender og mottaker, samt beløpet som sendes, dette gjelder for alle transaksjoner som nå sendes med denne kryptovalutaen. Andre kjente anonyme kryptovaluta er Dash, Zcash, Komodo og Verge.

Vi håper at denne artikkelen har gitt deg litt bedre oversikt over hvilke typer kryptovalutaer som finnes der ute.

Føler du deg klar til å kjøpe kryptovaluta? Les vår guide til hvordan du kommer i gang med krypto på en sikker og enkel måte her!


Dette innholdet er kun til informasjon, og bør ikke tolkes som finansielle råd. Husk at kjøp og salg av kryptovaluta innebærer høy risiko, og at historisk avkastning ikke er garanti for fremtidig avkastning.