I denne artikkelen vil vi snakke om passordsikkerhet og forklare de ulike sikkerhetstiltakene for å logge inn på Firi. Les videre for tips til hvordan du kan lage sterke passord.
For å registrere deg og logge inn på både nettsiden og i appen vår, så kan du velge mellom å enten logge inn med Vipps eller med brukernavn, passord og tofaktorautentisering.
Vi anbefaler alle våre norske kunder å registrere seg og logge inn med Vipps. Dette er en trygg og superenkel innlogging gjort med kun ett klikk. Det eneste du trenger å huske er ditt eget telefonnummer.
Hvis du registrerer deg med Vipps trenger du ikke legge inn all informasjonen som vi behøver for å opprette brukeren din, som navn, e-post, telefonnummer og adresse. Vipps-profilen din vil fortelle oss dette.
NB: Når du registrerer deg med Vipps, så har du ikke brukernavn og passord hos Firi og trenger da heller ikke gå gjennom tofaktorautentisering.
Hvis du ikke vil bruke vipps til å logge inn kan du også velge å registrere deg med brukernavn og passord. Da må du også gjennom en tofaktorautentisering for ekstra sikkerhet.
Multifaktor authentication, tofaktorautentisering (2FA), eller totrinnsbekreftelse som det også kalles, er et ekstra lag med sikkerhet i tillegg til passord når du skal logge deg inn på ulike tjenester. Den mest kjente tofaktorautentiseringen er BankID. Her skriver du inn både brukernavn og passord, men du må også bruke en passordkalkulator eller mobiltelefonen din. Det skal altså to faktorer som skal til for å logge seg inn - noe du husker (som passord eller kode) og noe du fysisk har (som mobiltelefon, datamaskin, passordkalkulator eller lignende). Eventuelt kan denne andre faktoren for eksempel være fingeravtrykk, stemme eller ansiktsform.
Tofaktorautentisering er et viktig sikkerhetstiltak. Det gjør det enkelt og greit mye vanskeligere for folk å komme seg inn på kontoen din ved å gjette passordet ditt. Å lage passord som er tilstrekkelig unike, lange og sterke kan være en utfordring, så et ekstra lag med sikkerhet er for de fleste helt nødvendig for å unngå nettkriminalitet.
Det kan være en utfordring å både skrive ned og huske alle de forskjellige passordene man har på ulike nettsteder. Derfor anbefaler vi alle å bruke et kryptert passordhvelv som lagrer alle passordene dine på en trygg og sikker måte. Husk at hvis et nettsted blir hacket, og du bruker samme passord flere steder, så har hackeren innloggingsinformasjonen din til mye mer enn akkurat dette nettstedet.
Eksempler på passordhvelv er LastPass, F-secure safe eller 1Password, og det finnes mange flere der ute.
Passordhvelv er helt enkelt en app med et hovedpassord som skal være veldig sterkt og helt unikt. Dette er det eneste passordet du trenger å huske. Det anbefales at man bruker passordsetninger istendenfor et enkelt passord. En slik setning kan være:
Fruktsalat med Sj0k0lade!
Dette passordet har 25 tegn inkludert store og små bokstaver, tall og spesialtegn, men er relativt enkelt å huske og vanskelig å knekke.
Hvordan foregår hacking? Du tenker kanskje at hackere bruker smarte metoder for å knekke ditt passord. At de sitter i mørke lokaler og “hacker” ditt passord. Men sannheten er at i de fleste tilfeller er det DU som blir hacket, ved at svindlerne lurer deg til å oppgi ditt passord. Den vanligste måten dette skjer på er at du blir lurt til å klikke på lenker i e-poster. Disse e-postene vil gjerne utgi seg for å være fra noen du kjenner eller en aktør du stoler på. Derfor skal du alltid være på vakt og gjerne dobbeltsjekke avsender når du får lenker på e-post. Vi kommer tilbake til dette i neste avsnitt.
Men det finnes også andre metoder der en svindler tar reell kontakt med deg og får deg til å stole på han/henne. Det kan være lurt å være spesielt oppmerksom på mistenkelige telefonoppringninger eller folk du møter på dating-apper/nettsider.
Phishing, eller elektronisk informasjonssvindel, er når en cyber-kriminell prøver å manipulere noen til å utføre en gitt handling slik at den kriminelle kan få tilgang til verdier. Det kan enten være å lure noen til å åpne et e-postvedlegg, klikke på en lenke, betale falske regninger, trykke på falske oppdateringer på nettsider og så videre. Phishing-forsøk foregår oftest på e-post, men man ser oftere at sosiale medier blir flittig brukt av angriperne. Her kan de utgi seg for å være noen du kjenner og stoler på.
Følger du rådene om passord og sikkerhet i denne artikkelen, samt er påpasselig med å ikke dele passord og annen personlig informasjon vil du nok likevel være godt beskyttet mot hacking og svindel. Det kan være lurt å sette seg litt inn i konseptet “social engineering” for å forstå hvordan svindel foregår. Her er en YouTube-video som forklarer konseptet social engineering.
Tror du at du kan være rammet av svindelforsøk? Ta kontakt med [email protected] umiddelbart.
Her kan du lære mer om hvordan du bruker Firi på en sikker måte.