I denne artikkelen ser vi nærmere på påstanden om at kryptoindustrien er “Det ville vesten” og kun fungerer som en lekeplass for kriminelle. Målet vårt er å gi en dypere forståelse av hvordan kryptoindustrien har utviklet seg til å bli en stadig mer integrert del av fremtidens finansielle landskap, og hvilke egenskaper teknologien faktisk har.

Fra Det ville vesten til regulert finans

Vi lever i en tid der digital innovasjon og raske teknologiske skift har gjort kryptovalutaer og blokkjedeteknologi til sentrale temaer i både politikk og offentlig debatt. En ofte gjentatt påstand er at krypto hovedsakelig brukes av kriminelle. Selv om det selvsagt finnes kriminalitet i krypto – som i alle andre bransjer – finnes det både tekniske forklaringer og solid data som viser at dette ikke er et omfattende problem i dag.

Er krypto for kriminelle?

I kryptoindustriens tidlige fase var det en betydelig andel av aktiviteten som kunne kobles til kriminalitet. Historisk sett ble opptil 20 % av transaksjonene på Bitcoin-nettverket forbundet med ulovlig virksomhet. Men situasjonen har endret seg dramatisk.

Ifølge ferske tall fra analyseselskapet Chainalysis kan bare 0,14 % av transaksjonsvolumet i 2024 direkte knyttes til ulovlige aktiviteter. Tallet kan justeres noe opp etter hvert som eldre data analyseres bedre, men det er likevel svært lavt. I 2023 var andelen 0,61 %.

For å forstå hvor lavt dette er, må vi sammenligne med den tradisjonelle økonomien: Globalt anslås hvitvasking og relatert kriminalitet til å utgjøre 2–5 % av verdens BNP, hvorav kun 0,6–1,6 % oppdages og beslaglegges. Dette skjer i det etablerte finanssystemet – ikke i krypto.

Europol konkluderte på samme måte i en rapport fra 2022:

“Bruken av kryptovaluta til ulovlige aktiviteter ser ut til bare å utgjøre en liten del av den totale kryptovalutaøkonomien, og den fremstår som relativt mindre enn mengden ulovlige midler i det tradisjonelle finansielle systemet.”

Når man kjenner blokkjedeteknologien, gir dette mening: Alle transaksjoner ligger lagret åpent og permanent. Alle kan ettergå dem. Dette er det motsatte av hva kriminelle ønsker seg. I praksis gjør blokkjeden det mulig å følge pengestrømmer langt raskere og mer nøyaktig enn gjennom det tradisjonelle banksystemet, også på tvers av landegrenser og i komplekse nettverk.

Dessuten har både myndigheter og private aktører blitt svært gode på blokkjedanalyse, noe som gjør det lettere enn noen gang å avdekke og stoppe kriminell aktivitet.

Reguleringen av kryptoindustrien

Påstanden om at krypto er “uregulert” blir stadig mindre treffende. Internasjonale organisasjoner som G20 og FATF (Financial Action Task Force) har etablert globale standarder for bransjen. I 2019 kom de første store internasjonale reguleringene rettet mot å bekjempe økonomisk kriminalitet i sektoren.

Samme år innførte mange land krav om at kryptobørser og oppbevaringstjenester måtte registrere seg hos nasjonale finanstilsyn og følge strenge antihvitvaskingsregler. Dette inkluderte:

Finanstilsynet fører tilsyn med disse kravene, og følger også opp Travel Rule, som krever at kryptobørser er spesielt oppmerksomme på informasjonen som følger transaksjoner gjennom deres systemer.

MiCA – en ny reguleringsæra i Europa

Fra 1. januar 2025 trådte den europeiske forordningen MiCA (Markets in Crypto-Assets) i kraft. Denne reguleringen sikrer at alle kryptoaktører som tilbyr tjenester til EU-borgere må oppfylle en rekke krav, og at de blir underlagt tilsyn.

Fra 1. januar 2026 blir også europeiske kryptobørser pålagt automatisk rapportering til myndighetene. Børser utenfor EU kan bli pålagt å rapportere om sine EU-kunder.

I USA er reguleringen også under utvikling. Stablecoins reguleres under GENIUS Act, mens andre kryptovalutaer vil omfattes av Clarity Act.

Slik spores kriminell aktivitet i krypto

En av kryptoens store styrker er gjennomsiktigheten. Alle transaksjoner er offentlig tilgjengelige og kan analyseres – både i sanntid og i ettertid. Selskaper som Chainalysis utvikler sofistikerte verktøy for å spore transaksjoner, noe som hjelper bransjen, politiet og myndigheter i arbeidet mot kriminalitet.

Internasjonalt samarbeid har blitt enklere på grunn av denne åpne teknologien, og flere store kriminelle nettverk og terrorgrupper har blitt stoppet gjennom blokkjedesporing. Dette ville vært langt vanskeligere dersom de samme aktørene hadde brukt kontanter eller tradisjonelle bankkanaler.

Fremtidens regulering

Kryptoindustrien har gått fra å være preget av kriminalitet i sine tidligste år, til å bli en regulert og stadig mer profesjonell bransje. Reguleringen vil trolig fortsette å øke for å beskytte investorer og sikre et mer modent marked.

Det er viktig å forstå at teknologien utvikler seg raskt – raskere enn reguleringene. Det har vi sett i alle tidligere teknologiske skift.

Viktige punkter i MiCA-forordningen

Transparens

MiCA skal gi bedre innsyn i og kontroll med selskaper i bransjen. Dette omfatter krav til åpenhet om eiere, transaksjoner og aksjonærstruktur.

Investorbesskyttelse

Reguleringen styrker beskyttelsen mot markedsmanipulasjon, innsidehandel og andre risikoer som er vanlige i finansmarkedene.

Lisenskrav

Alle som tilbyr handel, veksling eller oppbevaring av kryptovaluta må søke lisens og oppfylle:

Stablecoins

Stablecoins – kryptovalutaer knyttet til verdien av f.eks. euro eller dollar – omfattes av egne krav til:

Bøter og sanksjoner

Regelbrudd kan føre til bøter eller tap av lisens. Målet er å skape et mer pålitelig og forutsigbart marked.

Det finnes kritikk mot MiCA, særlig at reguleringen kan hemme innovasjon og øke kostnadene for nye aktører. Andre ser den som et viktig steg mot et mer ryddig og profesjonelt marked. Uansett vil forordningen trolig bidra til å holde useriøse aktører ute og styrke tilliten i bransjen.