myter om kryptovaluta

Myte: Krypto, blokkjede og dets påvirkning på miljøet

Kryptovaluta og dens påvirkning på miljøet er utvilsomt et komplekst og kontroversielt tema. Det finnes som kjent ulike synspunkter og argumenter på begge sider av debatten, og det er viktig å være oppmerksom på nyansene og de ulike faktorene som spiller inn i denne diskusjonen.


I denne artikkelen er målet vårt å gi deg nettopp det: flere nyanser om hvordan krypto og blokkjedeteknologi påvirker miljøet.


Kritikk av kryptos karbonavtrykk

På den ene siden har kritikere reist betydelige bekymringer om karbonavtrykket som visse kryptovalutaer, spesielt Bitcoin, etterlater seg som et resultat av deres bruk av Proof of Work (PoW) konsensusmekanismen. Dette har skapt bekymring for påvirkning på klimaendringer og behovet for å redusere kryptos miljøpåvirkning. Den økte eksponeringen for kryptovalutaer med høye CO2-utslipp har også økt risikoen i det finansielle systemet og utfordret klimastrategier i mange land.

Les mer om bitcoin i artikkelen vår her

Alternativ konsensusmekanisme og bærekraft

På den annen side har tilhengere av krypto fremhevet at det finnes alternative konsensusmekanismer som Proof of Stake (PoS) som er langt mer energieffektive. PoS-krypto, som for eksempel Ethereum, har vist seg å ha betydelig lavere energiforbruk og CO2-utslipp sammenlignet med PoW-kryptovalutaer som Bitcoin. (Faktisk er energiforbruket 90% lavere eller mer.) Videre har industrien tatt initiativer som Crypto Climate Accord og Bitcoin Mining Council for å redusere kryptoindustriens karbonavtrykk og fremme bruken av bærekraftig energi.


Blockchain-teknologi og sirkulær økonomi

Det er også verdt å merke seg at blokkjedeteknologi har potensial til å støtte opp under en sirkulær økonomi ved å spore og administrere ressurser mer effektivt gjennom unik identifikasjon og åpenhet. Selv om teknologien fortsatt er i utviklingsstadiet, har den potensial til å være med på å redusere avfall og fremme resirkulering og gjenbruk av ressurser. Likeledes kan økt bruk av NFT-er (som er en unik token og derfor også en kryptovaluta) redusere behovet for de mange ressursene som brukes til å dokumentere eierskap og autentisitet til varer.

Digital Product Passport (DPP) og blokkjedepotensial

Det digitale produktpasset (DPP) er et slags digital bærekrafts-bevis som følger et produkt hele veien fra fødsel til det pensjoneres. DPP bruker en slags standard kalt GS1 og dette hjelper til med å sjekke, administrere og vise hvor bærekraftig et produkt er.

DPP har blitt en del av nye EU-regler kalt «Ecodesign for Sustainable Products Regulation» (ESPR). Disse reglene trer i kraft tidlig i 2024 og gjelder nesten alt du kan kjøpe i butikker i Europa, bortsett fra mat, mat for kjæledyr og medisiner. Målet med ESPR er å få EU til å holde løftene fra Parisavtalen og FNs globale mål for bærekraftig utvikling. Reglene skal fases inn frem til 2030.

Digitale produktpass bidrar til å skape produkter og virksomheter som tenker på miljøet. De gir produktene en slags unik ID og knytter dem til viktig informasjon som hvor lenge de varer, hvor de kommer fra og hvordan de kan resirkuleres. For å få dette til å fungere, må vi bruke løsninger som muliggjøres av blokkjede og kryptovalutaer, så det er svært sannsynlig at blokkjede vil spille en viktig rolle i å beskytte miljøet og gjøre verden mer bærekraftig i fremtiden.

Myndighetenes dilemma

For myndighetene er det et dilemma mellom å fremme innovasjon på den ene siden, og å beskytte miljøet på den andre siden. De må veie fordelene med teknologien og dens mulige samfunnsbidrag mot dens påvirkning på miljøet. Det er også verdt å merke seg at politiske initiativ kan ha betydelig innvirkning på kryptoindustrien, og regulering samt kapitalkrav kan bli en realitet for bedrifter og investorer.


Investorer og ESG-mål

Investorer bør også være oppmerksomme på miljømessige, sosiale og styringsmål (ESG) når de vurderer å investere i krypto. PoW-baserte valutaer kan komme i konflikt med ESG-mål på grunn av deres høye energiforbruk og CO2-utslipp.

Fortellingen om Bitcoin som miljøvennlig er sakte i endring; det er for eksempel en ny rapport fra KPMG som beskriver at Bitcoin er ESG-vennlig. Som tidligere nevnt har det vært mye fokus på de skadelige effektene av Bitcoin, spesielt dens energikrevende Proof-of-Work (PoW) konsensusmekanisme. Men den siste utviklingen endrer det nåværende bildet.

Analytikere hos KPMG har nå sagt at Bitcoin tilbyr en rekke fordeler innenfor rammeverket for miljø, sosiale hensyn og styring (ESG). Blockchain har potensial til å stabilisere energinettet, redusere klimagassutslipp og bidra til bærekraftig oppvarming av både kommersielle og private eiendommer.

ESG har blitt en viktig faktor for å vurdere en bedrifts påvirkning på miljøet. Med stigende globale temperaturer, smeltende iskapper og ekstreme værforhold, tar nasjoner og industrier skritt for å redusere sitt karbonavtrykk og tjene ESG-belønningspoeng.


Energi for Bitcoin Mining

Mange Bitcoin-minere bruker alternative energikilder for å drive miningutstyret sitt. Noen prøver å utnytte overskudd av solenergi, mens andre bruker overskuddsvarme fra oljeutvinning og gassbluss. Noen bruker til og med avfall fra kuer, og Bitcoin-minere på Island bruker geotermisk energi til å utvinne BTC. Kritikere fokuserer imidlertid ikke på energikildene; de konsentrerer seg først og fremst om det totale energiforbruket.

En artikkel i Harvard Business Review hevder imidlertid at Bitcoin bare bruker 0,55% av verdens totale strømproduksjon. Dette tallet plasserer det på nivå med energiforbruket til verdens tørketromler. I 2022 hevdet Bitcoin Mining Council til og med at Bitcoins globale andel bare er 0,17 % av den totale energiproduksjonen.


Fremtiden for miljømessig bærekraft

Det er viktig å erkjenne at debatten om miljømessig bærekraft i krypto- og blokkjedeteknologi fortsetter å utvikle seg. Teknologiske fremskritt og politiske beslutninger vil sannsynligvis forme fremtiden til kryptoindustrien og dens innvirkning på miljøet. Alle interessenter må forbli klar over nyansene og kompleksiteten til dette emnet når de ser på løsninger som fremmer både økonomisk innovasjon og miljømessig bærekraft.