Over 18 000 000 ether, altså over 300 milliarder kroner, ble i april 2023 låst opp fra Ethereum-blokkjeden. Her er det viktigste du trenger å vite om Shapella-oppgraderingen.
Shapella-oppgraderingen var den første store endringen til Ethereum-blokkjeden etter dens overgang fra proof-of-work til proof-of-stake konsensusmekanisme. Denne endringen ble kalt “The Merge” og la det tekniske fundamentet for fremtidige skaleringsforbedringer på blokkjeden.
Frem til Shapella-oppgraderingen hadde all ether (ETH) dedikert til staking vært låst på Ethereum-blokkjeden. Det var altså ikke mulig å røre verdiene. Etter Shapella ble det mulig å ta ut sine stakede midler fra blokkjeden, og denne mengden ether er enorm. Sjekk gjerne dette Dune dashboardet for en full oversikt over hvor mye som i dag er staket og hvem som er de største validatorene på nettverket.
Firi forklarer: Hva er forskjellen på proof-of-work og proof-of-stake?
Både proof-of-work og proof-of-stake er konsensusmekanismer som ulike kryptovalutaer bruker for å verifisere transaksjoner. Man kan også si at det er ulike mekanismer for å sikre blokkjeden til kryptovaluta. For eksempel skal PoW eller PoS sørge for at kun én person kan bruke én mynt én gang samtidig.
Proof-of-work er en av de vanligste konsensusmekanismene i kryptovaluta, og blir brukt av Bitcoin. Kort fortalt må minere løse et matematisk regnestykke, og på denne måten validere gyldigheten av blokken. Den første datamaskinen som finner løsningen på regnestykket tildeles neste blokk og får en “block reward” med for eksempel bitcoins, og prosessen begynner på nytt.
Mining bruker datakraft til å prosessere transaksjoner, sikre nettverket og holde alle systemer synkronisert med hverandre.
Minerne sikrer nettverket ved at det koster en eventuell angriper enorme ressurser å manipulere eller ødelegge nettverket. Det blir da i praksis umulig å gjennomføre et vellykket angrep fordi man må kontrollere nok datakraft til å overmanne nettverket - Men det igjen vil koste mer penger og ressurser enn det man potensielt ville tjene på et vellykket angrep.
Proof-of-stake er også en vanlig konsensusmekanisme, men istedenfor å løse et regnestykke, så må brukere stake noe av kryptovalutaen sin for å validere transaksjonen.
Staking fungerer slik at du låser din kryptovaluta på blokkjeden, i det som kalles staking pools, i bytte mot å tjene en belønning. Validatorer, som de kalles, tilbyr altså sin kryptovaluta som sikkerhet for muligheten til å validere blokker. Hvem som blir valgt til å validere blokken, og dermed får en belønning, trekkes basert på hvem som har låst mest krypto i lengst tid i staking poolet. Blokkene blir validert av flere ulike validatorer, og når et spesifikt nummer validatorer har verifisert blokken, er verifiseringen ferdig. Staking kan minne om en høyrentekonto, der man setter av et visst beløp og får utbetalt avkastning som kan minne om rente.
Dersom en validator forsøker å angripe nettverket, eller lignende, vil den bli straffet ved å miste en prosentandel av sin kryptobeholdning. Derfor er det eneste rasjonelle å ta beslutninger som også er til det beste for nettverket som helhet.
Cardano bruker allerede PoS, og nå skal også Ethereum gå over til denne konsensusmekanismen.
Likheter og forskjeller mellom PoW og PoS
Begge konsensusmekanismene har økonomiske konsekvenser som straff for å prøve å manipulere eller angripe nettverket. For minere (proof-of-work) er straffen at man bruker mye datakraft, energi og tid, noe som koster penger. For validatorer (proof-of-stake) er det kryptovalutaen som man har staket som står på spill.
En betydelig forskjell mellom de to konsensusmekanismene er energibruken. Proof-of-stake hevdes å være 99.95 prosent mindre energikrevende enn proof-of-work fordi det ikke behøves datakraft.
Hva betyr denne oppgraderingen for deg som har staket gjennom Firi?
Etter Shapella-oppgraderingen i april 2023 kunne Firi-kunder enkelt unstake Ethereum.
