Hva er blokkjedeteknologi?
Vi vet at dette er en litt tung materie å dykke ned i. Og du er ikke alene om du synes blokkjedeteknologi er komplisert, for det er det utvilsomt. Ved å lese litt og forstå det grunnleggende vil man også lettere kunne se mulighetene blockchain og kryptovaluta kan bringe med seg, og hvorfor dette er en spennende innovasjon.
Hvis du ønsker å lese mer om kryptovaluta, som er tett knyttet til blokkjedeteknologi, kan du lese mer her.
I denne artikkelen får du lære:
- Hva en blokkjede egentlig er (en slags digital regnskapsbok).
- Hvordan den lagrer informasjon så den ikke kan jukses med.
- Hvorfor man ikke trenger en bank eller en sjef som passer på alt.
- At blokkjeder kan brukes til mer enn bare “bitcoin” – for eksempel sporing av varer eller sikre digitale kontrakter.
- Hva er best av sentralisering og desentralisering?
Kort sagt: en enkel introduksjon til en teknologi som er i ferd med å forandre mye mer enn bare penger.
Oppsummering for deg som har dårlig tid.
- Blokkjeden kan brukes til å lagre informasjon, desentralisert på internettet.
- Desentralisert = lagret på mange steder samtidig, og at ingen alene kan kontrollere innholdet.
- Eksempel på desentralisering: Internett selv er spredt på deltakere over hele verden og kontrolleres ikke av en enkelt part.
- For at noe skal bestemmes på blokkjeden må alle deltakerne være enige om hva som er "sant".
- Blokkjede-teknologi gjør det mulig at mennesker over hele verden deltar i nettverket, uten at de kjenner hverandre, og uten at de behøver å stole på hverandre. En slik teknologisk løsning kalles en "konsensus-mekanisme".
- Blokkjede egner seg godt til å lage et digitalt pengesystem, men kan også brukes til andre ting.
- Når en person sender penger til en annen person oppstår en "transaksjon". Akkurat som når du sender penger fra banken din til en annen bank.
- De "pengene" eller "eiendelene" man evt. sender til hverandre over blokkjeden kalles kryptovaluta. Det kan være bitcoin, men det kan også være digital kunst, digitale eiendeler eller en kontrakt som representerer eierskapet til en fysisk eiendel.
Hva kan blockchain brukes til?
Hvorfor skal man bry seg om blockchain? Her er noen eksempler på områder hvor man kan bruke blockchain-teknologi til å lage nye løsninger.
- Kryptovaluta (digitale penger på blokkjeden)
- Gaming (inkludere blokkjedeteknologi i spill)
- Supply chain management (forsyningskjeder)
- Sikker lagring av data på nett. (Sikrere skylagring)
- Domenenavn
- Digital Identitet
- Digitalisere eiendeler i den virkelige verden på en sikker måte.
"Smart kontrakter"
Blokkjeder kan også brukes til avtaler på nettet som “gjennomfører seg selv”. For eksempel: du kjøper en billett, og blokkjeden sørger for at du får den automatisk uten at noen må godkjenne det manuelt. Dette er kjent som "smart kontrakter" og ble introdusert av Ethereum.
Blockchain for dummies - Hva er blockchain egentlig?
En enkel forklaring:
Man kan se på en blokkjede som en digital regnskapsbok som registrerer informasjon om hvem som eier hva, og hvem som sender penger til hvem på et digitalt nettverk. Og denne regnskapsboken er lagret online på en desentralisert måte.
Hva betyr det at noe lagres desentralisert?
Det vil si at regnskapsboken er lagret mange steder samtidig. Det er et nettverk av datamaskiner over hele verden som lagrer hver sin kopi av den samme regnskapsboken. I stedet for at det finnes én kopi av regnskapsboken, lagret på ett sted, har alle deltakerne hver sin kopi av den samme identiske regnskapsboken. Og det er bare når alle deltakerne er enige om at innholdet stemmer at ny informasjon kan legges til i regnskapsboken.
Hvorfor heter det egentlig "blokkjede?
Når mange bruker blokkjeden blir det naturligvis mange transaksjoner, og når man skal oppdatere denne digitale "regnskapsboken" tar man for seg en samling transaksjoner av gangen, som må godkjennes før man kan gå videre til å godkjenne neste samling transaksjoner. Når transaksjonen er godkjent så er den gyldig, og kan ikke endres.
La oss si at 100 transaksjoner av gangen må godkjennes og disse samles sammen i det man kaller en “blokk”.
Når en slik “blokk” med transaksjoner er godkjent av deltakerne i nettverket kan man gå videre og godkjenne neste “blokk” med transaksjoner.
Siden disse blokkene alltid er lenket til hverandre digitalt, blir det en kjede med blokker, altså “blokkjede”. Hver slik nye “blokk” er lenket til, og bygger på, informasjonen som sto i forrige blokk.
Hvordan sikrer man at informasjonen i blokkjeden er riktig?
For å unngå at noen forsøker å manipulere informasjonen på blokkjeden må man skape noen regler som gjør det ulønnsomt og vanskelig å forsøke seg på “juks”, samtidig som man belønner de som bidrar til å holde informasjonen sikker og oppdatert.
Du kan tenke deg følgende:
Hvis det koster deg mer å jukse enn du potensielt har å tjene på dette, ville du da gidde å jukse? For eksempel: Du må bruke 100 000 kr på å bryte deg inn i en bank. Men så har banken bare 50 000 kr som du kan stjele. Da taper du bare penger på å bryte deg inn i banken, og det gir ikke mening å prøve.
Og hvis du i tillegg blir belønnet for å følge reglene? Da er det svært sannsynlig at du heller bidrar til å opprettholde blokkjedens integritet og sikkerhet enn å prøve å sabotere.
Slikt funker dette med kryptovaluta (forenklet forklaring):
Bitcoin har "minere" som bruker penger på å drive strømkrevende datamaskiner som skal godkjenne blokker med bitcoin-transaksjoner. De får betaling i bitcoin for å godkjenne en blokk med transaksjoner, men bare hvis hele nettverket er enige om at informasjonen er riktig. Hvis de derimot prøver å jukse så får de ikke betalt, og de har kastet bort pengene de har brukt. Du kan lese mer om Bitcoin-mining her.
I Ethereum har man deltakere som låser inn sin kryptovaluta (staking) som sikkerhet for at de skal få godkjenne nye blokker med transaksjoner. Hvis de prøver å jukse taper de kryptovalutaen som de har låst inn, og får et økonomisk tap.
Hvis du vil grave enda mer i hvordan dette fungerer kan du wikipedia-artikkelen om blockchain som går litt mer i dybden.
Samtidig så kan det også hende at en mektig aktør utenfra ville ha interesse av å stenge ned, eller ta kontroll over, hele blokkjeden. Kanskje en stat eller et kriminelt nettverk ville ha en slik interesse?
De liker kanskje ikke informasjonen i blokkjeden, de ønsker å stjele penger, eller de vil hindre konkurranse?
Man har altså en rekke tekniske løsninger som brukes i blokkjedeteknologien for å beskytte seg mot et angrep. Et eksempel på hvordan man sikrer blokkjeden mot angrep og manipulasjon er for eksempel Bitcoin-mining.
En løsning på et gammelt problem
Med blockchain har man klart å løse et gammelt spillteoretisk problem kjent som “den byzantinske generalens problem”.
"The Byzantine Generals Problem" er et spillteoretisk problem, som beskriver vanskelighetene desentraliserte parter har med å komme til enighet uten å stole på en pålitelig sentral part.
Desentralisering vs sentralisering.
I et sentralisert pengesystem så er det banker og betalingssystemer som f.eks Visa som behandler transaksjoner. De blir en nødvendig "mellommann" som får systemet til å fungere.
Når du utfører en transaksjon ved for eksempel å trekke bankkortet ditt i butikken, betaler en regning, eller overfører penger til en venn i nettbanken, er du avhengig av at banken og betalingsselskapene behandler og godkjenner transaksjonen.
De må blant annet kontrollere at du har nok penger på konto, i tillegg til å administrere og registrere/bokføre at pengene trekkes fra din bankkonto og overføres til mottakers bankkonto.
Fordeler med sentraliserte systemer
- Ett sted for kontroll og administrering.
- Skalerbare og kan håndtere tusenvis av transaksjoner i sekundet.
- Brukervennlige og etablerte systemer.
Ulemper med sentralisering
- "Single point of failure" - Hvis banken eller betalingsselskapene har problemer, vil du ikke kunne gjennomføre ønskede transaksjoner eller betale i butikken.
- Makten er samlet hos noen få aktører. Det er ikke alltid man kan stole på en sentral aktør. Vi vet fra å studere menneskets historie at hvis for mye makt samles på ett sted, så kan svindel, korrupsjon og maktmisbruk skje.
- Tredjeparten har tilgang til din og andre brukeres data og kan kommersialisere dette ved å selge data til andre aktører. Se for eksempel Facebook, Amazon, Google, eller at bankene selger informasjon til forsikringsselskaper og andre som er interesserte.
Med blockchain kan du betale for en vare i butikken eller overføre verdier direkte til en venn (bitcoin, kryptovaluta eller eiendeler) uten at det går gjennom banken eller andre mellommenn.
Men det kan også dreie seg om lagring av data.
Tenk deg at du har lagret en masse viktige dokumenter tilhørende din bedrift på en skylagringstjeneste som f.eks Dropbox. Du har sikret kontoen din med et bra passord og føler deg trygg.
Men oi da! Noen har hacket Dropbox, og nå har de fått tilgang til alle dataene som kundene har lagret der. Siden dataene dine er lagret med et "single point of failure", som i dette tilfellet er din leverandør så har tyvene likevel kommet seg inn.
Med en desentralisert løsning hadde det vært litt annerledes. Den ENESTE måten noen kunne fått tilgang er at de hadde hacket deg og ditt passord.
Hva er best av sentralisert og desentralisert?
Det kan man ikke gi ett ensidig svar på. Noen ganger det ene, og noen ganger det andre. Hva som er best av sentralisert og desentralisert varierer med bruksområdene. Men det fine med desentralisering er at man har et alternativ man kan velge, og at det åpner for ny innovasjon.
Hvis du vil lære mer om hvordan blockchain ble brukt i verdens første kryptovaluta Bitcoin, kan du lese videre her.
For mange blir det veldig teknisk og det forstår vi, men vi håper du har fått en litt bedre forståelse for hvordan blokkjedeteknologi fungerer i denne artikkelen.
Lær hvordan man kommer i gang med å investere i kryptovaluta her.