Uniswap er en desentralisert børs (DEX) bygget på Ethereum-blokkjeden. I motsetning til tradisjonelle sentraliserte børser (CEX), som er avhengige av mellommenn for å gjennomføre transaksjoner, opererer Uniswap uavhengig ved hjelp av “smart-kontrakter” (link til ethereum artikkel, noe som gir brukerne større kontroll og eliminerer behovet for mellommenn.
Uniswap bruker en innovativ mekanisme for handel kalt “”Automated Market Maker (AMM)”. AMM-modellen erstatter det tradisjonelle ordreboksystemet som brukes av sentraliserte børser og introduserer “liquiditypools” (likviditetsbassenger) på handler.
Noen nøkkelbegreper som trengs å forklares:
Før vi går videre i artikkelen skal vi ta en enkel gjennomgang av noen sentrale begreper.
Hva er en “market maker”?
- Et finansielt marked, som f.eks markedet for Bitcoin, består av en gruppe kjøpere og en gruppe selgere.
- For at en handel skal kunne gjennomføres, f.eks hvis du vil kjøpe 1 BTC til en bestemt pris, må du samtidig finne noen som er villige til å selge 1 BTC til den samme prisen til deg. Det kan være tidkrevende. Kanskje du ikke finner noen som vil selge 1 BTC på det aktuelle tidspunktet? Eller kanskje de ikke ønsker å selge til den aktuelle prisen. Hva gjør du da? For at et marked skal bli stort og effektivt trenger man en løsning på dette problemet, slik at du kan kjøpe når du vil, og selge når du vil. Du trenger noen som tilfører likviditet til markedet. Du trenger en “market maker”.
- En “market maker” er en tredjepart som går i mellom selgere og kjøpere, og som muliggjør umiddelbart salg og kjøp, slik at markedet blir effektivt.
- Denne marketmakeren har til enhver tid et lager med Bitcoin, og et lager med NOK. Når noen ønsker å kjøpe, kan de kjøpe bitcoin av market makeren for NOK. Når noen litt senere ønsker å selge, kan de selge bitcoin til market makeren for NOK. Kjøperen og selgeren handler indirekte med hverandre, gjennom marketmakeren, og marketmakeren blir belønnet med å tjene en liten prosent av det totale beløpet BTC som blir handlet.
Hva er så en automized market marker?
- En “automized market maker (AMM)” er når denne prosessen vi beskrev over automatiseres via smartkontrakter på en blokkjede.
- De “lagrene” som marketmakeren har av NOK eller BTC kalles i dette tilfellet “liquidity-pools” eller “likviditetsbasseng”. Tenk deg f.eks at når du selger, så selger du BTC til likviditetsbassenget og får NOK tilbake. Og når du skal kjøpe så får du BTC ut av likviditetsbassenget og legger inn NOK. Alt dette skjer automatisk via Uniswap appen.
- Du kan altså kjøpe når du vil, og selge når du vil, uten noen annen mellommann enn smartkontrakten til Uniswap.
- Så hvor kommer likviditeten, altså kryptoen som ligger i likviditetsbassenget, ifra?
Jo, den kommer ifra andre kryptoinvestorer som er villige til å låne ut sin kryptovaluta, f.eks 1 BTC, til likviditetsbassenget, mot at de selv får en betaling gjennom transaksjonsgebyr. Disse kryptoinvestorene fungerer dermed indirekte som market maker gjennom likviditetsbassenget, og tjener renter på sin krypto som belønning for dette.
Uniswap er altså avhengig av “likviditetsbassenger” som er smarte kontrakter, og som har reserver av forskjellige kryptovalutaer.
Disse bassengene er opprettet og administrert av likviditetsleverandører (altså brukere som låner ut sin krypto til likviditet på plattformen) som setter inn en lik verdi av to forskjellige kryptovalutaer i bassenget. For eksempel halvparten BTC og halvparten ETH. Da vil disse to kryptovalutaene kunne byttes mot hverandre av de som kjøper og selger. Når en bruker ønsker å handle en krypto, kan de bytte den direkte fra likviditetsbassenget.
Størrelsen på handelen og den resulterende prisen bestemmes av forholdet mellom kryptoreservene i bassenget. Etter hvert som handler skjer, endres reservene, og påvirker prisen på den enkelte krypto basert på en fast produktformel. Uniswap bruker en matematisk formel kjent som "konstant produktformel" for å bestemme prisen på kryptoene i likviditetsbassenget. I henhold til denne formelen må produktet av reservebeløpene til de to kryptoene forbli konstant, noe som sikrer en balanse mellom tilbud og etterspørsel.
Uniswaps AMM-modell har også gjort det enklere å starte handel av nye kryptovalutaer. Siden likviditeten bestemmes av reservene i bassengene, kan kryptoen noteres på Uniswap-børsen uten å gå gjennom en tradisjonell noteringsprosess. Dette har gitt større tilgjengelighet og markedsmuligheter for nye kryptoprosjekter og deres tilhørende kryptovalutaer.
Uniswap krever et lite handelsgebyr for hver handel, vanligvis rundt 0,3 % av transaksjonsbeløpet. Disse gebyrene er proporsjonert til likviditetstilbydere basert på deres andel av likviditetsbassenget. Ved å være med å tilby likviditet kan brukere tjene en del av gebyrene som genereres av likviditetsbassengets handelsaktivitet.
Totalt sett har Uniswaps AMM-modell revolusjonert desentralisert handel ved å gi brukerne en enkel og effektiv måte å allokere likviditet og handle krypto. Modellen har introdusert nye muligheter for markedsaktører og har blitt en hjørnestein i desentralisert finans (DeFi).