Uniswap (UNI)

Hva er Uniswap (UNI) og hvordan fungerer det?

Kryptovaluta har revolusjonert det finansielle landskapet og skaper nye muligheter for investorer over hele verden. En av de viktigste innovasjonene innenfor krypto er desentraliserte kryptobørser (DEX). I denne artikkelen vil vi utforske den største desentraliserte børsen, Uniswap, dets tilhørende token Uniswap (UNI), og hva du trenger å vite hvis du vurderer å investere i denne kryptovalutaen.

Hva er Uniswap?

Uniswap er en desentralisert børs (DEX) bygget på Ethereum-blokkjeden. I motsetning til tradisjonelle sentraliserte børser (CEX), som er avhengige av mellommenn for å gjennomføre transaksjoner, opererer Uniswap uavhengig ved hjelp av “smart-kontrakter” (link til ethereum artikkel, noe som gir brukerne større kontroll og eliminerer behovet for mellommenn.

Uniswap bruker en innovativ mekanisme for handel kalt “”Automated Market Maker (AMM)”. AMM-modellen erstatter det tradisjonelle ordreboksystemet som brukes av sentraliserte børser og introduserer “liquiditypools” (likviditetsbassenger) på handler.

Noen nøkkelbegreper som trengs å forklares:

Før vi går videre i artikkelen skal vi ta en enkel gjennomgang av noen sentrale begreper.

Hva er en “market maker”?

  • Et finansielt marked, som f.eks markedet for Bitcoin, består av en gruppe kjøpere og en gruppe selgere.
  • For at en handel skal kunne gjennomføres, f.eks hvis du vil kjøpe 1 BTC til en bestemt pris, må du samtidig finne noen som er villige til å selge 1 BTC til den samme prisen til deg. Det kan være tidkrevende. Kanskje du ikke finner noen som vil selge 1 BTC på det aktuelle tidspunktet? Eller kanskje de ikke ønsker å selge til den aktuelle prisen. Hva gjør du da? For at et marked skal bli stort og effektivt trenger man en løsning på dette problemet, slik at du kan kjøpe når du vil, og selge når du vil. Du trenger noen som tilfører likviditet til markedet. Du trenger en “market maker”.
  • En “market maker” er en tredjepart som går i mellom selgere og kjøpere, og som muliggjør umiddelbart salg og kjøp, slik at markedet blir effektivt.
  • Denne marketmakeren har til enhver tid et lager med Bitcoin, og et lager med NOK. Når noen ønsker å kjøpe, kan de kjøpe bitcoin av market makeren for NOK. Når noen litt senere ønsker å selge, kan de selge bitcoin til market makeren for NOK. Kjøperen og selgeren handler indirekte med hverandre, gjennom marketmakeren, og marketmakeren blir belønnet med å tjene en liten prosent av det totale beløpet BTC som blir handlet.

Hva er så en automized market marker?

  • En “automized market maker (AMM)” er når denne prosessen vi beskrev over automatiseres via smartkontrakter på en blokkjede.
  • De “lagrene” som marketmakeren har av NOK eller BTC kalles i dette tilfellet “liquidity-pools” eller “likviditetsbasseng”. Tenk deg f.eks at når du selger, så selger du BTC til likviditetsbassenget og får NOK tilbake. Og når du skal kjøpe så får du BTC ut av likviditetsbassenget og legger inn NOK. Alt dette skjer automatisk via Uniswap appen.
  • Du kan altså kjøpe når du vil, og selge når du vil, uten noen annen mellommann enn smartkontrakten til Uniswap.
  • Så hvor kommer likviditeten, altså kryptoen som ligger i likviditetsbassenget, ifra?

Jo, den kommer ifra andre kryptoinvestorer som er villige til å låne ut sin kryptovaluta, f.eks 1 BTC, til likviditetsbassenget, mot at de selv får en betaling gjennom transaksjonsgebyr. Disse kryptoinvestorene fungerer dermed indirekte som market maker gjennom likviditetsbassenget, og tjener renter på sin krypto som belønning for dette.

Uniswap er altså avhengig av “likviditetsbassenger” som er smarte kontrakter, og som har reserver av forskjellige kryptovalutaer.

Disse bassengene er opprettet og administrert av likviditetsleverandører (altså brukere som låner ut sin krypto til likviditet på plattformen) som setter inn en lik verdi av to forskjellige kryptovalutaer i bassenget. For eksempel halvparten BTC og halvparten ETH. Da vil disse to kryptovalutaene kunne byttes mot hverandre av de som kjøper og selger. Når en bruker ønsker å handle en krypto, kan de bytte den direkte fra likviditetsbassenget.

Størrelsen på handelen og den resulterende prisen bestemmes av forholdet mellom kryptoreservene i bassenget. Etter hvert som handler skjer, endres reservene, og påvirker prisen på den enkelte krypto basert på en fast produktformel. Uniswap bruker en matematisk formel kjent som "konstant produktformel" for å bestemme prisen på kryptoene i likviditetsbassenget. I henhold til denne formelen må produktet av reservebeløpene til de to kryptoene forbli konstant, noe som sikrer en balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Uniswaps AMM-modell har også gjort det enklere å starte handel av nye kryptovalutaer. Siden likviditeten bestemmes av reservene i bassengene, kan kryptoen noteres på Uniswap-børsen uten å gå gjennom en tradisjonell noteringsprosess. Dette har gitt større tilgjengelighet og markedsmuligheter for nye kryptoprosjekter og deres tilhørende kryptovalutaer.

Uniswap krever et lite handelsgebyr for hver handel, vanligvis rundt 0,3 % av transaksjonsbeløpet. Disse gebyrene er proporsjonert til likviditetstilbydere basert på deres andel av likviditetsbassenget. Ved å være med å tilby likviditet kan brukere tjene en del av gebyrene som genereres av likviditetsbassengets handelsaktivitet.

Totalt sett har Uniswaps AMM-modell revolusjonert desentralisert handel ved å gi brukerne en enkel og effektiv måte å allokere likviditet og handle krypto. Modellen har introdusert nye muligheter for markedsaktører og har blitt en hjørnestein i desentralisert finans (DeFi).

Firi forklarer: hva er forskjellen mellom en DEX og CEX?

En desentralisert børs (DEX) er en form for kryptobørs som opererer på en desentralisert plattform, vanligvis ved bruk av blokkjedeteknologi. DEX-plattformer muliggjør handel direkte mellom brukere uten behov for et sentralt mellomledd eller sentralisert kontroll. De lar brukere opprettholde uavhengig kontroll over kryptovalutaen sin ved å koble kryptolommeboken til DEX-plattformen når man skal handle.

Transaksjoner på DEX-er utføres vanligvis gjennom smartkontrakter, som automatisk utfører handlene basert på forhåndsdefinerte betingelser. Eksempler på populære DEX-plattformer inkluderer Uniswap, SushiSwap og PancakeSwap.

På den annen side er en sentralisert børs (CEX) en tradisjonell form for børs som opererer gjennom en sentralisert organisasjon eller selskap. CEX-er fungerer som mellomledd mellom kjøpere og selgere, og legger til rette for handel av ulike kryptovalutaer. Sentraliserte børser krever ofte at brukere oppretter kontoer og setter inn pengene sine på kontoer eller kryptolommebøker som børsen beholder. Firi er en slik sentralisert børs.

Fordeler og ulemper: Desentraliserte børser (DEX) vs sentraliserte børser (CEX)

  • En fordel med en DEX er at man kan handle et nesten ubegrenset antall kryptovalutaer, fordi det ikke kreves en prosess fra en organisasjon eller et selskap for å liste kryptovalutaen, men bare likviditet i likviditetsbassengene for å muliggjøre handel. Derfor vil man ofte finne flere kryptovalutaer å velge i på en dex, enn på en sentralisert kryptobørs.
  • En annen fordel er at du ikke trenger å lage konto og ikke trenger å stole på en sentral tredjepart, ettersom du handler fra din desentraliserte lommebok som du kobler opp mot børsen.
  • En tredje fordel: Hvis du ønsker å bidra med likviditet til Uniswap eller en annen DEX har du mulighet til å tjene renteinntekter på din krypto, ganske likt som når du staker.
  • Ulempen med en DEX er samtidig at du, ettersom dette er en desentralisert tjeneste, har fullt ansvar for din egen sikkerhet, når det gjelder lagring av din krypto, og hva slags kryptovaluta du handler. En DEX kan f.eks ikke garantere for alle kryptovalutaene som handles der, og du har derfor selv ansvaret hvis du kjøper noe som viser seg å være en svindel. Du har heller ingen forsikring mot nettkriminalitet, slik som Firi tilbyr sine kunder.
  • En annen ulempe er at det kan være dyrere og mindre praktisk å handle på en desentralisert børs, spesielt hvis du skal trade, ettersom du gjennomfører en transaksjon på blokkjeden og må betale transaksjonsavgift for dette. Handler er ofte dyrere enn på sentraliserte børser, selv om det kan variere stort med hvilken blokkjede og DEX du handler på. I perioder med mye aktivitet og stort trykk i markedet har man sett at ethereum-transaksjoner gjennom Uniswap har blitt veldig dyre, noen ganger så dyre at handelen ikke lønner seg å gjennomføre. Brukere som handler med små beløp kan da oppleve at transaksjonen er dyrere enn beløpet de ønsker å handle for. Dette er en av tingene Ethereum og Uniswap forsøker å løse med de ulike tiltakene de gjør for å skalere kapasiteten.
  • Sist men ikke minst fungerer desentraliserte børser bare for handel mellom ulike kryptovalutaer på blokkjeden, mens hvis du ønsker å kjøpe krypto for tradisjonelle penger som NOK, EUR eller USD så må dette gjøres på en sentralisert børs. Det samme gjelder når du skal selge din krypto og ta ut pengene til din bankkonto. Derfor fungerer de sentraliserte kryptobørsene som såkalte “on-ramps” og “off-ramps”, altså en bro mellom krypto og det tradisjonelle pengesystemet.

Desentraliserte børser = Bytt ulike kryptovalutaer mot hverandre på blokkjeden.

Sentraliserte børser = Kjøp kryptovaluta for tradisjonell valuta (FIAT-valuta) som NOK eller USD .

Man kan dermed oppsummere med å si at kryptomarkedet trenger både sentraliserte børser og desentraliserte børser, da disse tjener ulike, men viktige formål.

Hva brukes kryptovalutaen UNI til?

UNI-tokens ble opprinnelig distribuert til brukere som hadde samhandlet med Uniswap før september 2020. Denne tildelingen tillot tidlige brukere og de som bidro med likviditet å kreve en andel av forsyningen med UNI-tokens. Den totale forsyningen av UNI er begrenset til 1 milliard tokens, med en del reservert for ulike belønninger, utvikling av økosystemet og tildelinger til teamet.

Innehavere av UNI-tokens deltar aktivt i styringen av Uniswap-protokollen gjennom on-chain voting, og den fungerer derfor også som en såkalt “governance token”. Slik blir Uniswap protokollen demokratisk styrt av eierne, som sammen stemmer frem forslag. Forslag kan sendes inn av enhver UNI-innehaver, og avstemning finner sted innenfor en bestemt tidsramme. Hvor mye en stemme er verdt er proporsjonal med antall UNI som holdes, slik at fellesskapet kan forme Uniswaps retning og politikk.

Uniswap har implementert programmer for “likviditetsutvinning” for å imøtekomme likviditetsleverandører og tiltrekke nye brukere til plattformen. Disse programmene belønner UNI-tokens til brukere som gir likviditet til spesifikke token-par på Uniswap. Ved å bidra til likviditet har Uniswap som mål å sikre et miljø for aktiv og likvid handel.

I tillegg til sin rolle i styring, fungerer UNI som en verdiøkningsmekanisme i Uniswap-økosystemet. En del av handelsgebyrene som genereres på plattformen brukes til å kjøpe og brenne (tilintetgjøre) UNI-tokens, noe som reduserer den totale tilgangen på UNi-tokens over tid. Denne mekanismen har som mål å skape knapphet og potensiell prisøkning for UNI. I tillegg tildeles deler av gebyrene til likviditetstilbydere.

UNIs betydning strekker seg utover selve Uniswap-plattformen. Som et anerkjent token har UNI oppnådd integrasjoner med andre DeFi-protokoller og plattformer. Dens nytte og interoperabilitet har bidratt til veksten av det bredere DeFi-økosystemet, og gir brukerne tilgang til en rekke desentraliserte finansielle tjenester.

I tillegg har Uniswap et tilskuddsprogram. UNI-tokens tildeles for å støtte utviklere, forskere og fellesskaps-drevne initiativer som bidrar til å fremme Uniswap-protokollen. Dette programmet fremmer innovasjon, samarbeid og kontinuerlig forbedring i økosystemet.

Bruken av UNI-tokens er ment å være i samsvar med Uniswaps overordnede prinsipper om desentralisering, sikkerhet og åpenhet. Ved å la token-innehavere aktivt delta i styringsbeslutninger, har Uniswap som mål å skape en plattform som er fellesskapsdrevet og dermed ansvarlig overfor sine brukere.

Hvem grunnla Uniswap og hva var visjonen bak?

Hayden Adams, en ingeniør med bakgrunn innen maskinteknikk, utviklet Uniswap i 2018 mens han undersøkte måter å forbedre desentraliserte børser på. Hans visjon var å skape en mer effektiv, brukervennlig og desentralisert handelsplattform som ville fjerne barrierene og begrensningene knyttet til tradisjonelle sentraliserte børser.

Hayden Adams' visjon for Uniswap fokuserer på tre hovedprinsipper:

  • Desentralisering: Adams hadde som mål å skape en svært desentralisert børs som opererte uavhengig, uten behov for mellommenn eller sentrale myndigheter. Ved å utnytte smartkontrakter på Ethereums blokkjede lar Uniswap brukere handle krypto direkte fra lommeboken, noe som sikrer en “peer-to-peer” handelsopplevelse som ikke krever tillit mellom handelspartene.
  • Tilgjengelighet: Adams anerkjente viktigheten av tilgjengelighet i den raskt voksende kryptoverdenen. Uniswap er designet for å være tilgjengelig for alle med en kompatibel lommebok, slik at brukere kan handle tokens sømløst uten å kreve omfattende KYC-prosedyrer eller lange registreringsprosesser som mange sentraliserte børser har.
  • Innovasjon og effektivitet: Med Uniswap forsøkte Adams å introdusere en innovativ handelsmekanisme som adresserte begrensningene til tradisjonelle ordreboksystemer. Ved å implementere AMM-modellen introduserte Uniswap likviditetsbassenger (liquidity pools), automatiserte market making algoritmer og konseptet "token swapping" (bytting av en kryptovaluta mot en annen) uten ordrebøker.

Hva er fordelene og ulempene med Uniswap og kryptovalutaen UNI?

Fordeler:

  • Desentralisering: Uniswap fungerer som en desentralisert utveksling (DEX), noe som betyr at den opererer på en desentralisert plattform som gir brukereegenkontroll over deres midler og eliminerer behovet for mellommenn eller sentrale myndigheter.
  • Tilgjengelighet: Uniswap gir tillatelsesfri tilgang, slik at alle med en internettforbindelse og en kompatibel lommebok kan handle krypto umiddelbart uten at brukerne må opprette en konto eller gå gjennom en KYC-prosess.
  • Likviditet: Uniswaps automatiserte markedsmakermodell (AMM) muliggjør opprettelse av likviditetspooler som lar brukere handle krypto uten å stole på en sentral ordrebok. Denne modellen gir kontinuerlig likviditet, og sikrer at handler kan utføres når som helst.
  • Innovasjon og notering av nye kryptovalutaer: Uniswap har vært et knutepunkt for innovasjon i DeFi-området, noe som muliggjør notering av et bredt spekter av forskjellige typer krypto. Det har spilt en betydelig rolle i lanseringen og populariseringen av nye tokens og prosjekter i krypto-økosystemet.
  • Styring og UNI-token: UNI er Uniswaps originale token, innehavere av disse har muligheten til å delta i styringen av protokollen. UNI-innehavere kan stemme på forslag, for eksempel endringer i gebyrstrukturer eller tillegg av nye funksjoner, som gir dem innflytelse over den fremtidige utviklingen og retningen til Uniswap.

Ulemper

  • Permanent tap: Likviditetstilbydere på Uniswap er utsatt for risikoen for permanent tap, som oppstår når de relative prisene på krypto i en likviditetsbasseng (liquidity pool) endres. Denne risikoen oppstår på grunn av AMMs dynamiske natur og kan føre til potensielle tap for likviditetstilbydere sammenlignet med bare å holde på kryptoen.
  • Høye transaksjonsavgifter: Uniswap opererer på flere forskjellige blokkjeder, og i perioder med overbelastning av disse nettverkene kan brukere oppleve høye avgifter for transaksjoner og interaksjoner med den gitte protokollen. Disse gebyrene kan noen ganger være dyre, spesielt for mindre handler.
  • Begrenset skalerbarhet: Ethereums blokkjede, som blant annet Uniswap opererer på, har møtt utfordringer med skalerbarhet. I tider med høy etterspørsel kan overbelastning av nettverket føre til langsommere transaksjoner bekreftelser som påvirker brukeropplevelsen.
  • Mangel på regulering: Som en desentralisert plattform opererer Uniswap i et regulatorisk gråsone som kan skape bekymringer om samsvar av regler og juridiske risikoer. Fraværet av regulering kan utsette brukere for potensiell svindel eller andre uredelige aktiviteter. De er med andre ord ikke underlagt de samme regler og forskrifter som sentraliserte børser (CEX) er.
  • Markedsvolatilitet: Uniswaps AMM-modell bestemmer kryptopriser basert på den konstante produktformelen, noe som kan føre til økt prisvolatilitet, noe som spesielt gjelder for kryptovalutaer med lav likviditet. Brukere bør være oppmerksomme på potensielle prissvingninger og risiko forbundet med handel på plattformen.
  • Uniswap har blitt mye kritisert for kun å la likviditetstilbydere få en del av handelsgebyrene. Mange mener at denne fordelen også bør komme den generelle kjøperen til gode, noe som vil gi dem et insentiv til ikke å selge og dermed opprettholde en stabil pris for UNI.

Hvor kan man kjøpe Uniswap (UNI)?

Kunder på Firi sin plattform kan nå trygt og sikkert handle og lagre Uniswap (UNI) via sin Firi-konto. Har du ikke en Firi-konto ennå? Lag enkelt og rask her


Mark Fugl04/09/2023