Hva er Avalanche (AVAX) og hvordan fungerer det?

Avalanche (AVAX), som ble lansert i 2020, er i skrivende stund på listen over verdens største kryptovalutaer basert på markedsverdi. I likhet med Ethereum, Cardano og Binance Smart Chain er Avalanche en såkalt “smart contract platform”, altså en desentralisert digital platform som det er mulig å bygge andre blockchain-baserte apper på. Avalanche er også en “layer 1”-blokkjede fordi den fungerer som hovedblokkkjeden for sitt eget økosystem og har sin egen kryptovaluta som brukes til å betale for transaksjoner i dette økosystemet. Andre slike “layer 1”-blokkjeder er Bitcoin, Ethereum og Cardano.

Avalanche sin tilhørende kryptovaluta, altså token, heter også Avalanche, men kalles AVAX.

Avalanche er en blokkjedeplattform som fokuserer på høy transaksjonshastighet, lave avgifter og miljøvennlighet. Plattformen er bygget av selskapet Ava Labs, og de lar hvem som helst bygge sine egne multifunksjonelle blokkjeder og desentraliserte applikasjoner (dApps) på plattformen.

Som de fleste andre blokkjeder forsøker også Avalanche å løse det kjente blokkjedetrilemmaet, altså å få til både skalerbarhet, desentralisering og sikkerhet. Avalanche håper altså å kunne levere et høyt skalerbart nettverk uten at det går på kompromiss av desentralisering eller sikkerhet, og ønsker å vinne over sine konkurrenter ved å løse dette problemet på en bedre måte.

Visste du at?

Avalanche betyr snøskred, og at konsensusmekanismen deres er, veldig forenklet, at validatorer “sladrer” med hverandre? På samme måte som at et enkelt snøfnugg kan bli til en snøball, kan en enkelt transaksjon til slutt bli til et snøskred.

Tre grunner til at AVAX er verdifull

Avalanche har en begrenset forsyning på 720 millioner AVAX-tokens. Halvparten ble distribuert ved lansering og den andre halvparten “mintes”, eller skapes, som belønninger for de som staker.
I likhet med Ethereum er Avalanche en Proof-of-Stake-blokkjede, og blokkjeden driftes ved at deltakerne staker sine AVAX. Hvor mye man får i belønning baseres på hvor lenge man staker (Proof of Uptime) og i hvilken grad man historisk sett har overholdt protokollens regler (Proof of Correctness). Dette skaper er system der den sirkulerende forsyningen av AVAX er lav, selv om etterspørselen etter tokenet er høy.
Når man sender krypto over blokkjeder, så betaler man alltid en avgift. Hos mange blokkjeder, som f.eks. Bitcoin, blir disse avgiftene delt ut til de som sikrer nettverket og bekrefter transaksjonene. Dette skjer ikke hos Avalanche. Istedenfor blir avgiftene brent, eller burned, noe som vil si at de fjernes helt. Dette gjør at det blir færre AVAX, noe som igjen kan presse prisene opp og sikre nettverkets levetid.

Firi forklarer: Hva er blokkjedetrilemmaet?

I kryptoverden er det såkalte “blokkjedetrilemmaet” gjerne det største problemet utviklere møter på. Konseptet ble først omtalt av Ethereum-medgrunnlegger Vitalik Buterin og beskriver tre utfordringer som utviklere møter på når de bygger blokkjeder: desentralisering, sikkerhet og skalerbarhet. I prosessen med å utvikle en blokkjede skjer det en trade-off hvor utviklere generelt sett må ofre ett av de tre aspektene til fordel for de to andre.

Hvordan kjøpe og oppbevare Avalanche (AVAX)?

En enkel og billig måte å kjøpe og oppbevare AVAX på er gjennom en kryptobørs som Firi. Firi gjør det enkelt å både kjøpe, selge og oppbevare dine AVAX og andre kryptovalutaer.

Når du lager en konto hos Firi, genereres en AVAX-wallet for deg automatisk. I praksis betyr dette at Firi trygt oppbevarer din kryptovaluta for deg.

Du får tilgang til din AVAX-wallet ved å logge inn på din bruker med e-post eller Vipps, og ved å verifisere deg med BankID. Du kan enkelt sende og motta AVAX til din lommebok hos Firi fra andre børser eller andre AVAX-wallets.

Hvordan fungerer Avalanche?

Som nevnt er Avalanche en blokkjede som fokuserer på smartkontrakter, og plattformen støtter både desentraliserte applikasjoner (dApps) og autonome blokkjeder. Primært er det fire aspekter som skiller Avalanche fra andre blokkjedeprosjekter:

Tre blokkjeder for optimalisering av nettverket

Avalanche er bygget rundt et system med tre interoperable blokkjeder: Exchange Chain (X-Chain), Contract Chain (C-Chain) og Platform Chain (P-Chain). Dette er for å optimalisere nettverket og minimere begrensningene som blokkjedetrilemmaet fører med seg. Digitale eiendeler kan flyttes mellom disse tre kjedene for å utføre ulike funksjoner i økosystemet.

X-Chain er standardblokkjeden som tokens, som AVAX, opprettes og utveksles på.
C-Chain gjør det mulig å opprette smartkontrakter. Denne er basert på Ethereum Virtual Machine (EVM), noe som gjør at smartkontrakter på Avalanche kan dra nytte av interoperabilitet på tvers av blokkjeder.
P-Chain koordinerer validatorer og gjør det mulig å opprette og administrere det de kaller Subnets. Vi kommer tilbake til dette.

Ava Labs sier selv at ved å dele arkitekturen på tre forskjellige kjeder, kan Avalanche optimalisere fleksibilitet, hastighet og sikkerhet uten at de tre går på bekostning av hverandre. Dette gjør plattformen attraktiv for både enkeltpersoner og bedrifter, da utviklere har stor fleksibilitet i hvilke typer applikasjoner de kan bygge.

Konsensusmekanismen Avalanche Consensus Protocol

Hvis du har lest litt om blokkjede og kryptovaluta vet du allerede at de aller fleste enten bruker konsensusmekanismen Proof-of-Work eller Proof-of-Stake. X-Chain på Avalanche bruker en ny konsensusmekanisme som bygger på Proof-of-Stake, men de kaller den for Avalanche Consensus Protocol. Når en transaksjon initieres av en bruker, mottas den av en validatornode som spør om tilstanden til blokkjeden fra et tilfeldig sett av andre validatorer. Validatorene utfører denne prøvetakingsprosedyren gjentatte ganger og de "sladrer" med hverandre for å til slutt oppnå konsensus.

På denne måten sendes en validators melding til andre validatorer, som sladrer med flere validatorer, som sladrer med enda flere validatorer. Dette gjøres gjentatte ganger til hele systemet kommer til enighet om et utfall, og jo flere AVAX-tokens en validator staker, jo mer sannsynlig er det at andre validatorer tror på sladderet. På samme måte som at et enkelt snøfnugg kan bli til en snøball, kan en enkelt transaksjon til slutt bli til et snøskred (avalanche).

Denne strukturen gjør Avalanche svært motstandsdyktig mot 51%-angrep og eventuelle hackere må ødelegge 80% av nettverksvalidatorene for å lykkes, noe som gjør det dyrt å gjennomføre. C-Chain og P-Chain bruker det de kaller Snowman Consensus Protocol. Dette er en modifisert utgave av Avalanche Consensus Protocol som er kjedeoptimalisert og dermed bedre tilpasset for smartkontrakter. Snowman Consensus Protocol er drevet av Avalanche Consensus Protocol.

Subnets lar individuelle prosjekter bygge på Avalanche

Som tidligere nevnt gjør P-Chain det mulig å opprette og administrere såkalte subnets, eller undernettverk. Subnets lar individuelle prosjekter som er bygget på Avalanche forbli koblet til Avalanche-nettverket via individuelle kjeder, uten å ta opp plass på mainnettet. Ved å omfordele trafikken på denne måten, kan subnets gjøre at Avalanche unngår problemer med transaksjonshastighet og høye avgifter ettersom det skaleres opp i størrelse. Konsensus på disse kjedene oppnås av subnettverk, som er grupper av noder som deltar i å validere et utpekt sett med blokkjeder. Alle subnetvalidatorer må også validere Avalanches primærnettverk.

I mars 2022 kunngjorde Avalanche Foundation et insentivprogram på 290 millioner dollar for å få Web3-utviklere til å bygge sine egne subnets ved hjelp av teknologien. Blant de første mottakerne av dette programmet var det populære Play-to-Earn spillet "Defi Kingdoms" som opprinnelig er bygget på Harmony-nettverket. Deres prosjekt "Crystalvale" kjøres på subnettet "DFK Chain" bygget på P-Chain. Det Avalanche ønsker å oppnå med subnets er selvsagt skalerbarhet og at systemet kan sammenlignes med andre skaleringsløsninger som blant annet Polkadots Parachains og Ethereum 2.0´s shards. Hvilken løsning som til slutt står igjen som vinneren, eller om de vil leve lykkelig side om side, gjenstår å se.

Hastigheten til Avalanche er høy i forhold til Bitcoin og Ethereum

Hastighet er det siste punktet som skiller Avalanche fra flere av konkurrenten. Ava Labs sier selv at plattformen kan håndtere rundt 4 500 transaksjoner i sekundet - sammenlignet med rundt syv i sekundet for Bitcoin og 15 i sekundet for Ethereum. Nettverket er også i stand til å oppnå “transaksjonsendelighet” (finality) på under tre sekunder. Dette gjør Avalanche godt egnet for massiv skalering av desentraliserte applikasjoner, noe som er en flaskehals for mange av konkurrentene.

Tokens og staking hos Avalanche

Som en Proof-of-Stake plattform er Avalanche avhengig av validatorer som staker AVAX for å tjene belønninger. Selv om utviklere kan utstede sine egne tokens på subnets er AVAX det primære tokenet til Avalanche-nettverket. Totalt finnes det 720 millioner tokens, hvorav 360 millioner ble solgt ved lansering gjennom privat og offentlig salg. De resterende 360 millioner AVAX er satt av til staking-belønninger fordelt over de kommende tiårene. Det er AVAX-brukerne selv som styrer hvor raskt nye coins mintes, altså skapes. Deltakerne kan kontrollere frekvensen av nye coins ved å justere hvor mye AVAX som betales som belønning for staking.

Validatorer, altså de som sikrer og drifter nettverket, kan få en avkastning på opptil 11% årlig når de staker sine AVAX, men dette tallet varierer og justeres etter hvor raske validatorene er, inflasjonen i AVAX, samt hvor mange stakede tokens det er. Minstekravet for å bli en validator er å stake 2000 AVAX.

Fordeler og ulemper ved Avalanche (AVAX)

Som alle andre blokkjeder har Avalanche både fordeler og ulemper. Her ser vi nærmere på noen av dem.

Fordelene ved Avalanche:

Raske behandlingstider for transaksjoner.
Siden det er en Proof-of-Stake-blokkjede kan deltakere få belønning for å drifte blokkjeden.
Kan støtte mange blokkjedebaserte prosjekter.
Samarbeid med Amazon kan åpne muligheter.

Ulempene ved Avalance:

Tøff konkurranse fra mer populære og større plattformer, som for eksempel Ethereum.
Avalanche-validatorer må stake hele 2000 AVAX-tokens. Det er ganske mye, da 1 AVAX i dag er rundt 160 norske kroner, noe som vil si at man må stake rundt 320 000 kroner for å delta.
Når du staker andre krypto, som f.eks. ETH, blir uærlige validatorer straffet ved å miste (deler av) sine stakede midler. Dette kalles slashing, og er den primære metoden for å incentivere validatorer til å gjøre det beste for blokkjeden. AVAX bruker ikke slashing mot uærlige validatorer, og de får tilbake alle sine stakede midler når staking-perioden er ferdig. Man mister derfor dette ekstra sikkerhetslaget mot angrep på blokkjeden.
AVAX fikk seg en knekk etter ryktet om at Ava Labs prøvde å destabilisere konkurrenter.

Slik kjøper du AVAX trygt og enkelt hos Firi

Lasse Schultz27/03/2023