Trump truer Europa med toll på grunn av Grønland: Rett før julaften i fjor utnevnte USAs president Donald Trump Louisianas guvernør Jeff Landry til spesialutsending til Grønland, med mandat til å bringe Grønland under amerikansk kontroll. Siden har retorikken blitt kraftig skjerpet, og den amerikanske administrasjonen har gjentatte ganger argumentert for at kontroll over Grønland er et spørsmål om nasjonal sikkerhet. Grønland, Danmark og store deler av Europa har like konsekvent avvist premisset.
I helgen eskalerte Trump ved å true med toll på import fra åtte europeiske land, blant annet Danmark og Norge, som motsetter seg presset hans i Grønland-spørsmålet. Det opprinnelige forslaget var 10% toll på alle varer sendt til USA dersom det ikke forelå en avtale innen 1. februar, stigende til 25% fra 1. juni og gjeldende til en avtale var på plass. De europeiske reaksjonene var raske og markante. EU-lovgivere satte en avstemning om en allerede avtalt handelsavtale med USA på pause, og ytterligere mottiltak virket sannsynlige dersom Trump fulgte opp trusselen.
Så sent som i går kveld trakk Trump i land fra den umiddelbare tolltrusselen og sa at den planlagte tollen ikke lenger er på bordet, etter angivelig å ha kommet til en form for avtale om Grønland. Avtalen har foreløpig få offentlige detaljer, men omvendingen senket den kortsiktige risikoen for videre eskalering og utløste en delvis innhenting i pris, særlig i risikoutsatte aktiva, inkludert krypto.
USAs Clarity Act stopper opp: Siden den amerikanske «Genius Act» ble vedtatt i juli i fjor, har markedet ventet på neste store steg: «Clarity Act», en bredere lovpakke som skal definere hvordan kryptomarkedet reguleres i USA. I praksis er det ventet at loven tydeliggjør hvor det amerikanske finanstilsynet (SEC), som regulerer verdipapirmarkedene, stopper – og hvor den amerikanske råvare- og derivatmyndigheten (CFTC), som fører tilsyn med derivater og enkelte råvaremarkeder, begynner.
Den avklaringen er viktig. Den kan utvide hvilke krypto-relaterte tjenester som kan tilbys i USA, og redusere risikoen som har gjort at mange tradisjonelle finansinstitusjoner har holdt seg på sidelinjen.
Denne måneden så Clarity Act ut til å nærme seg en avstemning i det amerikanske Senatet, etter at Representantenes hus allerede hadde vedtatt sin versjon, og Det hvite hus signaliserte vilje til å signere. Men i forrige uke trakk Coinbase støtten og argumenterte for at bestemmelser om tokeniserte aksjer, desentralisert finans og stablecoin-belønninger var dårligere enn status quo – og for bankvennlige. Avstemningen ble dermed utsatt, og det er nå uklart når forslaget kommer opp igjen.
Konklusjonen er at bransjen fortsatt trenger loven, men markedet vil trolig nå være minst like opptatt av detaljene som av overskriften.
Tysklands nest største bank åpner for kryptohandel for privatkunder: DZ Bank, Tysklands nest største bank, har annonsert lanseringen av «meinKrypto» – en plattform laget for at andre tyske banker skal kunne tilby privatkunder kryptohandel. Ved lansering støtter produktet Bitcoin, Ethereum, Litecoin og Cardano.
Banker som vil tilby tjenesten, må ha lisens under Markets in Crypto-Assets (MiCA) – EUs regelverk for regulering av kryptoaktiva og tilbydere – utstedt via det tyske finanstilsynet. Selv med den terskelen er trenden tydelig: Banker bruker i økende grad tilgang til krypto for å skille seg fra konkurrentene. Vi forventer at lignende bankdrevne tilbud til privatkunder får medvind i Skandinavia de neste ett til to årene.
