Det amerikanske Senatets bankkomité skal stemme over Clarity Act: Det kom positive nyheter om den amerikanske Clarity Act for rundt halvannen uke siden, da amerikanske banker og kryptoselskaper endelig ble enige om et kompromiss om hvorvidt stablecoins skal kunne betale renter eller belønninger, slik vi beskrev i forrige ukes Firi Weekly. Dersom lovforslaget vedtas, ventes Clarity Act å gi tydeligere regulering for den amerikanske kryptoindustrien. Det kan blant annet styrke investorbeskyttelsen, bedre vilkårene for kryptoselskaper og gjøre det lettere for tradisjonelle finansinstitusjoner å engasjere seg mer inngående i krypto.
I forrige uke satte det amerikanske Senatets bankkomité en drøftelse og avstemning av Clarity Act på dagsordenen til torsdag denne uken, etter at komiteen tidligere i uken offentliggjorde lovforslaget.
I mellomtiden brukte amerikanske banker og deres lobbyorganisasjoner likevel store deler av forrige uke på å argumentere for at kompromisset bør strammes ytterligere inn. Derfor er det ikke sikkert at lovforslaget stemmes gjennom Senatets bankkomité torsdag. Selv om det gjør det, gjenstår det fortsatt flere hindringer før Clarity Act potensielt blir lov. Vi følger nøye med på hva som skjer torsdag. Uansett er det liten tvil om at utviklingen de siste ukene har vært nokså positiv og har brakt oss nærmere Clarity Act enn noen gang før.
Christine Lagarde er fortsatt ikke fan av stablecoins: Sjefen for Den europeiske sentralbanken (ECB), Christine Lagarde, sa i en tale fredag, som senere ble publisert på ECBs nettsider, at det bare finnes begrensede argumenter for å fremme stablecoins i Europa, inkludert euro-denominerte stablecoins. Etter hennes vurdering kan de teknologiske fordelene ved stablecoins nemlig oppnås gjennom sentralbankinfrastruktur.
Lagarde argumenterte også for at stablecoins kan utgjøre en risiko for finansiell stabilitet. I en periode med markedsstress kan massive innløsninger av stablecoins skape en selvforsterkende spiral med ytterligere innløsninger og potensielt føre til uro i finansmarkedene. Hun sa også at stablecoins kan føre til uttrekk av kundeinnskudd fra banker og andre finansinstitusjoner, som spiller en sentral rolle i utlån til produktive deler av økonomien, inkludert europeiske selskaper.
Det er mange poenger i Lagardes tale som ville vært verdt å ta opp i denne analysen, men det ville gjort den for lang. Til syvende og sist bør risikoen ved alt nytt i finanssektoren aldri undervurderes. Når det er sagt, er det verdt å merke seg at stablecoins som er tilgjengelige i Europa, allerede er tungt regulert under EUs Markets in Crypto-Assets Regulation (MiCA), som tar grundig høyde for disse risikoene.
Det er likevel verdt å diskutere Lagardes argument om at ECB i realiteten kan oppnå det samme med sin kommende digitale euro, også kjent som en central bank digital currency (CBDC), altså digitale penger utstedt direkte av en sentralbank. Vi tviler på at ECB kan gjenskape fordelene som er årsaken til stablecoins’ suksess de siste årene, av flere grunner. Disse inkluderer at den digitale euroen tidligst lanseres i 2029, at den vil kjøre på ECB-infrastruktur som verken er global eller åpen av design, og at den muligens bare vil være tilgjengelig for banker og andre finansinstitusjoner fremfor sluttbrukere. Med andre ord er vi, ikke overraskende, uenige i Lagardes overordnede vurdering.
Morgan Stanleys E*TRADE lanserer kryptohandel: E*TRADE, den store amerikanske nettmegleren eid av Morgan Stanley, en av verdens største investeringsbanker, meldte i forrige uke at den vil lansere kryptohandel senere i år for sine 8,6 mill. kunder. Det skjer i kjølvannet av at en annen amerikansk nettmegler, Charles Schwab, som har rundt 39,1 mill. kunder, lanserte kryptohandel for få uker siden.
E*TRADEs morselskap, Morgan Stanley, lanserte også sitt første bitcoin-børshandlede fond (ETF) for bare få uker siden. Det tyder i høy grad på at en av verdens største investeringsbanker gradvis, men stødig, utvider sitt utvalg av kryptoprodukter på tvers av virksomheten.
