Var dette den siste hindringen for den amerikanske Clarity Act? I forrige ukes Firi Weekly skrev vi at den amerikanske Clarity Act ikke ble vedtatt i april. Vi argumenterte også for at dersom lovforslaget ikke ble vedtatt før sommeren, ville det trolig bli vanskelig å få det vedtatt i år på grunn av det amerikanske mellomvalget senere i år.
Lovforslaget ventes å gi klarere regulering av kryptoindustrien i USA. Det kan blant annet styrke beskyttelsen av kunder hos kryptoselskaper, gi kryptoselskaper bedre rammer å operere innenfor og gjøre det enklere for tradisjonelle finansinstitusjoner å engasjere seg dypere i krypto.
Lovgivningen er blitt forsinket flere ganger, først og fremst på grunn av uenighet om hvorvidt det skal være tillatt å betale renter eller andre belønninger på stablecoins. Amerikanske banker ønsket etter sigende ikke at Clarity Act skulle tillate renter eller lignende belønninger på stablecoins, fordi de frykter at kunder kan flytte penger ut av bankinnskudd og over i stablecoins. Kryptoselskaper ønsket derimot muligheten til å tilby belønninger på beholdninger av stablecoins.
Fredag i forrige uke ble banker og kryptoselskaper endelig enige om nettopp dette spørsmålet. Ifølge kompromisset blir det forbudt å betale renter på stablecoins dersom det i stor grad ligner bankinnskudd. Det vil for eksempel gjelde dersom en kunde bare holder stablecoins på en konto på samme måte som vedkommende normalt ville hatt et bankinnskudd.
Kryptoselskaper vil likevel få lov til å utbetale belønninger dersom de er knyttet til aktivitet som handel, betalinger eller lignende bruksområder. På nåværende tidspunkt er det fortsatt betydelig usikkerhet om hvilke kundeaktiviteter som vil kvalifisere til belønninger. Det amerikanske finansdepartementet og det amerikanske derivattilsynet, Commodity Futures Trading Commission (CFTC), får ansvaret for å definere detaljene.
Det positive er likevel tydelig. Nå som denne hindringen ser ut til å være håndtert, fremstår det som langt mer sannsynlig at Clarity Act kan bli vedtatt i år, potensielt allerede før sommeren. Det vil trolig være positivt for kryptoindustrien.
Banking Circle introduserer tjenester med stablecoins: Den danskstiftede betalingstjenesteleverandøren Banking Circle fikk i midten av april en Markets in Crypto-Assets-lisens (MiCA) i Luxembourg. MiCA er EUs regelverk for kryptorelaterte selskaper.
Etter å ha mottatt den nye MiCA-lisensen kunngjorde Banking Circle i forrige uke at selskapet vil lansere tjenester med stablecoins. I praksis betyr det at selskapet vil støtte konvertering og betalinger mellom tradisjonelle valutaer og stablecoins, inkludert USDC, USDG og EURI, for en kundebase som omfatter mer enn 700 regulerte finansinstitusjoner.
Banking Circle er enda et selskap som satser på stablecoins, etter at den samlede stablecoin-utstedelsen steg med 50 % i fjor. Tiltaket kommer også etter at Meta, morselskapet bak Facebook og Instagram, i forrige uke kunngjorde at innholdsskapere på selskapets plattformer nå kan motta betaling i USDC.
Brasil forbyr finansselskaper å bruke stablecoins til oppgjør: Mens utbredelsen av stablecoins fortsetter å vokse, beveger utviklingen innen krypto seg sjelden bare i én retning. Den 30. april offentliggjorde Brasils sentralbank oppdaterte regler for tilbydere av elektronisk valutahandel (eFX), som forbyr dem å bruke kryptovalutaer, inkludert stablecoins, til å gjøre opp transaksjoner til og fra utenlandske kontoer. Til denne typen oppgjør må tilbyderne i stedet bruke tradisjonelle metoder. Den nye regelen trer i kraft 1. oktober i år.
Flere brasilianske utfordrerbanker, blant dem Nomad og Braza Bank, hadde ellers brukt stablecoins på denne måten. Regelen forbyr ikke sluttbrukere å eie eller bruke krypto, inkludert stablecoins. Det gjelder bare regulerte finansinstitusjoner.
Det er umiddelbart et skritt i feil retning for bruken av stablecoins til oppgjør mellom finansselskaper globalt. Når det er sagt, virker det sannsynlig at Brasils sentralbank før eller siden må revurdere beslutningen.
