Poster for FAQ staking

Ofte stilte spørsmål om staking av kryptovaluta

Her svarer vi på spørsmål vi ofte får om staking av kryptovaluta.

Hva er staking av kryptovaluta?

Den enkleste forklaringen på staking er at du oppbevarer dine kryptovaluta for å motta belønning i form av mer krypto.

Staking av krypto sammenlignes ofte med å sette penger inn i banken for å få renter, men likevel er det store, fundamentale forskjeller. Ved staking mottar du nemlig belønning fordi du bidrar til å sikre og drifte blokkjeden som den spesifikke kryptovalutaen tilhører.

Tjener man penger på å stake kryptovaluta?

Ja. Staking er en god måte å bruke kryptovaluta til å tjene passiv inntekt. Hvor mye du kan tjene kommer an på hvor mye du satser og hvor lenge du staker kryptovalutaen.

Her er et svært forenklet eksempel på hvordan dette kan se ut:

Du staker 10 000 kroner i ETH med APY* på 5 prosent.

Det betyr at du årlig vil tjene 500 kroner i belønning. Kanskje også du staker belønningen, noe som betyr at du vil tjene belønning også på belønningen.

*APY betyr annual percentage yield. Vi kan oversette dette med "årlig prosentvis avkastning".

Hvordan kan jeg opprette staking-konto hos Firi?

Slik oppretter du staking-konto i Firi-appen:

  • Trykk på Lag ny konto på hovedoversikten
  • Velg staking-konto
  • Gå gjennom vår staking-guide og bekreft vilkår


Slik starter du staking av Ethereum (ETH) når du har opprettet staking-konto:

  • Velg om du vil stake ether du allerede har eller om du vil kjøpe mer
  • Velg beløpet du ønsker å stake
  • Aktiver ved å bekrefte stakingen
  • Nå blir midlene overført til staking-kontoen din og du starter å tjene belønning!

Hvilke krypto kan stakes hos Firi?

Du kan stake dine ether, altså Ethereum (ETH) hos Firi i dag. Staking av Cardano (ADA) er rett rundt hjørnet.

Det finnes mange kryptovalutaer som kan stakes. Her er noen av dem:

Ethereum gikk i 2022 over til å bli en proof-of-stake-blokkjede, så nå kan man altså stake ETH. Ethereum, som ble lansert i 2015, er verdens nest største kryptovaluta basert på markedsverdi. Ethereum sin tilhørende kryptovaluta kalles ether (ETH).

Cardanos kryptovaluta ADA kan også stakes. Blokkjede-prosjektet Cardano ble grunnlagt for å "skape et mer balansert og bærekraftig økosystem" for kryptovalutaer.

Solana er en desentralisert blokkjede som er programmerbar. Det vil si at man kan bygge smartkontrakter og desentraliserte apper på blokkjeden, noe som gjør Solana til en av Ethereums soleklare utfordrere.

Polkadot sin krypto DOT kan også stakes. Polkadot er bygget som en del av en større visjon om et desentralisert internett. Polkadot ønsker å forene store og unike nettverk, som for eksempel Bitcoin og Ethereum, slik at de kan samarbeide på tvers av blokkjedene

Hvorfor er det ikke alle kryptovalutaer som kan stakes?

Bitcoin, for eksempel, tillater ikke staking. Dette er fordi Bitcoin ikke er en proof-of-stake-blokkjede, som for eksempel Ethereum er. Bitcoin benytter seg av proof-of-work for å verifisere transaksjoner, og har derfor ikke bruk for at deltakere staker krypto.

Hvilke kryptovaluta er best å stake?

Vårt råd er at du selv gjør din egen research, og velger hvilken coin du vil stake ut ifra det. Velg kun prosjekter som du har troa på. Se gjerne på disse tre faktorene når du gjør research:

Kryptovalutaens verdi og stabilitet.

  • På generelt grunnlag er det bra å velge coins som er relativt stabile. Det vil si krypto som har høy markedsverdi, godt rykte og holdes av mange ulike investorer.

Hvor mange coins (kommer til å) finnes?

  • Hvis antallet coins er forhåndsbestemt kan knapphet og økende etterspørsel påvirke kryptovalutaens verdi.

Hvilke bruksområder har prosjektet og kryptovalutaen?

  • Hvis et prosjekt kan vise til ekte use cases og har nytteverdi er det større sannsynlighet for høyere etterspørsel.

Hva er forskjellen på proof-of-work og proof-of-stake?

Både proof-of-work og proof-of-stake er konsensusmekanismer som ulike kryptovalutaer bruker for å verifisere transaksjoner. Man kan også si at det er ulike mekanismer for å sikre blokkjeden til kryptovaluta. For eksempel skal PoW eller PoS sørge for at kun én person kan bruke én mynt én gang samtidig.

Proof-of-work er en av de vanligste konsensusmekanismene i kryptovaluta, og blir brukt av Bitcoin. Kort fortalt må minere løse et matematisk regnestykke, og på denne måten validere gyldigheten av blokken. Den første datamaskinen som finner løsningen på regnestykket tildeles neste blokk og får en “block reward” med for eksempel bitcoins, og prosessen begynner på nytt.

Mining bruker datakraft til å prosessere transaksjoner, sikre nettverket og holde alle systemer synkronisert med hverandre.

Minerne sikrer nettverket ved at det koster en eventuell angriper enorme ressurser å manipulere eller ødelegge nettverket. Det blir da i praksis umulig å gjennomføre et vellykket angrep fordi man må kontrollere nok datakraft til å overmanne nettverket - Men det igjen vil koste mer penger og ressurser enn det man potensielt ville tjene på et vellykket angrep.

Proof-of-stake er også en vanlig konsensusmekanisme, men istedenfor å løse et regnestykke, så må brukere stake noe av kryptovalutaen sin for å validere transaksjonen.

Staking fungerer slik at du oppbevarer din kryptovaluta på blokkjeden, i det som kalles staking pools, i bytte mot å tjene en belønning. Validatorer, som de kalles, tilbyr altså sin kryptovaluta som sikkerhet for muligheten til å validere blokker. Hvem som blir valgt til å validere blokken, og dermed får en belønning, trekkes basert på hvem som har oppbevart mest krypto i lengst tid i staking poolet. Blokkene blir validert av flere ulike validatorer, og når et spesifikt nummer validatorer har verifisert blokken, er verifiseringen ferdig. Staking blir ofte sammenlignet med at man har en høyrentekonto der man setter av et visst beløp og får utbetalt avkastning som kan minne om rente.

Dersom en validator forsøker å angripe nettverket, eller lignende, vil den kunne bli bli straffet ved å miste en prosentandel av sin kryptobeholdning. Derfor er det eneste rasjonelle å ta beslutninger som også er til det beste for nettverket som helhet.

Cardano og Ethereum bruker PoS.

Likheter og forskjeller mellom PoW og PoS

Begge konsensusmekanismene har økonomiske konsekvenser som straff for å prøve å manipulere eller angripe nettverket. For minere (proof-of-work) er straffen at man bruker mye datakraft, energi og tid, noe som koster penger. For validatorer (proof-of-stake) er det kryptovalutaen som man har staket som står på spill.

En betydelig forskjell mellom de to konsensusmekanismene er energibruken. Proof-of-stake hevdes å være 99,95% mindre energikrevende enn proof-of-work fordi det ikke behøves datakraft.

Hva kan jeg tjene på å stake kryptovaluta?

Du kan se hvilke belønninger du kan tjene på de forskjellige kryptovalutaene som Firi tilbyr her.

Hva er fordelene og ulempene ved å stake kryptovaluta?

Fordeler ved å stake krypto

  • Du kan tjene penger mens du sover. Det er kryptoen som jobber for deg, og alt du trenger å gjøre for å få belønning er å oppbevare kryptoen din over en periode.
  • Staking er mer energivennlig enn mining. Det kan også være billigere å komme i gang, siden du ikke trenger datautstyr.
  • Ved å stake deltar du i blokkjedens økosystem. Noen blokkjeder gir deg også "stemmerett" hvis du deltar i staking, noe som vil si at du kan være med å bestemme hva som skal skje med nettverket fremover.

Ulemper ved å stake kryptovaluta

  • Du må i noen tilfeller låse din kryptovaluta over en bestemt tid. Det gjør at du for noen kryptovaluta må vente en periode før du kan selge eller flytte midler som er staket. Noen kryptovaluta låses ikke i det hele tatt, mens andre låses i kortere eller lengre tid.
  • Kryptovaluta er svært volatilt. Store prissvingninger kan føre til både gevinst og tap. Hvis du staker en krypto som går ned i verdi, så vil kanskje ikke belønningen bli så stor som du håpte på.
  • Noen blokkjeder krever at du staker et minimumsbeløp som er ganske stort.
  • Det er aldri gratis å stake kryptovaluta, og du må ofte betale et lite gebyr til plattformen eller kryptobørsen du staker hos.

Hva er risikoene ved å stake kryptovaluta?

Når du staker kryptovaluta må du noen ganger godta at midlene dine er låst over en periode. I denne perioden kan du risikere at du havner i en situasjon der du gjerne skulle tatt ut eller solgt kryptovalutaen din. Dette vil ikke være mulig hvis du har forpliktet deg til å stake.

Det er derfor risiko for at krypto du staker, og dermed har låst, faller i verdi. Vi anbefaler at du aldri staker kryptovaluta du ikke har råd til å tape.

En annen risiko er hvis du selv, eller noen du staker sammen med, er uærlige og prøver å manipulere nettverket. Noen blokkjedenettverk straffer deltakere dersom validatoren som representerer de stakede midlene feilaktig produserer en blokk. Dette kalles “slashing“. Firi gjør rimelige tiltak for å forhindre at eiendeler som er staket blir “slashed”, men hvis det mot formodning skulle skje vil Firi erstatte dine eiendeler uten ekstra kostnad, med mindre årsaken til slashing er:

  • Feil på protokoll-nivå som følge av bugs eller vedlikehold.
  • Handlinger eller unnlatelser av tjenesteleverandør.
  • Hacking eller ondsinnet angrep.
  • Force majeure hendelser.

Må man betale skatt av staking?

Ja. Belønning fra staking føres som inntekt i det året man mottar belønningen. Det beregnes skatt etter en bestemt sats på belønningen omregnet til norske kroner. De siste årene har denne skattesatsen vært 22%. Hos Firi kan du enkelt se skatten din på staking under Skatteberegning.

Firis kommisjon på belønning av staking

Det er ingen gebyrer for å stake krypto. Firi tar en kommisjon basert på belønningene fra nettverket. Dette er for å dekke våre kostnader. Fra 1. januar 2023 er kommisjonen vår inntil 25%. Forventet årlig avkastning til hver kryptovaluta gjenspeiler alltid inntektene du mottar etter kommisjonen vår.