Ethereum i Firi-wallet

Hva er staking av kryptovaluta?

Hva er staking av kryptovaluta? Hvordan fungerer det? Hva er fordelene ved å stake kryptovaluta? Få en kjapp gjennomgang av alt du trenger å vite om staking i denne artikkelen.


Den enkleste forklaringen på staking er at du lagrer og låser dine kryptovaluta, dine coins, for å motta belønning i form av flere coins. Du mottar belønning fordi du, helt enkelt, bidrar til å holde blokkjeden gående. Du deltar altså i blokkjedens økosystem.

Det er ikke alle kryptovalutaer som kan stakes, men noen av de mest populære er Ethereum (ETH), Cardano (ADA), Solana (SOL) og Polkadot (DOT). Hva har alle disse til felles? Jo, de er det som kalles proof-of-stake-blokkjeder. Dette er blokkjeder som sikres og driftes ved at deltakerne låser kryptovalutaen sin.

Dette systemet kan på mange måter minne om å sette inn penger i banken for å få renter, siden du ved staking også låser krypto i nettverket for å få belønning. Likevel, disse to systemene er fundamentalt forskjellige fra hverandre. For å forstå forskjellen, må vi først se på hvordan en blokkjede, mer nøyaktig en proof of stake-blokkjede, fungerer.

Slik fungerer en proof-of-stake-blokkjede

Helt enkelt kan man forstå en blokkjede som en digital regnskapsbok som registrerer informasjon om transaksjoner og hvem som eier hva på et digitalt nettverk. Dette er lagret online på en desentralisert måte, noe som vil si at lagringen av regnskapsboken er spredt utover et nettverk av deltakere. I stedet for at det finnes én kopi av regnskapsboken lagret på ett sted, har alle deltakerne hver sin kopi av den samme identiske regnskapsboken, og det er bare når de er enige om at innholdet stemmer at informasjonen der vil være gjeldende.

Blokkjeder består av blokker, og for å kunne skape en ny blokk trenger blokkjeden din hjelp. Blokkjeder er nemlig desentraliserte, det vil si at de ikke styres av en sentral entitet, som for eksempel myndighetene. Blokkjeden styres av deg og meg - altså vi som velger å delta i å bygge blokker. Noen blokkjeder er det som kalles proof-of-stake-blokkjeder, og her bygges blokkene ved at deltakerne staker, eller låser, sine coins.

Firi forklarer: Hva er forskjellen mellom proof-of-work og proof-of-stake?

Både proof-of-work og proof-of-stake er konsensusmekanismer som ulike kryptovalutaer bruker for å verifisere transaksjoner. Man kan også si at det er ulike mekanismer for å sikre blokkjeden til kryptovaluta. For eksempel skal PoW eller PoS sørge for at kun én person kan bruke én mynt én gang samtidig.

Proof-of-work er en av de vanligste konsensusmekanismene i kryptovaluta, og blir brukt av Bitcoin. Kort fortalt må minere løse et matematisk regnestykke, og på denne måten validere gyldigheten av blokken. Den første datamaskinen som finner løsningen på regnestykket tildeles neste blokk og får en “block reward” med for eksempel bitcoins, og prosessen begynner på nytt.

Mining bruker datakraft til å prosessere transaksjoner, sikre nettverket og holde alle systemer synkronisert med hverandre.

Minerne sikrer nettverket ved at det koster en eventuell angriper enorme ressurser å manipulere eller ødelegge nettverket. Det blir da i praksis umulig å gjennomføre et vellykket angrep fordi man må kontrollere nok datakraft til å overmanne nettverket - Men det igjen vil koste mer penger og ressurser enn det man potensielt ville tjene på et vellykket angrep.

Proof-of-stake er også en vanlig konsensusmekanisme, men istedenfor å løse et regnestykke, så må brukere stake noe av kryptovalutaen sin for å validere transaksjonen.

Staking fungerer slik at du låser din kryptovaluta på blokkjeden, i det som kalles staking pools, i bytte mot å tjene en belønning. Validatorer, som de kalles, tilbyr altså sin kryptovaluta som sikkerhet for muligheten til å validere blokker. Hvem som blir valgt til å validere blokken, og dermed får en belønning, trekkes basert på hvem som har låst mest krypto i lengst tid i staking poolet. Blokkene blir validert av flere ulike validatorer, og når et spesifikt nummer validatorer har verifisert blokken, er verifiseringen ferdig. Staking blir ofte sammenlignet med at man har en høyrentekonto der man setter av et visst beløp og får utbetalt avkastning som kan minne om rente.

Dersom en validator forsøker å angripe nettverket, eller lignende, vil den bli straffet ved å miste en prosentandel av sin kryptobeholdning. Derfor er det eneste rasjonelle å ta beslutninger som også er til det beste for nettverket som helhet.

Cardano og Ethereum bruker PoS.

Likheter og forskjeller mellom PoW og PoS

Begge konsensusmekanismene har økonomiske konsekvenser som straff for å prøve å manipulere eller angripe nettverket. For minere (proof-of-work) er straffen at man bruker mye datakraft, energi og tid, noe som koster penger. For validatorer (proof-of-stake) er det kryptovalutaen som man har staket som står på spill.

En betydelig forskjell mellom de to konsensusmekanismene er energibruken. Proof-of-stake hevdes å være 99,95% mindre energikrevende enn proof-of-work fordi det ikke behøves datakraft.

Slik fungerer staking av kryptovaluta

Slik fungerer staking av kryptovaluta

Staking er altså at du låser din kryptovaluta på blokkjeden i bytte mot å tjene en belønning. Men hvorfor hjelper det blokkjeden at du låser dine coins? Jo, fordi at ved å låse inn coins så har du et incentiv til å ta valg som er til det beste for blokkjeden.

For eksempel: Å angripe nettverket vil være irrasjonelt fordi nettverket da vil bli mindre verdt, og dermed også dine innlåste coins. Handlinger som kan skade nettverket vil også kunne føre til “slashing”, som betyr at du blir fratatt en viss andel av dine innlåste coins. Derfor er det eneste rasjonelle å ta beslutninger som også er til det beste for nettverket som helhet. Slik stoler nettverket på alle de som blir plukket ut til å sikre plattformen.

Det er ikke alle som låser sin kryptovaluta som får være med å validere transaksjoner og dermed motta belønning. Man er faktisk med i en konkurranse om å vinne muligheten til å gjøre dette. To viktige faktorer som bidrar til en økt sjanse for å vinne konkurransen er:

  1. Hvor mye krypto du staker.
  2. Hvor lenge du har staket.


Likevel, for at det ikke skal bli urettferdig for folk som ikke har mye penger å rutte med, så har blokkjeden bestemt at noe tilfeldigheter også må spille inn på vinnersjansene. Det betyr at det gir mening for alle, uansett hvor mye eller lite coins de staker, å være med å delta i å sikre nettverket.

Den som vinner konkurransen, og videre validerer transaksjoner, kalles for en validator. Det trengs flere validatorer for å validere den samme blokken, og når alle validatorene er enige om at blokken er riktig oppbygget, er prosessen ferdig.

​​Hvordan stake kryptovaluta?

Selv om staking ofte sammenlignes med å sette penger inn i banken, så har det frem til nå ikke vært en like enkel prosess.

Hver eneste kryptovaluta har sine egne regler rundt staking, ulike belønninger og ulike krav for å bli med å stake. Ethereum, for eksempel, krever at du har 32 ETH for å kunne bli en validator. Dette er rundt 430 000 kroner ved dagens kurs. Du må også låse kryptovalutaen din i alt fra måneder til år - her vet man bare ikke.

Heldigvis kan du snart stake kryptovaluta sikkert og superenkelt, uten å måtte satse en hel årslønn for å bli med på moroa. Snart lanseres nemlig staking i Firi Fordel!

Vi vil ta oss av alt det komplekse og vanskelige med staking, slik at du kan lene deg tilbake og se på at kryptoen din gror.

Følg med i Firi Fordel i Firi-appen for å få med deg når vi lanserer staking!

Fordeler og ulemper ved å stake krypto

Fordeler ved å stake krypto

  • Du kan tjene penger mens du sover. Det er kryptoen som jobber for deg, og alt du trenger å gjøre for å få belønning er å oppbevare kryptoen din over en periode.
  • Staking er mer energivennlig enn mining. Det kan også være billigere å komme i gang, siden du ikke trenger datautstyr.
  • Ved å stake deltar du i blokkjedens økosystem. Noen blokkjeder gir deg også "stemmerett" hvis du deltar i staking, noe som vil si at du kan være med å bestemme hva som skal skje med nettverket fremover.

Ulemper ved å stake kryptovaluta

  • Du må låse din kryptovaluta i (u)bestemt tid. Noen kryptovaluta låses i kort tid, mens andre låses over lengre tid. ETH, for eksempel, låses frem til den nye Ethereum-oppgraderingen finner sted.
  • Kryptovaluta er svært volatilt. Store prissvingninger kan føre til både gevinst og tap. Hvis du staker en krypto som går ned i verdi, så vil kanskje ikke belønningen bli så stor som du håpte på.
  • Noen blokkjeder krever at du staker et minimumsbeløp som er ganske stort.
  • Det er aldri gratis å stake kryptovaluta, og du må ofte betale et lite gebyr til plattformen eller kryptobørsen du staker hos.

Hva er risikoen ved å stake kryptovaluta?

Når du staker kryptovaluta må du også godta at midlene dine er låst over en periode. I denne perioden kan du risikere at du havner i en situasjon der du gjerne skulle tatt ut eller solgt kryptovalutaen din. Dette vil ikke være mulig hvis du har forpliktet deg til å stake.

Hos Firi vil vi tilby deg staking uten å låse din krypto. Dette kommer an på hvilken krypto du velger å stake.

Ofte stilte spørsmål om staking

Hvilke kryptovalutaer kan stakes?

Det finnes mange kryptovalutaer som kan stakes. Her er noen av dem:

Ethereum gikk nettopp over til å bli en proof-of-stake-blokkjede, så nå kan man altså stake ETH. Ethereum, som ble lansert i 2015, er verdens nest største kryptovaluta basert på markedsverdi. Ethereum sin tilhørende kryptovaluta kalles ether (ETH).

Cardanos kryptovaluta ADA kan også stakes. Blokkjede-prosjektet Cardano ble grunnlagt for å "skape et mer balansert og bærekraftig økosystem" for kryptovalutaer.

Solana er en desentralisert blokkjede som er programmerbar. Det vil si at man kan bygge smartkontrakter og desentraliserte apper på blokkjeden, noe som gjør Solana til en av Ethereums soleklare utfordrere.

Polkadot sin krypto DOT kan også stakes. Polkadot er bygget som en del av en større visjon om et desentralisert internett. Polkadot ønsker å forene store og unike nettverk, som for eksempel Bitcoin og Ethereum, slik at de kan samarbeide på tvers av blokkjedene

Hvorfor kan ikke alle kryptovalutaer stakes?

Bitcoin, for eksempel, tillater ikke staking. Dette er fordi Bitcoin ikke er en proof-of-stake-blokkjede, som for eksempel Ethereum er. Bitcoin benytter seg av proof-of-work for å verifisere transaksjoner, og har derfor ikke bruk for at deltakere staker krypto.

Hvilken kryptovaluta er best å stake?

Vårt råd er at du selv gjør din egen research, og velger hvilken coin du vil stake ut ifra det. Velg kun prosjekter som du har troa på. Se gjerne på disse tre faktorene når du gjør research:

Kryptovalutaens verdi og stabilitet.

  • På generelt grunnlag er det bra å velge coins som er relativt stabile. Det vil si krypto som har høy markedsverdi, godt rykte og holdes av mange ulike investorer.

Hvor mange coins (kommer til å) finnes?

  • Hvis antallet coins er forhåndsbestemt kan knapphet og økende etterspørsel påvirke kryptovalutaens verdi.

Hvilke bruksområder har prosjektet og kryptovalutaen?

  • Hvis et prosjekt kan vise til ekte use cases og har nytteverdi er det større sannsynlighet for høyere etterspørsel.

Tjener man penger på å stake kryptovaluta?

Ja. Staking er en god måte å bruke kryptovaluta til å tjene passiv inntekt. Hvor mye du kan tjene kommer an på hvor mye du satser og hvor lenge du staker kryptovalutaen.

Her er et svært forenklet eksempel på hvordan dette kan se ut:

Du staker 10 000 kroner i ETH med APY* på 5 prosent.

Det betyr at du årlig vil tjene 500 kroner i belønning. Kanskje også du staker belønningen, noe som betyr at du vil tjene belønning også på belønningen.

*APY betyr annual percentage yield. Vi kan oversette dette med "årlig prosentvis avkastning".

Kan man tape penger på å stake kryptovaluta?

Du kan ikke tape penger på selve stakingen, men det er jo risiko for at krypto du staker, og dermed har låst, faller i verdi. Som ved all annen investering i kryptovaluta, er det derfor risiko for å tape penger når du staker kryptovaluta. Vi anbefaler at du aldri staker kryptovaluta du ikke har råd til å tape.